Nå er det høysesong for fruktfluer, eller bananfluer som de også kalles. De formerer seg ute i løpet av sommeren, men på sensommeren kommer de inn for å jakte etter mat og passende eggleggingssteder. Råtnende frukt er favoritten. Er frukten fersk og uskadet får de ikke lagt egg, for frukten beskyttes av skallet sitt.

Flekkvingefruktflua (Drosophila suzukii) derimot trenger ikke ta slike hensyn. Ikke trenger den snike seg inn på kjøkkenet heller. Med sagtenner på eggleggingsrøret kan den skjære eggene sine inn i bær og frukt som ikke har for hardt fruktkjøtt. Og det er det mye av ute, rett før frukten høstes. Den er særlig glad i bjørnebær og bringebær, mens eple og pære holder den seg unna.

Det sier seg selv at flekkvingefruktflua ikke er særlig populær blant verdens frukt- og bærdyrkere. Eller bærspisere. Tidligere i sommer fikk «The strawberry challenge» oppmerksomhet på sosiale medier. Ei amerikansk jente oppdaget nemlig at det kunne komme ut bittesmå larver om hun la jordbær i saltvann. Dette var ikke fake news, men larvene til flekkvingefruktflua.

Flekkvingefruktflua kommer opprinnelig fra Øst-Asia, men har spredd seg til Europa og Nord-Amerika. Her i Norge sørger vinteren heldigvis for at de ikke blir så mange – foreløpig. Den norske bærsesongen er avsluttet før den har oppformert seg nok til å gjøre skade, enten den nå har kommet hit samme år – i importert frukt som havnet i søppelkassen – eller har klart vinteren. Men det gjenstår å se hva den kan finne på i alle de ville bærene utover høsten. Kanskje noen bør prøve seg på «The crowberry (krekling) challenge»?

Sånn til slutt – kanskje du nå lurer litt: Hvordan i all verden får flua parret seg når hunnen har en sag bak? Det viser seg at hannfluene har utviklet formen på kjønnsorganet sitt til å passe med hunnens sag. Dette er uten tvil ei flue med utstyret i orden!