BZZZZZZZZ er lyden av sommer. Av varme og vindstille kvelder med yrende dyreliv. Og av stikkmygg som leter etter blod. Når lyden forsvinner har myggen landet. Men hvor?

Akkurat i stikkøyeblikket så kjenner du – nettopp – ingenting. For dette er myggen god til: stikke, suge blod og fly av gårde. Helt uten å bli oppdaget. Om vi tar den på fersken blir den kun en rød flekk på huden – godt smadret av klaskerefleksen som slår inn.

Men hvordan klarer stikkmyggen å snike seg unna? For når stikk faktisk er nødvendig, som når vi trenger vaksiner og blodprøver, så KJENNER vi at sprøytene stikker, selv om leger og helsepersonell gjør det de kan for å avlede oppmerksomheten.

Det er på tide å ta en titt på myggens stikke-taktikk. Med sylskarpe, små «tenner» sager den seg først igjennom huden. Vel inne skyver den så inn et «blodsugerør». Altså, en to-trinns manøver. Og trikset med saginga er at «sagbladet» til myggen treffer nervene i huden på færre punkter enn det en glatt sprøytespiss gjør. Og derfor gjør det mindre vondt for oss. I 2011 lagde japanske forskere en syltynn nål basert på mygg-sugesnabelens prinsipper; først saging – så blodsuging. Og denne sage-nåla gikk faktisk dobbelt så lett igjennom huden som en vanlig, glatt sprøytenål. Snedig!

I dag er stikkmyggens stikke-triks brukt i apparater som måler blodsukker. Syltynne nåler som kommer seg raskt og relativt smertefritt gjennom huden. Og hvem vet om ikke myggen kan lære oss enda mer. Bruk av smarte løsninger fra ulike organismer kalles for bioherming, eller biomemetikk, og er et fagfelt i sterk vekst. Skattekista med løsninger er nesten utømmelig. Og stikke-mygg trikset er bare et enkelt eksempel.

Kilder: Izumi H, Suzuki M, Aoyagi S, Kanzaki T. 2011. Realistic imitation of mosquito’s proboscis: Electrochemically etched sharp and jagged needles and the cooperative inserting motion. Sensor Actuat A:Phys. 100(1): 115-123