Tistelsommerfuglen er en vanlig sommergjest i Norge. Den har et vingespenn på mellom fem og seks cm. (Foto: Shutterstock)
Tistelsommerfuglen er en vanlig sommergjest i Norge. Den har et vingespenn på mellom fem og seks cm. (Foto: Shutterstock)

Tistelsommerfugl – insektenes globetrotter

Sommeren 2019 tilhørte tistelsommerfuglen. Denne vakre globetrotteren som finnes i alle verdensdeler med unntak av Sør-Amerika og Antarktis, kom i store flokker til Norge i juni. På sensommeren dukket de opp igjen, dog i litt mindre antall. Denne gangen med perfekte vinger og enda klarere farger. Det var barna til forsommerens immigranter, som selv døde ut en gang i løpet av sommeren.

Publisert

Tistelsommerfuglen er en trekksommergul. Og den er ikke alene. Monarken, med årlige vandringer mellom Mexico og Nord-Amerika, er den mest kjente.

I Norge er admiral, tistelsommerfugl, dagsvermer og gammafly vanlige sommergjester.

Akkurat som trekkfuglene tilbakelegger trekksommerfugelene lange distanser for å utnytte midlertidige matfat. Men trekksommerfuglene har en ekstra utfordring: voksenlivet varer sjelden lenger enn en måned.

Skal de fly over store strekninger må de derfor satse på at besteforeldre, foreldre og barn flyr en strekning hver. Dette gjør det også vanskelig for oss å følge trekkrutene.

For mens fuglene ringmerkes i Norge og blir funnet igjen i Afrika, må sommerfuglene spores over flere generasjoner.

Vi snakker om slektshistorie som kan spenne fra barn til tipp-tipp-tipp-oldeforeldre på et år.

Dagsvermeren er en trekksommerfugl som kommer til Norge på sommeren. (Foto: Shutterstock)
Dagsvermeren er en trekksommerfugl som kommer til Norge på sommeren. (Foto: Shutterstock)

Hvor flyr tistelsommerfuglene?

Tistelsommerfuglen er en globetrotter. Og det finnes flere årlige flygeruter, på ulike kontinenter. Men la oss ta en titt på den ruta som er mest sannsynlig for våre sommergjester. Denne starter i slutten av regntiden på de frodige afrikanske savannene sør for Sahara. Her holder sommerfuglene til fra desember til februar.

De første sommerfuglene kan dukke opp rundt Middelhavet i februar. Ved å analysere et stoff (stabile hydrogenisotoper) fra vingene til disse tidlige immigrantene konkluderte forskerne med at over halvparten (60%) hadde tilbrakt vinteren i områder sør for Sahara. De hadde rett og slett fløyet direkte derfra til Sør-Spania. Sommerfugler som ankom senere hadde Nord-Afrika som sitt oppvekstområde. Kanskje hadde det gått igjennom en ekstra generasjon på veien mot Europa? Forskerne mente i hvert fall at de fleste sommerfuglene som nådde Syd-Europa, eller deres foreldre, faktisk hadde tilbrakt vinteren i tropisk Afrika.

Nord, nord og lenger nord…

Når tistelsommerfuglen migrerer fra februar til juni flyr de nordover. Noen flyr også litt for langt og lander på Svalbard. Det er den sikre død. Heldigvis er ikke tistelsommerfuglen kresen. Når de finner et sted med greit klima er det som regel flere muligheter. Ulike tistler er foretrukket, men de kan også ta til takke med brennesle om det kniper.

Tistelsommerfuglens larver spiser blader av ulike tistelarter. (Foto: Shutterstock)
Tistelsommerfuglens larver spiser blader av ulike tistelarter. (Foto: Shutterstock)

I 2009 skjedde det, akkurat som i sommer, en massevandring av tistelsommerfugler nordover i Europa. Observasjoner og bilder basert på radar fortalte følgende historie det året: Etterkommerne etter den største bølgen av immigranter til landene rundt Middelhavet klekket fra midten av mai. Store flokker av sommerfugler dukket opp kort tid senere i Sentral-Europa. En annen stor bølge ankom Nord-Europa i slutten av juni. Noen få sommerfugler tyvstarta og dukket opp her allerede tredje uka i mai.

Syd, syd og lenger syd

Tistelsommerfuglen flyr sørover fra september til november. Kanskje tar de som har vokst opp hos oss en ekstra stopp i Syd-Europa. Mange av de europeiske sommerfuglene tar i hvert fall en stans nord i Afrika. Ved å analysere stoffer i vingene til savannens sommerfugler, fant imidlertid forskerne ut at flere tistelsommerfugler faktisk hadde krysset både Middelhavet og Sahara i ett strekk på returen. Så her er det utvilsomt mange alternative flygeruter.

En larve av tistelsommerfugl midt i matfatet. (Foto: Shutterstock)
En larve av tistelsommerfugl midt i matfatet. (Foto: Shutterstock)

Hvor mange generasjoner har tistelsommerfuglen i året?

Dette er ikke et enkelt spørsmål. Noen sommerfugler krysser både Sahara og Middelhavet i én etappe enten de er på vei sydover eller nordover. Noen gjennomgår en ekstra generasjon i Nord-Afrika på vei mot Europa og noen legger inn en eller to stopp i Europa før de når oss lengst nord. Tiden på savannene inkluderer sannsynligvis en, og muligens to, generasjoner.

Sommerfuglene kan få store ungeflokker med søstre og brødre som nærmer seg voksne før småsøsknene blir født. Og barndommens lykkelige dager forlenges ved kjølige temperaturer. I tillegg til flere ulike flygeruter gjør denne variasjonen det spesielt vanskelig å telle generasjoner. Seks til syv generasjoner i året er kanskje det beste tipset, men muligens kan de klare så mange som ti. Hva som er mest vanlig vet vi rett og slett ikke.

Tistelsommerfugl på vei ut av puppen. Mon tro hvor mange forfedre den har hatt siste året? (Foto: Shutterstock)
Tistelsommerfugl på vei ut av puppen. Mon tro hvor mange forfedre den har hatt siste året? (Foto: Shutterstock)

Hvorfor ble det så mange sommerfugler nettopp i 2019?

Sannsynligvis startet dette med spesielt gode forhold i Afrika. Hver sommerfuglmor kan få omkring 500 barn. Dersom alle vokser opp blir det raskt folksomt. Sommerfuglene benytter seg av nordgående vinder på sin ferd. De kan fly noen få titalls meter over bakken eller stige til høyder på godt over 1000 meter. Det gir mange muligheter, men vinder må de ha. Og gunstige nordgående vinder er sannsynligvis viktig for antallet sommerfugler som når oss.

En flokk med tistelsommerfugler tar seg en rast på hestemøkk i Polen. (Foto: Shutterstock)
En flokk med tistelsommerfugler tar seg en rast på hestemøkk i Polen. (Foto: Shutterstock)

Sommerfuglen som stikker av fra alt

Tistelsommerfuglene forlater områdene de besøker i god tid før forholdene blir uutholdelige. De stikker av fra kulde, tørke, stusselige matkilder og ikke minst parasittveps som spiser opp sommerfuglene innenifra. Vi kan kort og godt si at tistelsommerfuglen stikker av istedenfor å «stå i det». Og det lønner seg tydeligvis, for sommerfuglene finnes over store deler av kloden. Og, bare så det er sagt, monarken er nå slått ned i støvlene av tistelsommerfuglens vandringer. Vi snakker om avstander på opptil 15 000 km i året! Yttergrensene strekker seg sannsynligvis fra det kenyanske høylandet ved ekvator til Nord-Norge. Og én enkelt generasjons etappe kan være på over 4000 kilometer. Våre sommergjester har derfor litt av en historie bak seg der de dukker opp i hagene våre med tipp-oldeforeldre, oldeforeldre eller besteforeldre som har spist seg mette på den afrikanske savannen.

Kilder:

Menchetti M, Guéguen M & Talavera G (2019) Spatio-temporal ecological niche modelling of multigenerational insect migrations. doi:doi:10.1098/rspb.2019.1583.

Stefanescu C et al. (2013) Multi-generational long-distance migration of insects: studying the painted lady butterfly in the Western Palaearctic. doi:10.1111/j.1600-0587.2012.07738.x.

Stefanescu C, Soto DX, Talavera G, Vila R & Hobson KA (2016) Long-distance autumn migration across the Sahara by painted lady butterflies: exploiting resource pulses in the tropical savannah. doi:10.1098/rsbl.2016.0561.

Suchan T, Talavera G, Sáez L, Ronikier M & Vila R (2019) Pollen metabarcoding as a tool for tracking long-distance insect migrations. doi:10.1111/1755-0998.12948.

Talavera G, Bataille C, Benyamini D, Gascoigne-Pees M & Vila R (2018) Round-trip across the Sahara: Afrotropical Painted Lady butterflies recolonize the Mediterranean in early spring. doi:10.1098/rsbl.2018.0274.

Talavera G & Vila R (2017). Discovery of mass migration and breeding of the painted lady butterfly Vanessa cardui in the Sub-Sahara: the Europe–Africa migration revisited. doi:10.1111/bij.12873.