Når du hører ordet insekter, tenker du kanskje på dem som svært ulike oss mennesker. De er mindre enn oss, flere enn oss og ser svært annerledes ut. Og de har et helt annen livsløp. Vi får få barn som vi har kontakt med mesteparten av livet, men insekter flest legger mange egg og passer lite på dem. Det finnes derimot mange spennende unntak fra dette livsmønsteret og ett av dem finner vi hos tsetsefluen.

Tsetsefluer lever i tropiske strøk og kan spre den dødelige sykdommen trypanosomiasis, populært kalt sovesyke. Tsetsefluer er blodsugere og kan bite mennesker og dyr. Når den suger blod overfører den samtidig sovesykeparasitten.

I motsetning til insekter flest fostrer tsetsehunnene bare opp ett barn av gangen. Eggene klekker og utvikler seg inni moren og larven fødes ikke før den er ferdig utvokst. Da graver den seg ned i bakken og gjør seg klar til å bli en voksen flue.

Utviklingen av et individ, det vil si fra egg til puppeklar larve, tar litt over en uke. Dette er svært raskt til insekter å være. Larven blir matet med et sekret fra rør inne i moren, som faktisk kan minne om melk. Sekretet består i all hovedsak av proteiner og fett, altså noe av det samme som vanlig melk består av. Melken lages fra blodet som fluen suger i seg, og sørger for at larven vokser raskt og trygt inne i moren. Den næringsfylte bloddietten gjør det mulig for tsetseflua å fostre opp larvene sine på denne spesielle måten.

Fôring av tsetsefluelarver inne i fluemamma kan minne om hvordan et foster fôres inni pattedyr. Prosessen har også fått navnet falsk placenta, og finnes kun hos noen få blodsugende fluer. Den viktigste fordelen med å gjøre unna barnelivet på denne måten er sannsynligvis at barna blir mindre eksponert for parasitter og sykdommer. Det er i hvert fall en usedvanlig høy overlevelsesrate blant disse fluebarna.

Til tross for den lave fødselsraten er det åpenbart at larveutvikling inni moren fungerer svært bra for tsetsefluene. De er utbredt over store deler av Afrika, og er jo, som tidligere nevnt, et stort problem som bærer av sykdommer. Ved å passe ekstra godt på noen få barn kan den sørge for at flesteparten blir voksne og viderefører slekten. Godt det ikke er vi som skal føde ferdig utviklede tenåringer som bare stikker av. Den strategien kan tsetsefluen godt ha for seg selv.

Referanser:

Joshua B Benoit mfl: Adenotrophic Viviparity in Tsetse Flies: Potential for Population Control and as an Insect Model for Lactation, Annual Review of Entomology, 2015. doi: 10.1146/annurev-ento-010814-020834

Richard Wall og P.A. Langeley: The mating behaviour of tsetse flies (Glossina): a review. Physiological Entomology, 1993. https://doi.org/10.1111/j.1365-3032.1993.tb00470.x Sammendrag