De fleste bedrifter har en eller flere sjefer. De har ansvaret for bedriftens suksess, og skal i den ideelle verden sørge for at alle yter sitt beste.

Selve motoren i bedriften befinner seg derimot nederst i hierarkiet, og når avstanden til toppen blir lang kan dette føre til mange utfordringer.

På tundraen er store mengder med karbon lagret i jorda som delvis nedbrutt plantemateriale. Sopp og bakterier spiser på denne næringen, spretthalene spiser på soppen og edderkopper spiser igjen på spretthalene. Helt på toppen troner ulveedderkoppene, som veksler mellom å spise spretthaler og andre edderkopper.

I denne «tundrabedriften» er soppen nederst i hierarkiet og styres av første mellomledernivå (spretthalene) som igjen styres av ulveedderkoppene som er de ubestridte topplederne. I tillegg finnes det noen edderkopper som danner et slags ekstra ledertrinn, midt imellom spretthalene og ulveedderkoppene.

Men hvor mye klarer egentlig topplederne i denne bedriften å styre?

Akkurat dette har Amanda Koltz og hennes kollegaer undersøkt på tundraen i Alaska. De sjekket hva edderkoppene (toppsjefene) betyr for hvordan arbeiderne (sopp) klarer oppgaven med å resirkulere næring og bryte ned det lagrede karbonet. Og, siden verden er i endring, ville de se på hvordan denne oppgaven ble utført om jorda ble varmere. Altså, hvordan vil toppsjefene styre tundrabedriften i et endret fremtidig klima.

Svaret overrasket – edderkoppene var virkelig betydningsfulle sjefer. De hadde en sterk kontroll på mellomlederne til vanlig, men når temperaturen økte og edderkoppene var i høyt antall (som forventet i en endret verden), slappet de av på kontrollen. Det medførte at det ble flere spretthaler som igjen reduserte mengden sopp. Og med mindre sopp, ble det tregere nedbrytning og mindre CO2 til atmosfæren. Måten edderkopp-sjefene bestemte dette på var sannsynligvis ved å endre dietten fra spretthaler til andre edderkopper.

«Tundrabedriften» har ingen overordnede mål. Her lever alle for seg selv og sine etterkommere. Men for oss mennesker er det viktig hvor mye CO2 denne bedriften faktisk produserer. Vi slipper jo ut så masse av denne gassen at det påvirker temperaturen på kloden. Med den store mengden karbon som finnes lagret i tundraen, er det derfor forventet et økt utslipp av CO2 når kloden varmes opp. Så, selv om ledelseskulturen i tundrabedriften er tuftet på fryktkultur fremfor godt samarbeid, er det i hvert fall betryggende at tundraens sjefer jobber i vår retning: de styrer faktisk bedriften mot et lavere utslipp enn vi ellers kunne forvente i en varmere verden.

Kilde: https://www.pnas.org/content/115/32/E7541