Marihøne som vokter over en parasittveps inni kokongen sin.
Marihøne som vokter over en parasittveps inni kokongen sin.

Verdens dårligst betalte barnevakt

Publisert

Det finnes mange eksempler på at insekter utnytter hverandre grovt: Hunn-knelere spiser partneren sin etter parring, gjøkhumler infiltrerer humlebol for så å drepe dronningen og fortære hennes små barn, og hann-veggedyr befrukter partneren sin ved å spidde kjønnsorganet sitt rett inn i magen hennes. Parasittvepsen Dinocampus coccinellae, som er utbredt over hele verden, er enda mer kreativ: Den manipulerer marihøner til å sitte barnevakt!

Yngelpleie er ikke så vanlig hos insekter. Det er sjelden at de orker å passe på sine egne unger, langt mindre unger av en helt annen art enn dem selv. Men det finnes altså marihøner som passer på ungene til en parasittveps. Det må bemerkes at denne barnepassingen ikke er en godhjertet handling marihøna gjør av egen fri vilje, for den blir gjort med tvang, og ikke minst involverer den en betydelig dødsrisiko for marihøna.

Det hele starter med at mammavepsen finner en marihøne å legge egg inni, slik som parasittvepser gjør stadig vekk. Etter omtrent 20 dager kommer en vepselarve krypende ut av marihønas bakkropp. De fleste parasittvepser dreper verten sin i det de spiser seg ut av dem, men det gjør ikke Dinocampus coccinellae. Denne larven er nemlig smart nok til å holde seg unna marihønas viktigste organer, så marihøna dør ikke. Den blir faktisk fullstendig paralysert i stedet! Vepselarven benytter anledningen til å spinne fast en kokong mellom marihønas seks bein og legger seg godt til rette i denne. Her skal den ligge og forvandle seg til en voksen veps.

Marihøna fremviser en merkelig adferd som barnevakt. Den skjelver og beveger seg lite. Likevel kan den forsvare seg, og rykker til hvis den blir angrepet eller forstyrret på andre måter. Forskere mistenker at et virus er skyld i denne oppførselen. Det kan tenkes at mammavepsen sprøyter viruset inn i marihøna sammen med egget, men at det ikke angriper hjernen før larven kryper ut av marihøna. Fra dette øyeblikket blir marihøna forvandlet til en slags marionett som vokter over den lille vepselarven for alt det er verdt. Kanskje velger vepsen akkurat marihøner til dette formålet fordi de er godt beskyttet mot rovdyr. Marihønas sterke farger fungerer nemlig som et faresignal som forteller rovdyr at de er giftige og at det derfor ikke er lurt å spise dem.

Etter en uke kommer en voksen parasittveps ut av kokongen og kan omsider forlate barnevakten sin. Det er viktig at marihøna ikke dør før vepsen er ute av kokongen, for en død marihøne er en dårlig barnevakt. Eksperimenter viser at larver med døde barnevakter oftere blir spist av rovdyr enn larver med levende barnevakter. Like ille går det med de som ikke har en barnevakt i det hele tatt.

Tre fjerdedeler av marihønene stryker med etter barnepassingen. De få som slipper unna med livet i behold er nok ganske så traumatiserte etterpå, men noen av dem klarer å spise og reprodusere som normalt. Så til tross for at den stakkars marihøna må passe på mammavepsens smårolling, er det en sjanse for at den overlever og blir seg selv igjen etterpå, noe som er mer enn man kan si for de aller fleste andre ofre for parasittveps.

Kilder

Dheilly, N. M. et al. (2015): “Who is the puppet master? Replication of a parasitic wasp-associated virus correlates with host behaviour manipulation”. Proc. R. Soc. B 282: 20142773.

Link: https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rspb.2014.2773

Maure, F., Brodeur, J., Ponlet, N., Doyon, J., Firlej, A., Elguero, E. og Thomas, F. (2011): “The cost of a bodyguard”. Biology letters, 7 (6): 843-846

Link: https://royalsocietypublishing.org/doi/pdf/10.1098/rsbl.2011.0415

Maure, F., Doyon, J., Thomas, F. og Brodeur, J. (2014): “Host behaviour manipulation as an evolutionary route towards attenuation of parasitoid virulence”. Journal of Evolutionary Biology, 27 (12): 2871-2875

Link: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/jeb.12530