Vi breier oss, vi mennesker. Vi har endret tre fjerdedeler av klodens landareal – til åker, beiteland og bebyggelse. Der det fantes våtmark, er den stort sett borte, ødelagt. Bare en sjettedel av den er tilbake.

Alt dette endrete arealet har vi fylt med oss selv og våre husdyr. Det er mange av oss, og enda flere av husdyra våre.

Derfor er det slik at 96 prosent av vekta til landlevende pattedyr utgjøres av oss, kyr, griser, kyllinger og andre husdyr – bare usle fire prosent utgjøres av ville dyr. Eller, for å ta et annet eksempel: Bare vårt fjørfe veier tre ganger mer enn alle verdens ville fugler.

Vi breier oss noe innmari, med andre ord. Det er dette Naturpanelet (IPBES) sin rapport om biomangfold og økosystemtjenester, lagt fram i begynnelsen av mai i år, handler om.

Konsekvensen av vår arealbruk er at alle de andre artene på kloden har måttet finne seg i å bli skubbet lenger og lenger ut mot stupet. Alle de 8 millionene andre, ville artene. Fordi vi har ødelagt leveområdene deres, rett og slett. Tatt fra dem boligen. Kastet dem på dør og jevnet huset deres med jorden. Derfor mener naturpanelet at en million arter nå er truet av utryddelse.

De fleste av denne millionen, og de øvrige 8 millionene andre artene, er tause og nesten usynlige. De lever sine liv skjult for oss. Fordi de er små og lever på steder vi ikke ferdes: Nede i jordas lumre mørke. Gjemt mellom fibrene i dødt trevirke. Svømmende i salt vann i havene våre.

Størstedelen av jordas livsviktige mangfold har ikke myk pels eller brune sørgmodige øyne med lange vipper. Nei, mesteparten av mangfoldet på kloden er arter uten knokler, bein og brusk. Det er sopp og snegl, rauåte og edderkopper. Og insekter. Mengder av insekter. Naturpanelet anslår at tre av fire arter på kloden er et insekt.

Det er dette mangfoldet av små, slimete, skalldekte, mangebeinte, makaløse organismer du kan takke for at du lever. De har stilt på jobb siden lenge før det første mennesket reiste seg på to, og vi har tatt deres gratistjenester for gitt. Nå, sier Naturpanelet, er intensiv arealbruk, overhøsting, klimaendringer, forurensing og introduserte arter i ferd med å endre dette. Det betyr at det blir vanskeligere, for ikke å si umulig, å sikre nok mat, rent vann og god helse til alle, om vi ikke snur.

For endringene vi har påført kloden de siste 50 årene er uten sidestykke. Hvis du tenker deg et eple, kan du merke deg at i forhold til eplets størrelse er epleskallet tykkere enn sjiktet med levende liv på planeten. Det er ikke mer enn et par mil i høydeforskjell fra Marianergropens bekmørke dyp til den snøkledte toppen av Mount Everest. Hele vår sivilisasjon – fra pyramidene i Egypt og den kinesiske mur til vaffeljern, iphone og månelandingsfartøy – er 100% avhengig av dette tynne sjiktet med rom for liv.

Vi kan tenke på verden som en vevet hengekøye. Alle klodens arter og deres levesteder er en del av veven, og i sum skaper de hengekøya. I den hengekøya ligger vi mennesker. Hele vår sivilisasjon holdes oppe av naturen og de ressurser, goder og tjenester som den gir oss.

Når vi, som Naturpanel-rapporten beskriver, reduserer bestander og utrydder arter, er det som om vi trekker tråder ut av veven i hengekøya vår. Noen små hull og løse tråder her og der kan gå. Men nå er vi i ferd med å trekke så mange tråder ut av naturens vev at hengekøya som vi hviler i er i ferd med å rakne. Og som rapporten peker på: Da rakner også vår velferd og våre liv slik vi kjenner dem.

Det er derfor vi må kreve politisk handling nå. For dette er ikke smalt og sært. Det handler om vårt livsgrunnlag. Et rikt og intakt artsmangfold gjør dessuten naturen mer robust, og bedre i stand til å møte framtidige endringer – som klimaendringene vi vet kommer.

Vi voksne, alle vi som bor i dette ørtynne epleskallet som vi kaller vårt hjem, kan ikke sitte på hendene våre lenger. Vi kan ikke se på at klimaungdommen, med vårens Fritt Ord-prisvinnere Natur og Ungdom og Gretha Thunberg, kjemper denne kampen alene.

Vi må kreve at politikerne tar kunnskapen fra Naturpanelet og Klimapanelet på alvor. At politikerne omsetter festtaler og vakre, men vage formuleringer til handling, og det brennkvikt. For, som det står når du stenger ned dataspillet: «Everything not saved, will be lost».

Teksten har tidligere vært publisert i Klassekampen.