Hei igjen. Ja, det var jeg som i nesten ti år hadde ukentlige blogginnlegg her på forskning.no, med veeeldig lange kommentarfelt. Det er en stund siden. Men i anledning av at den nye IPCC-rapporten kom denne uken fra FNs klimapanel, så syntes jeg det var på tide å ta en ekstrarunde her på forskning.no.

Mye har endret seg rundt om i verden i løpet av de to siste årene:

• Kommentarfeltene på bloggen er stengt
• Pandemi har erstattet global oppvarming som den store trusselen
• Folk flest har gjenoppdaget forskningens betydning, gjennom den raske og målrettede utviklingen av koronavaksiner
• Meteoren som eksploderte mellom Hønefoss og Drammen, har gitt oss en ny påminnelse om den langsiktige trusselen fra nærgående asteroider
• SpaceX har revolusjonert oppskytningsindustrien
• De første romturistfartøyene har gjennomført vellykkete turer opp og ned

Men noe er ved det samme:

• Einsteins generelle relativitetsteori holder fortsatt mål når astronomene studerer sorte hull
• Vi må fortsatt postulere nesten 96 % som mørk materie og mørk energi for å kunne forklare det vi observerer av vanlig materie
• Grønlandsisen smelter sakte ned og havnivået stiger

Vi har nylig lagt bak oss en ganske sterk La Niña i Stillehavet, og dette har holdt global temperatur nede det siste året. Globale varmerekorder settes som kjent i etterkant av El Niño. I skrivende stund er det ikke noe som tyder på en snarlig El Niño i Stillehavet, så den globale varmerekorden fra 2016 overlever nok 2021 og 2022 også (der kom det første tipset mitt).

Men tilbake til IPCC6. Jeg var mest spent på estimatet for den transiente klimafølsomheten (TCR). Gjennom mange år med blogging her, fastholdt jeg en TCR-verdi på 1,3 - 1,4 grader. Sommeren 2020 kom så den monumentale artikkelen «An Assessment of Earth's Climate Sensitivity Using Multiple Lines of Evidence » av Sherwood og medforfattere i 2020, med et estimat på hele 1,8 grader for den transiente klimaresponsen. IPCC6 har landet på samme verdi. Offisielle beste estimater fra IPCC er nå TCR = 1,8 grader, og ca. 3 grader for klimafølsomheten (ECS).

Det angis tre årsaker i den nye IPCC-rapporten for at beste estimat for TCR nå ligger høyere enn i mange forskningsartikler fra den tiden jeg blogget:

• De klassiske måleseriene for global temperatur, har underestimert den faktiske globale oppvarmingen
• En ny verdi for det nedkjølende aerosol-pådrivet
• En økt verdi for strålingspådrivet ved doblet CO2-nivå

Jo høyere TCR, jo større sannsynlighet for at vi passerer både 1,5 og 2 grader global oppvarming for en gitt klimapolicy. Og på dette punktet synes jeg IPCC6 er både konsekvent og prisverdig ærlig: Global temperatur kommer til å passere 1,5 grad over før-industrielt nivå – for alle utslippsscenarier man har regnet på.

Tross heftig teknologiutvikling og tiltak for reduksjon av utslipp i mange land, så er det grunn til å tro at global temperatur vil klatre opp til 2 grader over førindustrielt nivå (der kom det andre tipset mitt). Dette vil gjenspeile taket i Paris-avtalen, og da vil temperaturøkningen være fordelt slik, i følge IPCC6:

Enda mer interessant er kanskje endringene i nedbør, som vil bli slik:

Så – når kommer verden til å få se en ny rekord for global temperatur? Jeg tror at rekorden vil komme neste gang vi får et El Niño-år, altså i 2023 eller i 2024 (der kom det tredje tipset mitt).

Når det gjelder satellittene, så bygges og skytes det opp stadig flere instrumenter i verdensrommet for å videreføre viktige måleserier, og studere prosessene som utfolder seg på sola, i atmosfæren, i havet, på landjorda og i kryosfæren. Og så får vi håpe at vi slipper å måtte sende store solskjermer ut i rommet for å redusere solinnstrålingen mot kloden vår. Problemet med menneskeskapt global oppvarming bør nok løses her nede.