Det ble ny rekord for global temperatur i 2023. (Bilde: JMA).
Det ble ny rekord for global temperatur i 2023. (Bilde: JMA).

2023 knuste varmerekorden - hvor går 2024?

Det ble en solid rekordforbedring, men den kom ett år for tidlig. Hmmm ...

Hei igjen. Året 2023 har stormet i mål, med en rekke rekorder på global skala. La oss først kort nevne noe av det satellittene har registrert:

  • Global temperatur var rekordvarm gjennom hele andre halvår, og satte en klar ny årsrekord både ved overflaten og i nedre troposfære.
  • Sjøisdekket var, globalt sett, svært lavt i store deler av året. Nå ved nyttår har sjøis-kurven klatret til et noe mer «normalt» nivå.
  • Globalt havnivå nådde nye høyder i 2023.
  • Grønlands iskappe fortsatte å krympe i 2023, mens iskappen på Antarktis er mer robust, og har ikke har tapt noe masse de siste fire årene.

Da jeg i mars-bloggen i fjor skrev at nå kommer det vel en El Niño, så skrev jeg på gammel vane at dermed vil 2024 bli det nye rekordåret for global temperatur. Men så viste det seg altså at 2023 - som startet med La Niña - leverte en utrolig sterk høstsesong, og stormet i mål med en solid ny rekord. Så nå er spørsmålet: Vil 2024 klare å toppe dette?

For å kunne svare på det, så må vi prøve å forstå hvorfor 2023 ble så varmt globalt. Vitenskapelig publikasjoner om dette behøver selvsagt noe tid på å skrives, fagfelle-vurderes og publiseres. Så i mellomtiden får vi spekulere litt selv ...

2023 satte ny varmerekord for satellittmålt global temperatur i nedre troposfære. (Bilde: Fra Roy Spencers blogg).
2023 satte ny varmerekord for satellittmålt global temperatur i nedre troposfære. (Bilde: Fra Roy Spencers blogg).

I tillegg til den antropogene økningen i klimagasser og en begynnende E Niño, så er det trolig fire andre effekter som har bidratt til global temperaturøkning i 2023:

Stratosfærisk vanndamp etter det undersjøiske Hunga-Tonga-utbruddet tidlig i 2022. Varmeeffekten av vanndampen der oppe ble det første året «nullet ut» av svovelaerosolene fra samme utbrudd, men kan ha bidratt positivt i 2023. I så fall må vi forvente at denne effekten vil vedvare et stykke inn i 2024 også, men den skal avta etter hvert.

Sjøisens utbredelse var rekordlav i store deler av 2023. Åpent vann som tidligere har vært isdekket ved samme årstid, vil gi et positivt bidrag til overflatetemperaturen. Som nevnt starter 2024 ut mer normalt når det gjelder sjøisen, så denne faktoren skal trekke global temperatur 2024 litt ned i forhold til 2023.

Sjøisens utbredelse globalt var rekordlav gjennom flere måneder av 2023. (Bilde: EUMETSAT OSI SAF).
Sjøisens utbredelse globalt var rekordlav gjennom flere måneder av 2023. (Bilde: EUMETSAT OSI SAF).

Skipsfarten har innført strengere regler for svovelinnholdet i drivstoffet, og dette regelverket trådte i kraft for fullt fra forrige årsskifte. En konsekvens av dette skal være mindre skydannelse fra skipene. Denne oppvarmingseffekten har kommet for å bli, og vil derfor ikke tilsi noen forskjell mellom 2023 og 2024 når det gjelder global temperatur.

Mindre ørkensand enn vanlig har blåst ut over havet i 2023, ifølge noen rapporter. Dette vil i så fall ha bidratt til mer solinnstråling, og dermed høyere global temperatur i 2023. Fenomenet vil neppe gjenta seg i 2024.

Det synes derfor rimelig å anta at 2024 vil få mindre drahjelp enn 2023 fra både sjøisen, ørkensanden og vanndampen i stratosfæren.

Det var rekordvarmt i havoverflaten gjennom store deler av 2023 (tykk svart kurve). (Bilde: Climate Reanalyzer / Univ. of Maine).
Det var rekordvarmt i havoverflaten gjennom store deler av 2023 (tykk svart kurve). (Bilde: Climate Reanalyzer / Univ. of Maine).

Hva er det så som tilsier at 2024 skal bli varmere enn 2023? Først og fremst at El Niño har sin topp nå rundt nyttår, og vanligvis løfter global temperatur mer i avslutningsåret (2024) enn i startåret (2023). I tillegg kommer selvsagt at det samlete pådrivet fra klimagasser som CO2, metan og lystgass kommer til å ligge litt høyere i 2024 enn i 2023, men temperatureffekten her skal være ganske liten fra ett år til det neste, sammenliknet med ENSO-variasjonene.

Så der er vi – tre effekter trekker nedover, en effekt (skipsfarten) ligger stabilt, og to effekter (ENSO, klimagasser) trekker opp. Hva vil vi da få se i 2024? Jo, 2024 kommer nok til å opparbeide seg et stort forsprang på 2023 gjennom årets fire-fem første måneder, men deretter kommer nok 2023 til å begynne å gnage seg innpå.

I denne sammenheng er det også verdt å tenke på 2024 mot det forrige store El Niño-året, 2016. Årets El Niño er noe svakere enn den vi hadde i 2016 (ca. 2,0 mot 2,6 på ONI-skalaen), men det skal vel sånn cirka oppveies av åtte år med utslipp av klimagasser.

Konklusjon: 

Jeg tror 2023 og 2024 kommer til å ende temmelig likt på den globale temperaturtoppen. 2024 kommer til å lede lenge, men kan «sprekke» på slutten dersom det kommer en overgang til La Niña. Den kombinerte 2-års toppen 2023 og 2024 kommer uansett til å havne i historiebøkene.

Iskappen på Grønland krympet også i 2023, mens iskappen i Antarktis har hentet seg noe inn de siste årene. (Bilde: NASA).
Iskappen på Grønland krympet også i 2023, mens iskappen i Antarktis har hentet seg noe inn de siste årene. (Bilde: NASA).

Invitasjon:

Dersom noen av leserne ønsker å komme med alternative tips om global temperatur i 2024 vs. 2023, så send gjerne inn tips og begrunnelse til denne epost-adressen min: romsjef@gmail.com. Vennligst ikke bruk jobb-eposten min. Jeg kan viderebringe noen interessante leser-tips for 2024 i den neste bloggposten her.

Powered by Labrador CMS