Jo flere fødsler, dess lavere risiko for livmorkreft.(Foto: Natalia Deriabina / Shutterstock / NTB)
Fødsler forebygger livmorkreft
Kreft i livmoren er en av de vanligste kreftformene for kvinner. Men risikoen synker for hvert svangerskap, viser norsk forskning.
IngridSpildejournalist
De fleste har hørt om livmorhalskreft. Det er denne kreftformen legene leter etter i de rutinemessige celleprøvene som alle kvinner bør ta.
Men livmorkreft, altså kreft i slimhinnen eller muskulaturen i selve livmoren, er faktisk mye vanligere. Det finnes ingen rutinetest for denne kreftformen. Men den oppdages ofte tidlig fordi den fører til blødninger fra skjeden.
Rundt 800 kvinner får årlig diagnosen livmorkreft i Norge. Dette gjør denne kreftformen til den femte hyppigste kreftformen som rammer kvinner.
Men alle kvinner har ikke like stor risiko for å utvikle livmorkreft. Det er flere risikofaktorer som øker faren for slik kreft. En norsk studie har nå undersøkt noen av risikofaktorene ved kreft livmorslimhinnen – den vanligste formen for livmorkreft.
Den største, kjente risikofaktoren for livmorkreft er høy BMI. Men den er slett ikke den eneste.
Tidligere forskning har vist at risikoen for livmorkreft øker hos kvinner som tidlig fikk menstruasjon og hos de som kommer sent i overgangsalderen. De som har brukt p-piller i mange år, har derimot lavere risiko.
Det ser altså ut til at sjansen for å få denne typen kreft øker med den samlede tida du har eggløsninger og kan få barn.
Men hva med det å faktisk få barn?
Sammenheng med barnefødsler
– Observasjonsstudier med store datasett har vist at det er en sammenheng mellom antall fødsler og risikoen for livmorkreft, sier Gunn-Helen Øiseth Moen, forsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.
Jo flere fødsler du har vært igjennom, jo lavere blir risikoen.
– Men vi vet ikke om det er en årsakssammenheng.
Det er altså ikke klart om det er fødslene som påvirker risikoen, eller om det er andre faktorer ved disse kvinnene som beskyttet mot kreft.
Det er dette Moen og hennes kollegaer nå har undersøkt.
Lavere risiko for hver fødsel
Forskerne brukte en forskningsmetode som kalles mendelsk randomisering. Den bruker variasjoner i genene våre til å finne ut hva som fører til hva. Du kan lese mer om denne metoden i faktaboksen.
Mendelsk randomisering
Mendelsk randomisering er en metode for å undersøke hva som fører til hva. For eksempel om noe i livsstilen, som det å drikke mye alkohol, fører til en sykdom, som kreft eller hjertesykdom.
Eksperimenter med mennesker er ofte umulig
Den aller beste måten å undersøke dette, ville være å gjøre en såkalt placebokontrollert, randomisert studie. Der ville forskerne ha to tilfeldig inndelte grupper av forsøkspersoner, hvor den ene gruppa skulle drikke alkohol, mens den andre skulle la være. Disse gruppene måtte følges over flere tiår. Hvis deltagerne i alkoholgruppa fikk mer kreft, kan forskerne konkludere med at alkohol er årsak til kreft. Av etiske og praktiske grunner er slike studier ofte umulig å gjennomføre med mennesker.
Mendelsk randomisering blir som et eksperiment
I de siste årene har forskerne imidlertid fått et alternativ som er nesten like godt: Mendelsk randomisering. Metoden går ut på å finne fram til genvarianter som øker risikoen for en viss adferd. Genene våre kommer i flere varianter, som kan være koblet til visse deler av livsstilen. Det finnes for eksempel genvarianter som gjør at bæreren ofte drikker mer alkohol enn vanlig, helt uavhengig av resten av livsstilen. Mennesker med denne genvarianten vil dermed fungere som en slags naturlig testgruppe. De trenger altså ikke å få beskjed om å drikke mer alkohol enn gjennomsnittet, de gjør det av seg selv. Dersom det viser seg at disse personene oftere får kreft enn personer som ikke har denne genvarianten, er det svært sannsynlig at alkoholbruken i seg selv er årsaken.
Ikke fullt så sikkert
Mendelsk randomisering gir et mye sikrere svar på hva som fører til hva, enn tradisjonelle observasjonsstudier. Men de gir ikke fullt så sikre svar som randomiserte, kontrollerte studier. Det er for eksempel mulig at den spesielle genvarianten man bruker gir flere egenskaper samtidig. Kanskje var det da noe annet enn alkoholen som ga kreft. Forskerne leter så klart etter slike tilfeller, men det er vanskelig å fullstendig utelukke muligheten for at det er noe man ikke har oppdaget.
Moen og kollegaene benyttet seg av data fra UK Biobank. Der finnes det informasjon om deltagernes gener og en rekke andre opplysninger, som hvor mange fødsler de har gjennomgått.
Annonse
Da forskerne analyserte dette materialet, viste det seg altså at fødsler virkelig så ut til å gi beskyttelse mot livmorkreft.
– Risikoen ble lavere for hver fødsel, sier Moen.
En kvinne som får tre barn, har for eksempel 50 prosent lavere risiko for livmorkreft enn en som ikke får noen.
Dette gjelder uavhengig av andre risikofaktorer, som BMI, bruk av p-piller og alder ved første menstruasjon og ved overgangsalder.
Østrogen kan spille en rolle
Forskerne vet ennå ikke sikkert hvorfor fødsler beskytter. Men de har noen mistanker.
En mulig forklaring handler om det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Kanskje øker risikoen jo flere år det finnes mye av dette hormonet i kroppen.
Under svangerskap vil de høye nivåene av hormonet progesteron kanskje motvirke denne effekten. Det samme vil da gjelde når kvinnen tar p-piller, som også inneholder progesteron.
En annen mulighet er at cellene i slimhinnen i livmoren skiftes ut i forbindelse med en fødsel. Denne prosessen vil da også fjerne celler som var i ferd med å bli kreftceller.
Dette kan i så fall forklare et litt spesielt funn:
Risikoen for livmorkreft faller markant i takt med antallet avsluttede svangerskap, både spontanaborter og valgte aborter.
Abort ga lavere risiko
Annonse
– Disse effektene kom fram da vi så på observasjonsdataene, sier Moen.
Jo flere aborter en kvinne hadde tatt, dess lavere var risikoen for livmorkreft. Lignende sammenhenger har også dukket opp i tidligere studier.
– Det er mulig at prosessen ved en abort fjerner ganske mye vev, og hvis man da har celler som kan bli til kreft, blir de kanskje også fjernet, sier Moen.
Gunn-Helen Øiseth Moen.(Foto: Translational Research Institute.)
Hun understreker imidlertid at dette fortsatt bare er spekulasjoner. I denne undersøkelsen hadde forskerne ikke mulighet til å undersøke årsakssammenhengen mellom aborter og kreft, og vi vet dermed ikke om det var selve svangerskapsavbruddet som ga beskyttelse.
Ut ifra dataene i UK Biobank var det heller ikke mulig å undersøke om p-pillebruk i seg selv ga lavere risiko for kreft.
– Det kan kanskje bli neste skritt i videre forskning, sier Moen.
Bekrefter tidligere funn
Professor Jone Trovik ved Universitetet i Bergen har selv forsket på livmorkreft, men har ikke vært med på denne studien.
Hun er ikke overrasket over de nye resultatene.
– I hovedsak bekrefter de tidligere assosiasjoner mellom at antall år i fertil periode samt høy BMI øker risiko for livmorkreft, skriver Trovik i en e-post til forskning.no.
– Vi visste også at kvinner uten fødte barn hadde høyere risiko. At antall fødte barn reduserte risiko og at høy alder ved siste barnefødsel var risikoreduserende, var kanskje ikke så kjent.
Trovik mener det heller ikke har vært så stor bevissthet om at det å ta abort var koblet til lavere risiko for livmorkreft, selv om også dette har kommet fram i tidligere undersøkelser.
Annonse
Lettere å finne de med stor risiko
Trovik mener studiens styrke er at den er stor og altså inkluderer mange deltagere. Dette reduserer risikoen for at resultatene skal skyldes tilfeldigheter.
En svakhet er at disse deltagerne i all hovedsak var hvite europeiske kvinner. Forskerne vet dermed ikke om disse resultatene også gjelder for kvinner med genetisk bakgrunn fra andre deler av verden.
Hva resultatene har å si i praksis, gjenstår å se.
Trovik tror ikke det vil bli startet noe screeningprogram for å lete etter tidlig livmorkreft.
Moen selv mener likevel at større kunnskap om risikofaktorene vil kunne gjøre det lettere å finne kvinner med spesielt stor risiko for denne kreftformen.
Dersom framtidige studier viser at p-pillebruk faktisk reduserer risikoen, kan kvinner i risikogruppen kanskje bruke dem som et middel for å forebygge livmorkreft.
