Dette er stemmene til kritiske politikere, fagfolk og foreldre som advarer mot at skjermen og digitale verktøy skal få for stor plass i skolen. Samtidig finner vi fagfolk og foreldre som mener at tiden for å stille spørsmål om skjermbruk og digitale ressurser i skolen er forbi. Digitaliseringen er nemlig på full fart fremover!

I alle fall i Norsk skole….?

I Silicon Valley plasserer tech-gründerne barna sine på skjermfrie skoler. I Sverige settes foten ned for å snu det mislykkede skjermeksperimentet i skolen. Og mens elevene på småskolen i Tyskland får sin første fyllepenn, tilbys førsteklassinger i Norge en egen iPad.

Eller vent; det kalles jo læringsbrett! Ja, for i tråd med fagfornyelsen er grunnleggende ferdigheter i digital kompetanse en del av det elevene skal utvikle på skolen, også i kroppsøvingsfaget. Elevene skal både utvikle sin digitale kompetanse samtidig som den digitale kompetansen skal støtte eleven i å oppnå kompetansemål knyttet til de enkelte fagene.

Av fagfornyelsen leser vi at de grunnleggende ferdighetene hører hjemme i alle fag, men fagene spiller også ulike roller i utviklingen av de ulike ferdighetene. Så hvilken rolle spiller egentlig kroppsøvingsfaget for utviklingen av digitale ferdigheter? Og på hvilken måte er de digitale ferdighetene sentrale for at elevene utvikler kompetanse i tråd med målene i kroppsøvingsfaget?

Umiddelbart kan man jo spørre seg hvorfor denne digitale læringen på død og liv skal foregå i kroppsøving hvor det jo er kropp og bevegelse som står i sentrum? Bidrar digitale ferdigheter bidra til bedre læring i kroppsøving? Hvilke muligheter er det egentlig som tilbys? Og hvilke utfordringer er det?

Det er dette vi helt konkret ønsker å diskutere i dette innlegget. Vi velger derfor å ikke å ta stilling til hvorvidt skjerm og digitale verktøy hører hjemme i kroppsøving eller ikke, men vil forholde oss til fagfornyelsen. Under har vi derfor konsentrert oss om to sentrale punkter som ifølge læreplanen skal vektlegges når det kommer til digitale ferdigheter i kroppsøving.

• Å bruke digitale ressurser til å utforske, vere skapande og løyse praktiske utfordringar i faget

Hvis vi først tar for oss mulighetene ved å jobbe med denne typen ferdigheter, ser vi at det digitale kan bidra til å understøtte bevegelseslæringen i faget. Vi kan for eksempel argumentere for at en lærer som mangler kunnskap eller ferdigheter innenfor visse aktiviteter kan benytte seg av digitale plattformer, apper eller spill til å sammen med elevene utforske nye aktiviteter innenfor barn og unges mangfoldige bevegelseskultur.

For eksempel kan lærere og elever utforske instruksjonsvideoer om og ulike triks før de møtes ute eller i gymsalen for utprøving av parkour. De digitale ressursene kan slik sett gi elever og lærere flere valgmuligheter når det kommer til innholdet i en økt.

Ser vi derimot på utfordringene ved å jobbe med digitale ressurser, dukker det opp flere fallgruver. Det å understøtte læring ved hjelp av digitale ressurser kan gå på bekostning av de kroppslige bevegelseserfaringer eleven er ment å ha sammen med klassen. Dersom målet blir å anvende digitale ressurser i seg selv, vil ikke dette nødvendigvis bidra til læring i faget.

De digitale ressursene kan slik vi ser det stå i veien for læring dersom det å anvende disse blir mer sentralt enn kompetansemålene i faget. Vi forstår de digitale ressursene som å være noe som skal støtte opp om den kroppslige læringen som skal foregå i gymsalen.

• Å kunne bruke digitale ressurser bevisst og kritisk til å utvikle ein trygg identitet, kroppsmedvit og eit positivt sjølvbilete

Slik vi leser dette punktet, åpner læreplanen for at eleven gjennom å bruke digitale ressurser kan utvikle et kritisk blikk på de digitale ressursene og innholdet som tilbys her. Utfordringen er at dette kritiske blikket ikke utvikles automatisk bare ved å ta i bruk digitale ressurser.

Det å la elevene anvende digitale ressurser for det digitale sin del medfører at eleven i stede for å utvikle en trygg identitet, kroppsbevissthet og et positivt selvbilde, kan ende opp med det motsatte. Det finnes et hav av apper, sosiale medier og spill som anvender fysiologiske registreringer og målinger som går på idealvekt og BMI. Å la elevene møte disse appene og spillene i kroppsøvingstimen uten støtte fra lærer vil dermed også kunne stå i veien for mål i faget.

Å utvikle et kritisk blikk fordrer derfor at læreren støtter elevene i bruken av de digitale ressursene. Det er ikke nok å lære seg en ny aktivitet/triks/øvelse/spill, men eleven må øve seg på å legge merke til hvordan apper og spill formidler bilder på kropp og helse som ikke nødvendigvis står i forbindelse til målene i kroppsøvingsfaget.

I dag fores vi med stadig flere såkalte helsefremmende råd gjennom kanaler utenfor skolen. En forestilling som enda lever i beste velgående er at 10 000 skritt om dagen er et mål for alle når det kommer til bevegelse. Bakgrunnen for denne «sannheten» kan du lese mer om her.

For at eleven skal utvikle et kritisk blikk og en trygg identitet, er det kanskje ikke det å anvende de digitale ressursene i seg selv som er avgjørende, men det at læreren er med hele veien inn i spillet, i appen og inn i youtube-videoen og kan stå klar til å gi motstand til innholdet som tilbys her.

Sagt på en annen måte: I kroppsøvingsfaget er det rom for å utvikle digitale ferdigheter, men disse ferdighetene fordrer en tilstedeværelse fra lærer og ikke en fri utforskning for elevene.

Hva så?

Det som blir tydelig etter vår enkle analyse, er at selv om vi i Norge tilsynelatende har en praksis hvor digitale ressurser omfavnes i større grad enn i andre land, så er det ikke tydelig skrevet frem hvordan bruken av digitale ressurser helt konkret skal bidra til å støtte opp om den kroppslige læringen i faget. Det blir dermed opp til kroppsøvingslæreren å finne sin måte å jobbe på.

Vi har ikke kunnskap om hvorvidt kroppsøvingslærere fokuserer på digitale ferdigheter som en del av undervisningen. Vi vet heller ikke hvilke konsekvenser bruk av digitale ressurser i kroppsøving kan ha på læringen i kroppsøvingsfaget. Mens vi venter på ny forskning på området, krysser vi fingrene for at digitaliseringen i norsk skole ikke setter elevenes kroppslige læring i kroppsøvingsfaget på sidelinjen.