Kan vi finne svaret på om (kroppsøvings)­lærerutdanningen virker?

Publisert

Noen unge i dag har en klar formening om hva de skal bli, og for noen er drømmen å bli lærer. Det er veldig bra! Vi som jobber med lærerutdanning vet imidlertid at enkelte av de som kommer til oss har endt opp her mer ved en tilfeldighet. Det kan være en utfordring i seg selv. En annen utfordring innen lærerutdanning er, at der andre studie- og yrkesvalg er forbundet med studentens nysgjerrighet over å skulle lære noe nytt og nyttig, viser forskning at de som skal bli lærere ofte tror de kan og vet mye om læreryrket når de begynner som studenter. Dette har sammenheng med deres antagelser om at 13 års skolegang har gjort dem rustet til å vite hva lærerrollen innebærer. For de som skal bli kroppsøvingslærere, har de i tillegg til erfaringer fra skolegang og gymtimene, også som regel drevet med idrett på fritiden. Der har de fått gode (og dårlige?) erfaringer knyttet til trenerrollen. Når vi også vet at både studenter og gymlærere ofte tenker at gym=idrett, blir trenerrollen ofte brukt som målestokk for hvordan en god gymlærer skal være.

Forskningen viser altså at studentene tror de vet hva kroppsøvingslærerrollen innebærer. Men vi som lærerutdannere vil nok hevde at ferske lærerstudenter, i likhet med ferske studenter innen andre fagområder, har mye de skal lære før de kan gå ut å gjøre en god jobb i skolen.

I dette blogginnlegget skal vi fortelle om et forskningsprosjekt forskningsgruppa Teaching and Learning in Physical Education har påbegynt, som omhandler utdanningsreisen til kroppsøvingslærerstudenter. Mer konkret er dette et forskningsprosjekt der vi skal følge studentene fra de starter sin utdanning innen kroppsøving, til de er ferdig utdannet lærere. Gjennom prosjektet skal vi besvare følgende problemstilling: Hvordan utvikles kroppsøvingslærerstudenters perspektiver på faget, deres rolle som lærere og deres syn på utdanningen seg i løpet lærerutdanningen?

Vi, og særlig da Kjersti Mordal Moen og Øyvind Standal, har forsket mye på kroppsøvingslærerutdanning tidligere. Denne forskningen har i stor grad omhandlet spørsmål knyttet til hva lærerutdannere og kroppsøvingsstudenter mener er målet med kroppsøvingslærerutdanningen, samt praksisdelen av utdanningen. Disse, og andre internasjonale studier, viser at kroppsøvingslærerutdanning i stor grad er rettet mot innlæring av idrettsteknikker, og innlæring og bruk av tradisjonelle undervisningsmetoder. Dette gjenspeiles også i læreres utøvende praksis i skolen. I likhet med internasjonal forskning viser også våre studier at både studenter og lærerutdannere mener det er i praksisdelen av utdanningen studentene virkelig lærer å bli lærere. Forskningen vi her henviser til er først og fremst studier som bruker metoder (for eksempel intervju) der de som blir forsket på sier hva de mener om spørsmål knyttet til kroppsøvingslærerutdanning slik de opplever det ‘her og nå’. I den studien vi nå har påbegynt, vil vi derimot følge studentenes utvikling over tid, vi vil altså benytte et longitudinelt forskningsdesign. Gjennom et slik design kan vi finne ut om det er en endring, og dermed utvikling, knyttet til hva studentene mener er målet med faget, syn på lærerrollen og deres syn på utdanningen, fra de begynte på utdanningen til de er ferdige. I Norge er dette, så vidt vi kjenner til, det første studiet innen kroppsøvingslærerutdanning med et slik longitudinelt design. Dette designet vil altså åpne opp for å utvikle kunnskap om hvordan studentene utvikler seg mot å bli lærere i løpet av studietiden, og hvorfor.

Så, hvem skal vi forske på, og hvordan skal vi gjennomføre dette forskningsprosjektet?

I Norge kan du bli kroppsøvingslærer på flere ulike måter:

  1. Ta en 3-årig bachelor faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag
  2. Ta 30-60 studiepoeng kroppsøving som en del av grunnskolelærerutdanning (M-GLU). (Kroppsøving er også blitt et masterfag innen M-GLU ved noen institusjoner).
  3. Ta en 3-årig bachelorgrad innenfor eksempel idrett eller folkehelse, og ta ett år praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på toppen.

I dette prosjektet skal vi følge studenter fra alle disse tre utdanningsløpene mot å bli kroppsøvingslærer. Vi skal følge dem fra første uken de er studenter innen kroppsøving, til de nærmer seg slutten av denne utdanningen. Vi skal altså gjennomføre datainnsamling i starten av studieløpet, underveis (gjelder bare faglærerutdanningen), og mot slutten av utdanningen. Rent konkret legger vi til rette for en skriveøkt der vi ber vi studentene skrive en fortelling om det de mener er en perfekt kroppsøvingstime, samt beskrive kroppsøvingslæreren i denne timen. Noen dager etter skriveøkten er gjennomført vil vi intervjue studentene (gruppeintervju). I dette intervjuet tar vi utgangspunkt i fortellingene de har skrevet, samt legger fokus på spørsmål om forventinger til kroppsøvingslærerutdanningen (i første intervju), og erfaringer med kroppsøvingslærerutdanningen (i intervju midt i studieløpet og mot slutten av studiet). Basert på fortellingene og intervjuene vil vi ha et godt grunnlag for å identifisere studentens utvikling, og dermed læring i studiet, relatert til mål med faget, lærerrollen og syn på utdanningen.

Prosjektet er i oppstartsfasen, og en gruppe første-års faglærerstudenter skrev høsten 2018 sin første fortelling og hadde sitt første intervjuet. Preliminære analyser av disse viser i grove trekk, og i likhet med tidligere forskning, at studentene er opptatt av at kroppsøving handler om å lære ulike idretter, og at lærerrollen er knyttet til å vise og forklare ulike idretter for elevene. Disse studentene skal skrive ny historie i desember 2019 (midtveis i studieløpet) og mot slutten av sin utdanning (våren 2021). Vi er spent på om de har utviklet en bredere og mer sammensatte forståelser av faget, lærerrollen og utdanningen innen den tid. De to andre studieretningene M-GLU og PPU skal inkluderes i studien neste studieår (2019-2020).

Å benytte et longitudinelt forskningsdesign, betyr som begrepet hentyder, at dette er et forskningsprosjekt som vil ta tid å gjennomføre. Vi håper imidlertid at nettopp det å følge studenten over tid kan bidra til at vi kan frembringe ny kunnskap om kroppsøvingslærerutdanning generelt, og studenters utvikling i utdanningen spesielt. Det er vårt klare håp at kunnskap av denne typen vil gjøre oss bedre rustet til å utvikle lærerutdanningen for fremtidens kroppsøvingsfag.

Når vi har kommet til neste steg i datainnsamlingen; inkludert GLU- og PPU-studenter, og hatt runde to for faglærerstudentene, vil vi komme tilbake med et nytt blogginnlegg der vi presenterer flere funn fra prosjektet.