(Illustrasjon: Bjørke, Westlie og Teksum)
(Illustrasjon: Bjørke, Westlie og Teksum)

Ny læreplan: «Same shit – new wrapping»?

Skrevet av: Lars Bjørke, Knut Westlie, Trude Nordli Teksum

I de nye læreplanene som er under utarbeidelse, er ‘fagovergripende tema’ og ‘kjerneelementer’ sentrale. I de neste blogginnleggene ønsker vi å se på hvilke muligheter dette gir kroppsøvingsfaget.

I den nye generelle delen av læreplanen, framheves det at skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene 1) folkehelse og livsmestring, 2) demokrati og medborgerskap og 3) bærekraftig utvikling. I tillegg skal kroppsøvingsfaget spesifikt ivareta de tre kjerneelementene 1) bevegelse og kroppslig læring, 2) deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter og 3) uteaktiviteter og naturferdsel.

Spørsmålet vi ønsker å diskutere i kommende innlegg blir derfor hvordan kroppsøvingsfaget kan legge til rette for læring innenfor de tverrfaglige temaene og kjerneelementene.

Men før vi går dit, ønsker vi i dag å ta et skritt tilbake og diskutere hvor klare vi som jobber med kroppsøving FAKTISK er for å gripe denne muligheten til å utvikle faget vårt.

Nok en gang har vi fått muligheten til å utvikle faget vårt gjennom den nye læreplanen, men spørsmålet er om vi blir satt i stand til, og griper muligheten som nå er der? Det er utvilsomt lang vei fra direktoratets planer til endret praksis i skolen.

Tross alt er det ikke første gangen vi får en ny læreplan. Læreplaner har kommet og gått de siste tiårene, uten at dette nødvendigvis har resultert i endret praksis. I mange tilfeller er en kroppsøvingstime i 2018 slående lik en kroppsøvingstime for 50 år siden. Hvorfor er det slik? Hvor går det ‘galt’?

  • Hvis skolens innhold skal fornyes stiller dette nye krav til lærerens undervisnings- og vurderingspraksis. Hvordan legges det til rette for dette? Får lærere mulighet til å fornye seg i henhold til de nye kravene – eller må de hjelpe seg selv som best de kan?
  • Er det rom for at lærere som ønsker å jobbe mer strukturert og overordnet med faglig utvikling i skole, kommune og fylkeskommune får mulighet til det? Burde det legges til rette for flere stillinger/stillingsbrøker der for eksempel lærerspesialister (en person som over lengre tid i sin praksis har tilegnet seg faglig og didaktisk spesialkompetanse) kan drive målrettet fagutvikling?
  • Vil lærere fornye seg? Undersøkelser fra Storbritannia av avdekket at kroppsøvingslærere strengt talt ikke er interessert i fornye seg eller faget. Norsk forskning antyder noe av det samme. Hvis det er slik, er det ikke betenkelig at lærere er lite interessert i å lære? Kan vi utvikle en skole for fremtiden hvis lærere ønsker å forbli i fortiden?

Uavhengig av årsaken til at nye læreplaner forblir papirtigere, må det ligge som en forutsetning at dersom vi skal lykkes med fornyelse trenger lærere kunnskap om hva endringene i skolen innebærer og hva de handler om. Uten denne kunnskapen vil det være vanskelig for lærere å forstå hvorfor og hvordan han eller hun skal endre og fornye sin pedagogiske praksis. Dette slås fast i Ludvigsenutvalgets sluttrapport, men hvordan vil dette bli fulgt opp i praksis?

Vi er spente….

Blir både innhold og innpakning nytt denne gangen?