Praktisk eksempel:
Kroppslig læring gjennom innebandy

Knut Westlie, Kjersti Mordal Moen, Marte Amundsen & Lars Bjørke

«Bevegelse og kroppslig læring» er et nytt kjerneelement i kroppsøving. Vi har forstått at det for mange er vanskelig å forstå hva som menes med kroppslig læring, og hvordan man skal jobbe med dette i faget.

Øyvind Standal har forsøkt å operasjonalisere begrepet (Standal, 2019), og i dette blogginnlegget bygger vi vår forståelse på en (forenklet) versjon av Standal sin utdyping i artikkelen «Kva kroppsleg læring eigentleg er». Der skriver han at begrepet rommer både motoriske og emosjonelle forhold. Han utdyper at kroppslig læring for det første handler om aktiviteter som blir uttrykt gjennom at kroppen er i bevegelse. Enkelt fortalt handler det om at elevene gjør aktiviteter som ballspill (for eksempel innebandy), skøyter, dans og friluftsliv i gymtimen. Den andre dimensjonen av kroppslig læring er knyttet til hvordan det er eller oppleves for eleven å være i bevegelse.

I dette innlegget tar vi utgangspunkt i kompetansemålet etter VG3 «øve på og utvikle kunnskapar og ferdigheiter i ulike bevegelsesaktivitetar ut frå eigne føresetnader» for å diskutere hvordan vi tenker det kan jobbes med på en måte som ivaretar kjerneelementet bevegelse og kroppslig læring.

Målet for denne økta er at elevene skal utvikle ferdigheter – nærmere bestemt ballkontroll, hvor vi benytter oss av innebandy som medium/aktivitet. Denne økten ser vi for oss som en del av en lengre periode hvor tema er ‘ballkontroll’, og da knyttet til flere ulike ballspill.

I boksen under har vi tatt utgangspunkt i hoveddelen i en kroppsøvingøkt, der vi både prøver å få frem hva økta skal inneholde når det gjelder aktivitet, og hvilke spørsmål som kan stilles for å få elevene til å reflektere både over egen fysisk motorisk kompetanse og utvikling, samt hvordan de opplever dette læringsløpet.

Kroppslig læring gjennom innebandy

I starten av timen kan det være relevant å stille følgende spørsmål, et spørsmål hver enkelt elev kan tenke over – og som ikke nødvendigvis dele med resten av klassen:

Hvilke erfaringer har du med å jobbe med ballkontroll i innebandy, og hva tenker du om å jobbe med ballkontroll?

Hoveddel (ca 40 minutter)

Del 1: Tilrettelagt spillaktivitet 3 mot 3 (ca 5 minutter)

Etter spillaktiviteten stiller læreren spørsmål som:

Hvorfor er det å ha kontroll på ballen viktig i innebandy?

Hva skjedde når du mistet kontroll over ballen?

Hvordan kan du få enda bedre kontroll på ball?

Hvordan er det for deg å jobbe med ballkontroll i innebandy?

Del 2: Ulike øvelser med for eksempel føring av ball (ca 20 minutter)

Etter dette igangsetter læreren for eksempel en aktivitet hvor elevene øver på føring av ball. For å skape bevissthet og fremme læring kan man etter at elevene har testet ut aktiviteten i noen minutter, stille spørsmål som:

I aktiviteten vi nå gjennomførte, opplevde du å ha kontroll over ballen, hvorfor/hvorfor ikke?

Hva opplever du, og hva gjør det med deg, når du får til/ikke får til de ulike øvelsene?

Hva kan du gjøre for å ha enda bedre kontroll når vi nå begynner igjen?

Dette kan organiseres som felles diskusjonsspørsmål i klassen, som individuelle veiledningsspørsmål underveis i øvelsen, eller som refleksjon i par eller mindre grupper. Det er imidlertid verdt å merke seg at dette ikke er snakk om ‘pauser’ på flere minutter, men at man bruker noe av tiden til å reflektere rundt det man gjør, både ift motorisk ferdighet, men også hvordan det oppleves å jobbe med dette. Ved å reflektere rundt læringsprosessen, både den fysisk motoriske og emosjonelle, tror vi dette både er med på å skape mening rundt det elevene gjør (for eksempel hvorfor det å øve på å føre ballen er relevant i et mestringsperspektiv), hvordan de kan forbedre sine ferdigheter ut i fra sitt nivå, og hvordan det oppleves å stå i slike læringsprosesser. Dette er kan hende frustrerende for eleven, men vi skal heller ikke være redd for å sette dem i frustrerende læringssituasjoner. Få ting slår følelsen av å få til noe en har jobbet hardt med å mestre.

Det er viktig at elevene gis mulighet for videre øving etter at de har reflektert rundt hva de gjør bra, og hva som kan forbedres.

Del 3: Tilrettelagt spill-sekvens 3 mot 3 (ca 15 minutter).

Elevene tar med seg det de har øvd på – og reflektert over – inn i en mer autentisk spillsituasjon.

Hovedpoenget med denne øvelsen er at elevene gjennom å øve og bli mer bevisst på hvorfor det å føre ball er viktig, samt hvordan man kan gjøre dette mer hensiktsmessig, oppleve framgang i egen ferdighet fra tidligere i økta, og at dette er uløselig sammensatt med hvordan man opplever å være i aktivitet og opplever å lære i aktivitet.

Mot slutten av timen kan det være en idé å hente opp en noe justert versjon av innledningsspørsmålet:

Hvordan har det vært for deg å jobbe med ballkontroll i innebandy i denne økten? (stikkord: gøy, krevende, slitsomt, kjedelig?)

Noen refleksjoner

For mange, oss selv inkludert, kan begrepet kroppslig læring være vanskelig å omsette til faktisk praksis i gymsalen med utgangspunkt i kompetansemål knyttet til ferdigheter. Det vi anser som helt essensielt for å imøtekomme kjerneelementet «Bevegelse og kroppslig læring» er å erkjenne at kroppslig læring i kroppsøving handler om både motorisk bevegelse, og emosjonelle forhold knyttet til dette. Dette er to forhold som henger uløselig sammen. Vi har forsøkt å vise hvordan man gjennom å jobbe med ballkontroll i innebandy må rette fokus på praktisk øving (ferdighet) og refleksjon over øvingen, inkludert emosjonelle forhold knyttet til denne øvingen, når man skal jobbe i tråd med kroppslig læring i egen ferdighetsutvikling.

I innleggene framover ønsker vi å komme med flere eksempler på hvordan arbeid med kjerneelementene i fagfornyelsen kan se i ut praksis.

kroppsøving blogg
Powered by Labrador CMS