Vår egen Lars Bjørke har nylig disputert på tematikken samarbeidslæring i kroppsøving. Lars innledet også nylig under et webinar arrangert av SANS (Senter for dansepraksis)om samarbeidslæring som undervisningsform i praktiske og estetiske fag.

På bakgrunn av erfaringene fra webinaret vil vi i dette blogginnlegget klargjøre hva samarbeidslæring er, og samtidig peke på muligheter og utfordringer ved å skulle anvende samarbeidslæring innenfor dans i kroppsøving.

Samarbeidslæring: Avansert gruppearbeid?

Når læreren benytter seg av samarbeidslæring som pedagogisk verktøy, jobber elevene sammen i små grupper eller par. Modellen bygger på en idé om at elevene både kan og vil lære med, for og av hverandre dersom de gis muligheten til det. Det er imidlertid viktig at målene for timen er formulert på en måte som gjør at elevene er avhengige av hverandre innad i gruppa eller paret for å lykkes (nå målet). Med andre ord: enten lykkes alle – eller så lykkes ingen (for eksempel med å skape en dans).

En av lærerne i Lars sitt prosjekt omtalte samarbeidslæring som ‘avansert gruppearbeid’. Vi mener det kan være en god beskrivelse, og vil i neste avsnitt redegjøre for fem nøkkelelementer som læreren må bruke som utgangspunkt når han eller hun skal planlegge sin undervisning som samarbeidslæring. Etter det kommer vi med et praktisk eksempel på hvordan dette faktisk kan se ut innenfor dans.

Fem nøkkelelementer i samarbeidslæring

1. Det første elementet handler om positiv gjensidig avhengighet. Elevene må erfare at de er knyttet sammen på en måte som gjør at ingen kan lykkes alene, man er avhengig av at hele gruppen lykkes sammen (for å nå målet).
2. Individuelt ansvar handler om at alle elevene må ha ansvar for sin del av oppgaven. I gruppearbeid generelt håper man jo at alle elever bidrar aktivt, men det er ikke nødvendigvis alltid det som skjer i praksis. Individuelt ansvar innen samarbeidslæring handler derfor om hvordan man tydelig kan planlegge for at alle i gruppa bidrar aktivt. Alle trenger ikke å gjøre like mye, men alle skal bidra med noe.
3. Konstruktivt samspill handler rett og slett om at for at gruppen skal fungere godt sammen må eleven støtte hverandre og hjelpe hverandre med å lære.
4. Mellommenneskelige ferdigheter handler om hvilke sosiale ferdigheter elevene må øve på for at gruppen skal nå sine mål. Dette kan for eksempel handle om å klare å bli enige og støtte avgjørelsen gruppen tar, ta ansvar, gi ansvar, klare å høre etter når andre snakker. Dette er da noe læreren må tenke på i forkant og planlegge hvordan oppgaven setter krav til denne typen ferdigheter hos elevene. Hvis for eksempel det å bli enige om noe står sentralt, må læreren ikke bare forvente at dette skjer automatisk eller går greit – men læreren må legge en plan for hvordan han eller hun kan veilede gruppen i beslutningstakingen.
5. Det siste elementet, prosessvurdering handler om å gi elevene mulighet til å reflektere over et gjennomført arbeid. For eksempel kan elevene gis i oppgave å si to ting de gjorde bra i dagens økt, og en ting de trenger å gjøre enda bedre neste gang. Dette er en elev-drevet prosess som gjennomføres i gruppene, men læreren må gi refleksjonen retning og rammer.

Hvordan kan dette se ut i dans?

Jigsaw (puslespillmetoden) er en måte å operasjonalisere samarbeidslæring på. I denne metoden blir elevene først delt inn i sine ‘hjemgrupper’ (blå, rød, orange, grønn). Denne gruppa skal som et lag jobbe mot målet i økta. Hver elev i disse gruppene får tildelt en bokstav A, B, C og D (elevene blir enige om fordelingen). Denne bokstaven representerer hvilken ‘ekspertgruppe’ eleven tilhører. Deretter går elevene sammen på tvers av ‘hjemgruppene’ og sammen i sine respektive ‘ekspertgrupper’. I hver enkelt ‘ekspertgruppe’ skal elevene løse en oppgave Når elevene er klare går de tilbake til sin ‘hjemgruppe’ og lærer bort det de har jobbet med i ‘ekspertgruppen’ til sine hjemgruppemedlemmer.

I et konkret undervisningsopplegg hvor dans fra ulike kulturer er i fokus, kan opplegget ta følgende form.

• Lærer kan gi en kort innføring i grunnleggende trinn – for å introdusere hele gruppa for afrikansk dans, bollywood, hip hop og folkedans
• Læreren deler deretter elevene inn i ‘hjemgrupper’ som fordeler bokstavene A, B, C og D seg imellom (‘ekspertgruppene’).
• Alle ekspertgruppene fordyper seg i hver sin danseform. I dette eksemplet fordyper ekspertgruppe A seg i afrikansk dans, B i folkedans, C i bollywood og D i hip hop.
• I vårt eksempel har lærer laget et QR-opplegg som en undervisningsressurs som deles ut til elevene (se eksempler på QR-koder/opplegg lenger ned i blogginnlegget)
• Elevene fordyper seg i de digitale ressursene sammen med ekspertgruppa og når de er klare for det går de tilbake til hjemgruppen og lærer bort noe av det de har jobbet med. På denne måten vil alle i ‘hjemgruppene’ lære seg fire ulike danseformer ved hjelp av å samarbeide med sine medelever
• Hva man gjør med dette videre kan variere. For eksempel hvis man vil gå videre fra at hjemgruppa lærer seg de fire dansene, kan man eksempelvis gi dem i oppgave å sette sammen trinn fra de ulike dansene i sin egenkomponerte dans, eller videreutvikle en av dansene.

Forhold det er viktig å tenke over som lærer:

• Hvis du som lærer velger å bruke youtube eller andre digitale kanaler, bør du kvalitetssikre disse digitale læringsressursene, både med tanke på hvilket nivå trinnkombinasjoner eller øvelser ligger på, men også med tanke på hvilket språk, klær, musikk osv. som brukes. Som lærer kan du kanskje også lage de digitale ressursene selv?
• Tenk nøye gjennom gruppesammensetning; Hvem skal være sammen? Hvor mange? (du trenger ikke nødvendigvis fire ekspertgrupper) Skal du som lærer velge både hjem – og ekspertgruppene?
• Som lærer må du tenke gjennom hva dette vil innebære for deg selv i denne timen. Hvilken rolle krever denne undervisningsformen at du tar? Selv om det er lagt opp til at elevene skal jobbe selvstendig i grupper, trenger de både veiledning, støtte og oppmuntring. Dette kan gjelde på det rent dansetekniske, men først og fremst på måten elevene jobber sammen på (altså selve samarbeidslæringen).
• Når det gjelder opplegget vi har skissert i dette blogginnlegget er det å anse som en inspirasjon, ikke en fasit. I dette eksemplet kan dansen brukes som et middel for å øve på å bli bedre til å samhandle med andre, men også som ett mål i seg selv dersom fokuset er på å øve på og tilegne seg nye danseferdigheter. Som lærer må du da være bevisst på hva som skal havne i forgrunnen og bakgrunnen med tanke på ønsket læring/måloppnåelse.

Vi håper du har er blitt inspirert til å prøve ut både samarbeidslæring som metode, og knyttet til dans i din undervisning!