Når du først hørte at «folkehelse og livsmestring» skulle inn som et tverrfaglige tema i fremtidens skole: Hva tenkte du da?

Kanskje tenkte du at dette er noe du har jobbet med i gymtimene i alle år? (Med andre ord; denne tematikken er ikke noe nytt innenfor vårt fag). Og du har nok rett. Det er flere av kompetansemålene i dagens læreplan i kroppsøving som kan sies å være nært knyttet til det som kan omtales som folkehelse og livsmestring.

Det er derfor nærliggende å spørre om vi kanskje bare kan videreføre gammel praksis selv om det nå innføres et slikt tverrfaglig tema? Til det er vårt klare svar; nei.

Vi mener innføring av tverrfaglige temaer i fremtiden skole gir oss som lærerutdannere, skoleledere og lærere i skolen en gylden mulighet til å angripe temaene mer bevisst, strukturert og hensiktsmessig, slik at vi kan bidra til fagutvikling for enkeltfag, og ikke minst skape en mer helhetlig tilnærming til læring og utvikling for elevene i skolen.

Når vi skal gripe denne muligheten, må vi som fagpersoner først spørre oss selv om hva begrepene «folkehelse» og «livsmestring» faktisk betyr. Det neste som må avklares, er hva «folkehelse og livsmestring» betyr innen kroppsøvingsfaget? Vi må altså diskutere begrepene og fylle dem med innhold. For å gjøre det må det både tenkes bredt (tverrfaglig), samtidig som vi må tenke smalt i forhold til hvordan til kroppsøvingsfaget skal jobbe med tematikken. Et eksempel: Under omtale av det tverrfaglige temaet «livsmestring og folkehelse» i overordnet del, framheves «positivt selvbilde og trygg identitet» som avgjørende i barne- og ungdomsårene. Da er det nærliggende å diskutere hvordan en kroppsøvingslærer skal jobbe slik at elevene utvikler trygg identitet gjennom kroppsøvingsfaget, til forskjell fra hvordan for eksempel en norsk- eller samfunnsfagslærer mener det er relevant å ta tak i dette fra sitt faglige ståsted. Det bør jo være noen forskjeller! Å jobbe med kroppslig identitet må gjøres på en annen (kanskje overlappende?) måte, enn når man jobber med språklig eller kulturell identitet!

Det vi som kroppsøvingsforskere er veldig redde for er at det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» skal bli (nok) et tiltak der kroppsøvingsfagets bidrag blir å få alle elever opp av stolen og på med joggeskoa. Altså at livsmestring og folkehelse blir redusert til at elevene skal forbrenne flere kalorier og bli «fit».

Tiltak med et slikt fokus vet vi kan føre til marginalisering av elever som ikke finner seg til rette i slike tradisjonelle (idretts) aktivitetsformer. Dette kan igjen føre til at disse elevene faktisk vil føle mindre livsmestring. Hvis fokus i dette tverrfaglige temaet blir ensidig rettet mot fysisk aktivitet, vil samtidig livsmestring bli redusert til et individuelt anliggende der den enkelte er «sin egen kroppslige lykkes smed». Det er vel neppe hensikten med å innføre dette som et tverrfaglig tema i skolen.

Vi vil derfor snarere rette fokus på at innføring av dette (og de andre) tverrfaglige temaene gir oss noen muligheter vi som fagpersoner bør gripe!

Vi tenker at den nye læreplanen gir oss anledning til å åpne opp for gode diskusjoner i kollegiet om hvordan vi kan forstå disse komplekse begrepene. For å kunne gi god undervisning innenfor folkehelse og livsmestring, mener vi det er en forutsetning at slike diskusjoner finner sted. Dette vil være med på å klargjøre hva som er hensikten med det tverrfaglige tema – helhetlig, og innenfor hvert enkelt fag. Dette må være på plass før konkret undervisning kan planlegges.

Oppsummert; mener vi følgende må vektlegges når det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» skal innføres:

• Diskusjoner i faggrupper og tverrfaglige grupper om begrepenes betydning.
• Diskusjoner rundt hvordan tematikken kan jobbes med praktisk i skolehverdagen. Hva skal det for eksempel jobbes med i de enkelte fag, og hvordan skal tverrfaglighet sikre helhetlige undervisning? Det er jo et mål at elevene skal oppnå forståelse og se sammenhenger på tvers av fag.