(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Tverrfaglige tema – episode 2: Demokrati og medborgerskap trengs visst ikke!

Publisert

I dette blogginnlegget var planen å skrive om det nye tverrfaglige temaet ‘demokrati og medborgerskap’ og hvordan dette kan jobbes med i kroppsøvingsfaget. Men med et pennestrøk er dette teamet tatt bort fra kroppsøvingsfaget i siste læreplanutkast.

For å være helt ærlig; vi ble rett og slett sjokkert da vi oppdaget dette. Noen av oss mistet til og med gløden til å jobbe med fagfornyelsen. Det vi derfor ønsker å gjøre i dette innlegget er å vise til konkrete eksempler i læreplanutkastet for kroppsøving og med dette vise hvor ULOGISK det er at ‘demokrati og medborgerskap’ ikke skal ivaretas eksplisitt i faget.

Allerede i første avsnitt «fagrelevans» i utkastet heter det at:

«Det sosiale aspektet ved bevegelsesaktivitet og naturferdsel saman med andre gjer kroppsøving til ein viktig arena for å fremje samarbeid, forståing og respekt for kvarandre».

Dette utdraget peker klart i retning av faget som helhelhet er bygd opp rundt sentrale demokratiske prinsipper. For oss betyr dette at elevene gjennom ulike bevegelsesaktiviteter blir utfordret i situasjoner som krever samarbeid, forståelse og respekt. I motsetning til teoretiske fag hvor demokrati og medborgerskap fort kan bli teoretisert og snakket om, kan kroppsøving være i en særstilling ved skolen ved at elevene i større grad praktiserer og reflekterer rundt disse.

Videre står det i kjerneelement 2 at «elevene skal løyse utfordringer og oppgåver i eit læringsfellesskap og kunne reflektere over samspel, samhandling og likeverd. I mange bevegelsesaktiviteter er deltaking, medverknad og samarbeid nødvendig for å fremje læring hos seg sjølv og andre».

Sentralt i dette sitatet er at elevene skal løse utfordringer og oppgaver i fellesskap og i tillegg reflektere. Igjen vil kroppsøvingsfaget med sine samhandlingsaktiviteter tilby unike muligheter for å erfare ‘demokrati og medborgerskap’ i praksis.

Det er også mange kompetansemål som naturlig kan sorteres under paraplyen ‘demokrati og medborgerskap’. Altså er det på alle nivå innad i læreplanen for kroppsøving tydelige koblinger mot dette tverrfaglige temaet – som altså er blitt fjernet fra vårt fag.

Så kan man jo stille seg spørsmålet? Hvorfor er det problematisk at dette er fjernet når det allikevel er en så stor del av faget?

Vi vil peke på noen sentrale utfordringer.

1) En læreplan skal tolkes av den enkelte lærer. Dersom demokrati og medborgerskap ikke eksplisitt skrives fram under kroppsøvingsfaget, er det lite trolig at den enkelte lærer vil trekke inn demokrati og medborgerskap eksplisitt i undervisningen.

2) Særlig er dette problematisk når vi vet at en alt for lav andel av de som underviser i faget har fagkompetanse, og at de som utdanner seg til kroppsøvingslærere ofte er studenter med en sterk idrettsidentitet som ofte er knyttet mot prestasjon og det å vinne.

3) Videre vet vi gjennom forskning at faget har en sterk tradisjon for å vektlegge helse, idrett og aktivitet snarere enn læring og refleksjon knyttet til demokratiske verdier.

4) Det at temaet er ute kan tyde på at myndighetene har et snevert og reduksjonistisk syn på hva kroppsøving er og skal være.

Vi vil til slutt reflektere litt rundt selve prosessen med fagfornyelsen. Det er ingen tvil om fra myndighetenes side har blitt lagt ut til en demokratisk prosess i forbindelse med fagfornyelsen. Samtidig stiller vi spørsmål ved hvor demokratiet ble av når plutselig ‘demokrati og medborgerskap’ ble fjernet i tolvte time? På oss virker det som tidsfristen nærmer seg kastes de demokratiske prinsippene på båten.

Oppsummert – hvor ble det av ‘demokrati og medborgerskap’ i fagfornyelsen når ‘demokrati og medborgerskap’ ble borte fra læreplanen i kroppsøving?