De arkeologiske undersøkelsene på Torvet er i areal de største som er gjennomført i middelalderbyen Trondheim, normalt får vi arkeologer kun undersøkt mindre flater, men samlet har vi på Torvet undersøkt godt over 12 000 kvm av bygrunnen.

Etter registreringene i 2014 ble det klart at det var store områder med bevarte arkeologiske kulturlag bevart under Torvet. Det ble derfor gjennomført større arkeologiske undersøkelser i 2015 og 2016 i de områdene hvor kulturlagene var best bevart. Disse ble supplert med mindre undersøkelser i 2016, 2017 og 2019, samt en kontinuerlig overvåking av anleggsarbeidet som måtte til for å legge til rette for oppgradert infrastruktur, ny håndtering av overvann og refundamentering av dekket.

Innsyn i 2000 år av byens historie

Undersøkelsene har gitt oss et unikt innsyn i 2000 år av områdets historie, fra de tidligste sporene av menneskelig aktivitet i romertid (ca år 0 – 400 e.kr.) fram til 1800-tallets brosteinsdekker. Underveis har vi avdekket og dokumentert hvordan området og bruken har utviklet seg over tid.

Når området ble tørt land ble det brukt som samlingssted hvor man har tilberedte mat i kokegroper i romertid, folkevandringstid og merovingertid. Grøfter, stolpehull og gjenstander fra vikingtid tyder på at man på denne tiden hadde en mer omfattende bruk av området.

Etter at byen anlegges ved Nidelven på 900-tallet går området som i dag er Torvet over til å være dyrket mark hvor man dyrket korn og andre nyttevekster eller hadde dyr på beite. Denne bruken av området fortsetter fram til 1600-tallet på deler av det undersøkte området mens andre bebygges og brukes til metallverksteder allerede på 1400-tallet.

Innen midten av 1600-tallet ser det ut til at hele området er stykket opp til eiendommer og bebygd, selv om deler av eiendommene fortsatt brukes til beite og dyrking. I 1681 brenner byen og Cicignon omregulerer byen slik at det som tidligere var områder hvor man bodde og arbeidet blir liggende under den nye «kongens Torv» sentralt plassert i Cicignons nye byplan.

På tross av reguleringen blir Torvet liggende i utkanten av bebyggelsen fram til slutten av 1700-tallet, utgravingene har vist at på tross av at det legges ned store ressurser i å planere Torvet blir det i lang tid brukt som dumpingplass for søppel.

Torvet ser ut til å ha fått sitt første heldekkende brosteinsdekke fra midten av 1800-tallet, for dette var store deler av Torvet bare en røft tråkket overflate med mindre brolagte stier og renner slik at man slapp unna det verste av vannet og søla når det var dårlig vær.

Det nyrestaurerte torvet med tilbakepek til historien

Etter rehabiliteringen ser kanskje Torvet mer ut som Cicignon så det for seg i 1681, som sentrum i en by som dekker hele Nidarneset, et byrom som brukes av byens styre og stell og av befolkningen til arrangementer og promosjon. Torvet ser nytt og flott ut etter de siste årenes arbeider, men blant alle de nye elementene er det flere spor etter det som ble avdekket under utgravningene.

Når man går over Torvet går man nå på regnværsdager tørrskodd grunnet ristene som tar unna overvannet, om man kaster ett ekstra blikk på disse vil man se at de er dekorert med bånd som fletter seg inn i hverandre. Ved et av trærne som er plantet rundt Torvet kan man også se en perforert rist som ligger rundt stammen i midten av et vannspeil, også denne risten har elementer av båndfletting og vikingtidens dekorstiler.

Begge disse elementene er inspirert av en liten spenne i bronse som ble funnet på Torvet i 2016. Spennen som er dekorert i Borrestil har originalt vært forgylt og kan dateres til 800-900-tallet.

Den har sannsynligvis vært en del av klesdrakten til en velstående kvinne i vikingtiden. Hvordan den havnet i bakken på Torvet kan vi bare spekulere på, men det er ikke usannsynlig at den kommer fra en grav som har ligget i området før det ble dyrket opp i middelalderen.

Også mer moderne funn fra Torvet har fått sin plass på den nye flaten. Rundt Olav Tryggvasson som står på sin støtte midt på Torvet er det lagt ut en kompassrose men ujevnt brosteinsdekke. Dette er noen av brosteinene som ble lagt på Torvet iløpet av siste halvdel av 1800-tallet og som var dekket på Torvet fram til i hvert fall 1930-tallet. Kompassrosa er rekonstruert etter originalplanene fra 1930, men nå lagt med de gamle brosteinene som er slitt av utallige Trondheimsboeres føtter. Langs de to historiske paleene som ligger på østside av Torvet er det også gjenbrukt brostein i en stripe langs byggene. Her er brosteinen som lå på den kvadraten av Torvet som grenser inn mot husene brukt, så man vil se at brosteinen på de to feltene er litt forskjellige!

På denne måten blir arkeologien og funnene fra utgravningene også med inn i fremtidens Torv og forhåpentligvis vil mange generasjoner at trondhjemmere kunne gå på oppdagelsesferd på Torvet og finne de historiske elementene.

Foruten de rent arkeologiske funnene er det også gjort mange andre grep for å ta med Torvet og byens historie inn i det nye Torvet, dette kan du lese mer om på Torvet i Trondheim sin hjemmeside.