M/S Granvin ble bygd på Mjellem & Karlsen verft i Bergen i 1931, og er et av Norges freda fartøy. Foto: Riksantikvaren/Ragnhild Hoel
M/S Granvin ble bygd på Mjellem & Karlsen verft i Bergen i 1931, og er et av Norges freda fartøy. Foto: Riksantikvaren/Ragnhild Hoel

Fargeundersøkelser av fartøy

Hvordan gjenskape de verneverdige fartøyenes opprinnelige farger?

Publisert

Fartøy er flytende kulturminner som forteller mye om norsk historie og identitet. Likevel er overflatebehandling og fargevalg på verneverdige fartøy et område med mye uutforsket farvann.

Et fartøy er i konstant kontakt med vann, vind og sol, og har behov for overflatebehandling for å hindre nedbrytning av materialene. Til dette brukes ulike materialer til grunning, bunnstoff, detaljer på eksteriør og interiør.

Tradisjonelt sett har maling, lakk, olje, tretjære, trekulltjære og steinkulltjære blitt brukt for å hindre rust, korrosjon, vanninntrenging, råte og uttørking. I tillegg har det historisk vært en bevisst bruk av farger for å vise tilhørighet, både til type fartøy (f.eks. fiske-, militær- eller fritidsfartøy), der en flåte har samme eier, og de geografiske forskjellene som har oppstått gjennom tiden.

Detalj fra Skibladner etter restaurering. (Foto: NIKU)
Detalj fra Skibladner etter restaurering. (Foto: NIKU)

Arbeid med fartøyvern er ungt sammenlignet med bygningsvern i Norge, men verneprinsippene er de samme uavhengig av om det er et flytende eller fast kulturminne. Det er behov for god dokumentasjon og systematisk vedlikehold.

Selv om konservatorene i NIKU ikke arbeider like tett på fartøy som bygninger og kulturhistoriske gjenstander, mener vi likevel av det er mye å hente ved å foreta fargeundersøkelser og fargeanalyser ved en restaurering av et vernet eller fredet fartøy. I oktober ble vi invitert til årsmøte for Norsk forening for fartøyvern for å fortelle om hvordan konserveringsfaget kan bidra ved vedlikehold og restaurering av verna og eller freda fartøy.

Omfang og begrepsbruk

Det er omtrent 250 eldre fartøy som har en vernestatus gjennom friville avtaler med Riksantikvaren. 14 er fredet mens to er midlertidig fredet. Her er Riksantikvaren det styrende forvaltningsorgan, med tett dialog med fartøyvernsentrene som har praktisk kunnskap om vedlikehold og restaurering. De fredede fartøyene er valgt ut for å vise fartøyenes utvikling gjennom tidene og bidra til å fortelle norsk skipshistorie.

Er det forskjell på å restaurere og rehabilitere et fartøy? Ofte bruker vi begrepene om hverandre, så før vi diskuterer verneprinsipper for fartøy, så presiserer vi litt. Når man restaurerer så kan det involvere en tilbakeføring til opprinnelig form og design, eller til en senere periode; man bruker ofte ordene å gjenreise, gjenskape og gjenoppbygge i denne sammenhengen. Det kan også inkludere å ta bort senere reparasjoner, eller lage replika og tilføyelser av savnede eller ødelagte deler.

Rehabilitering handler ofte om omfattende inngrep og kan være knyttet til nye bruksområder med tilhørende store endringer.

Ofte brukes også ordet istandsetting når arbeid med gamle fartøy diskuteres. Å sette i stand et fartøy er i utgangspunktet løsrevet fra alle verneprinsipper, men ofte er det knyttet opp mot restaurering, og vi vil gjerne at istandsettinger følger verneprinsippene for fartøyene.

Maleri av S.S. Solstreif (1892) Eier: Larvik museum
Maleri av S.S. Solstreif (1892) Eier: Larvik museum

Opprinnelige materialer, påføring og fargevalg

Men hva er de opprinnelige materialene brukt på de ulike fartøyene? Nettopp fordi båter har et kontinuerlig behov for vedlikehold så fjernes ofte tidligere overflatebehandlinger, både for å kunne se tilstand på underlaget (stål eller tre), eller for å få god heft til ny overflatebehandling.

Vi vet en del om opprinnelige materialer, men mye av kunnskapen om materialer, blandingsforhold og påføring er videreført muntlig og gjennom erfaring, det finnes lite skriftlige kilder på enkelte emner. Det samme gjelder for fargevalg på eksteriør og interiør. Med båten som primærkilden – hvordan bli så fremgangsmåten?

Eldre overflatebehandlinger – hva kan man finne?

Hvis man vet hva man leter etter, så er det alltid større sjanse for at man finner spor. Det er bra å ha kjennskap til hvilke overflatebehandlinger det er mulig å finne spor av før en rehabilitering av fartøyet. Boka Flytende kulturminner utgitt av Riksantikvaren er et fint oppslagsverk.

Er skroget sandblåst så kan det være vanskelig å finne spor av eldre behandling. På andre flater som interiør og detaljer på eksteriør, kan man finne spor av eldre overflatebehandlinger der det ofte er vanskelig å komme til. Funn av tidligere farger og behandlinger må leses av og tolkes før man gir råd og oppmaling eller ny overflatebehandling.

Både fartøy og bygg kan ha hatt flere ulike farger opp gjennom bruksperioden. Foto: NIKU
Både fartøy og bygg kan ha hatt flere ulike farger opp gjennom bruksperioden. Foto: NIKU

Fargeundersøkelser

Når vi som konservatorer arbeider med fargeundersøkelser benytter vi arkivmaterialer og primærkilden (fartøyet) som utgangspunkt for å gi råd og veiledning om fargebruk, materialer og påføringsmetode.

Ved å lage fargetrapper jobber vi oss tilbake i historien, og sammen med undersøkelse av materialprøver i mikroskop kan vi finne hvilke farger som har stått samtidig. Vi administrerer nødvendige analyser dersom det er behov for å finne spesielle typer bindemidler eller pigmenter.

En fargeundersøkelse vil gi fartøyet antikvarisk forankring ved overflatebehandlingen og bidra til et mer historisk korrekt utseende. Vi har erfaring i å forstå aldrede og værbitte overflater. Funnene tolkes og blir utgangspunktet for en veiledning ved re-behandling av overflatene.

Verneprinsipper

Ofte snakkes det er om vern gjennom bruk som et premiss for istandsettelsen av fartøy. En båt i aktiv bruk er som regel noe helt annet enn en tradisjonell museumsgjenstand. Utstilte eller magasinerte museumsgjenstander har en annen funksjon og fungerer ofte som en kilde til kunnskap, men er «frosset i tid».

Fredning eller vern av flytende fartøy er et «levende kulturminne». Vedlikehold av både fartøyet og kunnskapen som kreves for å bruke det er med på å vedlikeholde tradisjonshåndverk og praktiske ferdigheter.

Bygninger og fartøy er på lik linje med på å fortelle vår kulturhistorie, og for begge typer kulturminner er «vern gjennom bruk» ønskelig fra Riksantikvarens side. Dette er en av grunnene til at det er viktig med kunnskap om opprinnelige materialer og metodebruk.