Skrevet av Grete Swensen og Torgrim Sneve Guttormsen, NIKU

Kulturminneforvaltning i Norge skal gjenspeile mangfoldet av innbyggernes kulturminner og forhold til fortid og kulturarv. I kulturarvspolitikken, slik det fremkommer i Stortingsmelding nr. 16 2004-2005 Leve med kulturminner, legges det vekt på dette perspektivet når det står at det skal rettes et større fokus på å bevare kulturarven til «de nye minoritetsgrupper i Norge» som representerer innvandringen gjennom de siste 40 årene. I vårt forskningsprosjekt i NIKU undersøker vi hvordan museene har håndtert dette samfunnsoppdraget.

Kulturminneforvaltning i en brytningstid

For forskere som arbeider med kulturminner og problemstillinger knyttet til vern og bevaring, er det ofte fristende å velge en tematikk med en tradisjonell kulturhistorisk forankring. Hvis det dreier seg om fenomener som tilhører fortiden, har jo tidens gang allerede foretatt en utvelgelse, og potensielle konflikter er primært av historisk interesse. Kulturarv forbundet med nyere tids innvandring handler om det motsatte: kulturminner som er nærværende i dag, nærmest fra i går, og som i mange tilfeller er annerledes eller spesiell fordi de gir uttrykk for en fremmed kulturs møte med en hjemlig kultur i Norge.

Kulturarvspolitikken i dag er motivert av samfunnsendringene som vi ser rundt oss til daglig, og som henger sammen med at den norske befolkningen blir stadig mer kulturelt sammensatt. Påstanden om at vi deler en felles nasjonal historie er nå mer omdiskutert og bestridt.

For dagens museer som skal bidra til å være såkalte møteplasser og dialoginstitusjoner, kan det oppfattes som sentralt at folk med ulik kulturbakgrunn føler seg velkommen og kjenner seg igjen på museene. Hos kulturminneforvaltere har ett viktig prinsipp for utvelgelse av verneverdige kulturminner vært representativitet, og et annet har vært alder. For både museer og kulturminneforvaltere kan dagens innvandring dermed innebære at de må utvikle nye innfallsvinkler og foreta vanskelige beslutninger.

Om innvandring på museum

Det har skjedd en god del innenfor museumssektoren for å få mer fokus på innvandring- og minoritetskulturer. Allerede på 1990-tallet startet flere pilotprosjekter opp, og ikke minst rapporten BRUDD (2006), som ble utgitt av ABM-utvikling, som var forløperen til Norsk Kulturråd, bragte tematikken på dagsordenen. Mangfoldsnettverket har vært en viktig møteplass for museer som arbeider med minoriteter, marginaliserte grupper og kulturelt mangfold i bred forstand. I prosjektet vi nå holder på med, ser vi nærmere på hvordan norske museer i dag involverer innvandrere i museumsarbeidet, og hvordan de inkluderer historier og erfaringer fra innvandrere i sine samlinger.

Vi har valgt å fokusere på tre museer som har lagt en klar plan for hvordan de skal forholde seg til at den norske befolkningen er kulturelt sammensatt. Det er altså museer som allerede har fått på plass en ny innsamlings- og formidlingsprofil. I tillegg sender vi i disse dager ut en spørreundersøkelse til norske museer, for å ha et utgangspunkt for å kunne si noe bredere om praksis i museumsverdenen mer generelt.

Forventinger om resultater

Fordi undersøkelsen fortsatt pågår, har vi få resultater å vise til foreløpig. Men vi registrerer at de ulike kulturarvinstitusjonene møter denne samfunnsutfordringen på ulike måter. Vi ser frem til å få mer innsikt i hvordan museene med sine aktiviteter og i sine utstillinger har behandlet kulturarv forbundet med nyere tids innvandring, og deres møte med Norge, og ikke minst hvordan publikum har opplevd det museene har tilrettelagt.

Vi er spendt på å høre om institusjoner som tradisjonelt har vært opptatt av historiske fenomener må anlegge nye vinkler og definere oppgavene annerledes som følge av sitt fokus på innvandring. Det gjelder ikke minst om kulturarv da blir veldig mye mer – og annet – enn bare ting, fordi det utvides til å inkludere erfaringer, historier, minner og tradisjoner.

Det er ikke overraskende hvis det viser seg at museene og kulturminneforvalterne har forskjellige begrunnelser, forutsetninger og motivasjoner for å engasjere seg i denne samfunnsutfordringen.

Du kan lese mer om forskningsprosjektet her https://niku.no/prosjekter/immigranters-kulturarv/