Nina Kjølsen Jernæs fra NIKU i samtale med brannvesenet under øvelse på redningsarbeid i kirke. Foto: Brannskyddsföreningen
Nina Kjølsen Jernæs fra NIKU i samtale med brannvesenet under øvelse på redningsarbeid i kirke. Foto: Brannskyddsföreningen

Hvor godt rustet er vi mot en brann som i Notre-Dame?

Når det verste sjokket over brannen i Notre-Dame nå har lagt seg, er det på tide å tenke på veien videre. Hvordan er vi i Norge rustet til å bevare kirkenes kunst og inventar?

Publisert

Notre-Dame er en av mange kirker som tidligere er ombygd, delvis nedbrent og restaurert i flere omganger. Når man har god dokumentasjon av bygningen i forkant av en krise slik som dette, er man godt rustet til å kunne gjøre en solid restaurering.

Brannen i Notre-Dame den 15. april 2019 vil føye seg inn i rekken av historiske kriser fylt av sorg og fortvilelse. På veien frem til en ferdigrestaurert kirke mistet man alltid noe; enhver del av kirkens bygningselementer som har kommet til gjennom historien bidrar med sine brikker, som i dette tilfellet blir et puslespill i kunst- og kulturhistorisk utvikling. Ethvert element har sin aldersverdi og autentisitet. På samme måte vil det neste tiårets oppbygging føye seg i rekken med nye brikker i puslespillet. Man vil på sikt få tilbake kirken som beholder sin plass i kunst- og kulturhistorien. Slik kan vi jo tillate oss å tenke nå som brannen ble begrenset i omfang.

En bygning har i utgangspunktet et naturlig behov for vedlikehold, og vi kan gjerne snakke om en bygningskropp skapt for å skille mellom ute og inne. Et slikt klimaskall vil alltid nedbrytes og svekkes, og dermed også alltid ha løpende behov for vedlikehold.

Gjenstander er vanskelige å erstatte

Å gjenoppbygge deler av en bygning er noe ganske annet enn å skulle rekonstruere/ kopiere/restaurere interiør og inventar etter en storbrann. Derfor vil malerier, interiører, inventar og religiøse gjenstander være vanskeligere å erstatte ved tap i en brann eller annen katastrofe. Det er religiøse gjenstander som kirken tidligere har sett på som kostbare investeringer til frelse, kanskje som en tilleggsforsikring til i livet etter døden. Svært få av dem er masseprodusert, og de er alle unike. De tilhører vår historie og det er derfor viktige å bevare denne materielle kulturarven.

Det ser ut til at brannmannskapet i Paris klarte å redde noen spesielt viktige gjenstander fra flammene i Notre-Dame, noe som vitner om et svært godt forberedt mannskap.

Nina Kjølsen Jernæs

Det ser ut til at brannmannskapet i Paris klarte å redde noen spesielt viktige gjenstander fra flammene i Notre-Dame, noe som vitner om et svært godt forberedt mannskap. I tilfellet Notre-Dame hevdet NRK at siden kirken har vært et terrormål, har brannmannskapet ekstra god kjennskap til bygningen og interiøret. Mest sannsynlig har de hatt en prioritert liste å følge når de så at de hadde var en sjanse til å redde ut gjenstander. De klarte å redde flere relikvier, skulpturer og malerier.

Vern mot brann - men også mot vann

Den siste tiden har status for beredskap i norske kirker fått oppmerksomhet i media, der overskrifter viser at mange av kirkene mangler automatisk slukningsutstyr (NRK 23.4.2019), at man er bekymret for brannsikringen av norske kirker (Aftenposten 17.4.2019), og at brannkonstabler ikke vet hva de skal redde ut først ved en eventuell brann (NRK 16.4.2019). Selv om jeg også er enig i at det naturlig nok er lang vei igjen – og store utbedringer før vi har et godt beredskap på alle kirkebygg, så har vi i Norge arbeidet med brannvern i lang tid. Det er lagt ned mye arbeid i kompetanseoverføring og veiledere for å heve beredskapen til norske kirker, særlig når det kommer til redningsplaner, ROS-analyser og brannsikring generelt.

vern mot vann er nesten like viktig som vern mot brann. Ved en eventuell brann blir vannskadene ofte en overskyggende stor del av ødeleggelsesbildet.

Nina Kjølsen Jernæs

Det har vært et økt fokus på både brannvern, klimavern og restverdiredning de siste årene. Ja, jeg sier klimavern også; vern mot vann er nesten like viktig som vern mot brann. Ved en eventuell brann blir vannskadene ofte en overskyggende stor del av ødeleggelsesbildet. Økt mengde vann skader inventar og interiør, uavhengig om det kommer fra en brannslange eller lekk i tak, flom eller skade på overrislingsanlegg. Så brann- og vannskader bør man se på samlet sett når man planlegger arbeid i og etter en krisehendelse.

Nasjonalt beredskapsarbeid

I Norge har vi et nasjonalt organ som jobber for økte bevissthet og kompetanse rundt krisehåndtering av kulturminner. Forum for kriseberedskap og restverdiredning for kunst og kulturminner (FORK) ble initiert av Riksantikvaren og består av representanter fra en rekke andre aktører med spesialkompetanse på feltet. NIKU har sammen med COWI på oppdrag for Riksantikvaren utarbeidet en veileder for plassering av automatisk slukkeranlegg i norske middelalderkirker i stein. Veilederen gir råd om hvordan man får et fullverdig slukningssystem med minimal inngripen og vannskader på verdifulle gjenstander i kirkerommet.

Restverdiredning handler om å minimere skaden på kulturminner, kunst og annet verdifullt inventar etter at krisen har oppstått. Et solid arbeid på dette feltet krever en strategisk og bevisst tilnærming. Det er essensielt med godt beredskapsarbeid i forkant.

Godt beredskap krever lokal forankring

Ved et godt beredskap har man et bredt forankret arbeid der involverte og relevante personer er informert om kirkens interiør og hvilke verdier som finnes. Man øver på å demontere og å vite hva som skal prioriteres ved en eventuell evakuering. Kirkens naboer kan også være gode ressurspersoner når krisen oppstår.

Et godt beredskap kan også inkludere informasjon om hvordan å forsyne seg med nok vann til slukkerarbeid til den enkelte kirke, hvor brannbilen kan plasseres og hva man skal gjøre med gjenstander dersom man må evakuere noe ut av bygningen. Øvelse er viktig for at redningsarbeidet kan gå mest mulig smertefritt dersom en krise oppstår.

NIKU arbeider med klimasikring av kirkebygg, der selve bygget og området analyseres for mulig risiko, det kan være ved ras- eller flomutsatte område, risiko for brann og hvilke verdier som eventuelt går tapt. I disse dager leder vi også et beredskapsarbeid i utvalgte Agderkirker. I dette arbeidet gjennomføres en vurdering av kunst, inventar og interiør slik at de utvalgte kirkene i prosjektet får et godt beredskapsnivå for eventuelle krisesituasjoner. Det fokuseres på å lokalforankre og gjennomføre realistiske øvelser for å være best mulig forberedt. Dette prosjektet er i samarbeid med KA (arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter), Riksantikvaren, lokalt bispedømme, samt lokal restverdiredningssentral og brannstasjon. Det er muliggjort med økonomisk støtte fra Stiftelsen UNI.

Det er uttalt at for hver investert krone i forebyggende arbeid sparer man mellom 4 og 7 kroner i opprydning etter en krise.

Nina Kjølsen Jernæs

Selv om flere instanser som forvalter norsk kulturarv har fokus på beredskap mangler det fremdeles mye. Å kunne forankre god beredskap både økonomisk og kunnskapsmessig regionalt og lokalt er viktig for når krisen oppstår. Men uten et bredt og tydelig nasjonalt forvaltningsorgan med tilhørende økonomiske midler til fordeling er dette utfordrende. Uten ekstra midler blir det trått med oppfølging av gode veiledere for gjennomføring av tiltak, beredskapsøvelser og fordele ansvarsoppgaver. Det er uttalt at for hver investert krone i forebyggende arbeid sparer man mellom 4 og 7 kroner i opprydning etter en krise. Det er god butikk å tenke forebyggende!

Andre steder å hente ytterligere informasjon om beredskapsarbeid for kirker: