Nydalen er ett av mange fortettingsområder i Oslo. Her sameksisterer flere av de gamle industribygningene med moderne strukturer med stor arealutnyttelse. (Foto: NIKU)
Nydalen er ett av mange fortettingsområder i Oslo. Her sameksisterer flere av de gamle industribygningene med moderne strukturer med stor arealutnyttelse. (Foto: NIKU)

Hvordan kartlegge kulturelle verdier i byen?

I en tid hvor mange byer vokser i rekordfart, har fortetting blitt en strategi for å håndtere befolkningsvekst.

Published

Byene gjøres tettere ved at flere funksjoner samles innenfor eksisterende bykjerne, og det legges til rette for kollektivtransport.

Mange av endringene vil komme i områder som allerede består av historiske kulturmiljøer – det være seg eldre bygningsmasse, parkstrukturer, eller byrom vi tilskriver spesiell kulturhistorisk verdi. Derfor har det vært viktig for oss å finne ut hvordan fortettingsprosjekter kan utføres i forlengelsen av den historiske byen ikke på bekostning av den.

Den tredelte bærekraftmodellen

Begrepet «bærekraftig utvikling» brukes i de fleste planleggingsdokumenter, og lokale kommuneplaner vektlegger at byvekst og byutvikling skal skje på en bærekraftig måte. Dette betyr å sikre at miljøhensyn er ivaretatt, samtidig som byutviklingen ikke skal påvirke sosiale og økonomiske forhold negativt. Disse tre prioriteringene er ofte visualisert ved hjelp av tre pilarer eller sirkler, for å illustrere at de miljømessige, sosiale og økonomiske aspektene ved bærekraftig utvikling bør sees som et integrert hele. Det har også blitt lansert ulike slagord som korresponderer til denne tredelte bærekraftmodellen, slik som «People, Planet, Profit».

I senere år har imidlertid flere forskere og forskningsmiljøer etterlyst en forståelse av hva som kan tenkes å være en «fjerde» pilar i bærekraftmodellen – nemlig «kulturell» bærekraft. Det er gjort flere forsøk på å innskrive «kultur» som del av bærekraftig utvikling. Noen argumenterer at kultur primært skal tjene sosiale eller økonomiske forhold. Tilsvarende er det flere som hevder at kultur – i antropologisk forstand – gjennomsyrer alle former for menneskelig aktivitet. Felles for disse forsøkene er imidlertid en liten interesse i å identifisere hva som kjennetegner innholdet i en fjerde kulturell pilar, uavhengig av hva denne måtte generere av positive effekter i de andre pilarene.

Derfor har vi satt i gang et forskningsprosjekt som diskuterer hvordan kulturarv kan bidra til å gi den kulturelle pilaren et innhold. Ved å dykke ned i noen konkrete byutviklingsprosjekter og byutviklingsstrategier som på ulike måter innebærer fortetting, har vi diskutert en rekke kulturelle verdier som kan være relevant å vurdere, parallelt med miljømessige, sosiale og økonomiske forhold.

I Oslos kommuneplan er flere småhusområder identifisert som fortettingsområder. Dette har ført til flere beboeraksjoner hvor folk kjemper mot byggingen av høyblokker som kan true nabolagskarakteren. Her et eksempel fra Smestad. (Foto: NIKU(
I Oslos kommuneplan er flere småhusområder identifisert som fortettingsområder. Dette har ført til flere beboeraksjoner hvor folk kjemper mot byggingen av høyblokker som kan true nabolagskarakteren. Her et eksempel fra Smestad. (Foto: NIKU(

Hvordan kartlegge kulturelle verdier?

I forskningslitteraturen skilles det mellom «sterk» og «svak» bærekraft. Førstnevnte er basert på et prinsipp om at fornybare ressurser ikke kan brukes opp raskere enn at de rekker å fornye seg. Svak bærekraft er basert på et prinsipp om at visse ressurser kan brukes opp, så lenge de kan erstattes av andre. Om vi for eksempel river en to hundre år gammel historisk bygning som fungerer som hotell, kan vi lett bygge en ny bygning som vil dekke det samme behovet for overnatting og bevertning.

Dersom vi likevel føler at det nye hotellet mangler noe av den kulturelle verdien som heftet ved den eldre bygningen, illustrerer det prinsippet om sterk bærekraft. Det vil i prinsippet ta to hundre nye år å generere en tilsvarende kulturell verdi som den gamle bygningen hadde. Dette kan være snakk om estetisk verdi, arkitektonisk verdi eller symbolsk verdi. Alle disse sier noe om den kulturelle betydningen av en historisk bygning eller et kulturmiljø.

Kulturarv har også verdi som kilde til utdanning og opplysning – samtidig som kulturarv har overføringsverdi til nye generasjoner. Gamle hus har også vitenskapelig verdi som kilde til studier av eldre bygge- og håndverksteknikker og kan gi viktig materialkunnskap.

Kulturelle bærekraft som en fjerde pilar i bærekraftmodellen

Så langt tyder studien på at de kulturelle verdiene i byplanleggingen lettere kan bli oversett om en fjerde kulturpilar ikke er innskrevet i bærekraftmodellen. Den tredelte modellen er overrepresentert i de fleste planleggingsdokumenter – både i store og små kommuner – og dette kan potensielt føre til at de kulturelle konsekvensene av byfortetting lettere blir underordnet andre hensyn.

Derfor vil vi følge et utvalg kommuner fremover for å se om vi finner en sammenheng mellom lokale byplanstrategier og bevaring av historiske bygninger og kulturmiljøer. Kulturelle verdier innbefatter også endret stedskarakter og stedstilhørighet grunnet byfortetting – alle viktige elementer i en tenkt fjerde pilar i bærekraftmodellen.

Grunnlagsdokumenter

Berg, Seinung Krokann & Stenbro, Rikke. 2015. “Densification or Dilution? On Cultural and Economic Value Creation along the Aker River in Oslo, Norway. The Historic Environment: Policy & Practice 6 (3): 197-213. doi: 10.1080/17567505.2015.1100360

Dessein, Joost , Katriina Soini, Graham Fairclough, and Lummina Horlings. 2015. Culture in, for and as Sustainable Development. Conclusions from the COST Action IS1007. Investigating Cultural Sustainability Finland: University of Jyväskylä

Hawkes, Jon. 2001. "The Fourth Pillar of Sustainability. Culture's essential role in public planning." Common Ground Publishing Pty Ltd in association with the Cultural Development Network (Vic). accessed 1 September 2014.

Nurse, Keith. 2006. "Culture as the Fourth Pillar of Sustainable Development." accessed 30 September 2014.

Skrede, Joar. 2016. "What may culture contribute to urban sustainability? Critical reflections on the uses of culture in urban development in Oslo and beyond." Journal of Urbanism. International Research on Placemaking and Urban Sustainability 9 (4):408-425. doi: 10.1080/17549175.2015.1074603.