Sammen med Vang historielag har NIKU utarbeidet en digital løsning for å kartlegge historiske stedsnavn og husmannsplasser. Her fra Skraastad Øvre, Vang. Foto: Skraastad, Mina/ Anno Domkirkeodden
Sammen med Vang historielag har NIKU utarbeidet en digital løsning for å kartlegge historiske stedsnavn og husmannsplasser. Her fra Skraastad Øvre, Vang. Foto: Skraastad, Mina/ Anno Domkirkeodden

Nytt digitalt liv til en usynlig kulturarv i Vang

Historielag og forskere kartlegger stedsnavn.

Publisert

Sammen med Vang historielag har vi i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) utarbeidet en digital løsning for å kartlegge historiske stedsnavn og husmannsplasser i Vang, Hamar kommune på Hedmarken. Universitetsbiblioteket i Bergen har bidratt med sin kunnskap om stedsnavn.

Glemte steder

Visste du at Vienkrysset langs E6 i Hamar innehar en glemt, men spennende historie? Her lå det tidligere to plasser; Elverhøi der vestre rundkjøring er i dag og Klukebakken ved østre rundkjøring og parkeringen. Begge plassene lå under gården Kluke. Ved vestre rundkjøring lå også husmannsplassene Nedre Vien og Vienhaugen/Lund, som var eid av gården Vien.

Elverhøi, Klukebakken, Nedre Vien og Vienhaugen/Lund er gamle plassnavn, og finnes ikke på moderne kart. Navnene hadde vært glemt om det ikke var for Vang historielag. Historielaget har samlet opplysninger om historiske stedsnavn, knyttet til husmannsplasser og andre lokaliteter som var av betydning i det gamle bondesamfunnet, som betegnelser på åkerlapper, teiger mm. I tidligere tider var det nødvendig med lokale navn i den daglige kommunikasjonen. Navn som Nystykkjet, Fjøsmyra, Bakenga, Stubbenga, Sveåkeren og Stabbursåkeren anga hvor husmenn og tjenestefolk skulle utføre økta si den dagen.

Av de fire plassene som lå ved Vienkrysset, har navnet Elverhøi en helt spesiell betydning. ELVERHØJ var opprinnelige navnet på et dansk skuespill fra 1828, altså 15 år etter Danmark-Norge unionen opphørte. Skuespillet ble skrevet av Johan Luddvig Heiberg med musikk av Friedrich Kuhlaug. Det handler om en alvekonge som bytter om på folks barn med alle mulige forviklinger som resultat. I skuespillet opptrer Kong Christian IV som «detektiven» som løser mysteriet. Skuespillet ble straks utrolig populært i Danmark – og i Norge. I norske stedsnavn ser vi allerede i folketellingen fra 1865 fem forekomster av navnet. I 1886-matrikkelen er tallet 30, og med en topp i matrikkelutkastet fra 1950 med over 490 eksempler.

Husmannsplassene og nasjonalromantikken

Elverhøi er et flott eksempel på en av de strømninger som formet 1800-tallets tankesett – nasjonalromantikken. Sammen med den nordiske fortids gjenoppdagelse, kapitalisme og revolusjon, utgjorde nasjonalromantikken en måte å identifisere seg på. Kunne man like gode nasjonale dyder, så kunne man kalle sin husmannsplass Elverhøi. Trodde man på at enhver var sin egen lykkes smed, kunne man gi samme sted navnet Lykkens Prøve. Eller higet man etter vikingetidens storhet, kunne Breidablikk være navnet. Men her ved Vienkrysset ble det altså Elverhøi, og viser til en glemt kulturarv som ikke vil kunne gjenkjennes uten dette navnet. Alle stedsnavn gir oss mulighet for historisk innsikt, ikke bare inn i en tidsperiode, men også i et tankesett.

Vang er et sogn i Hamar, og utgjør et stort og fruktbart jordbruksområde bestående av flere bygder og grender. Historielagets innsamling har funnet sted i flere deler av Vang, bla. på Solvang, Ingeberg og Veståsen. Flere personer i historielaget har gjennom lang tid bidratt med frivillig arbeid og lokalkunnskap, og registreringene pågår fortsatt.

Historiske stedsnavn gir oss en rik skattkiste av informasjon om tidligere tider, ikke minst hvordan man forsto verden omkring seg. Ved å se på husmannsplasser får man en unik mulighet for å se på stedsnavnene fra en svunnen periode, men samtidig innenfor en tidsramme som vi stadig har levende minner fra. I studie av husmannsplasser har vi mulighet for å få informasjon om hvordan man utformet stedsnavn på en måte vi ikke har med navn dannet for 1000 eller 2000 år siden.

Befolkningsvekst og husmannsplasser

I Vang som andre steder hadde gårdene husmannsplasser under seg. De små plassene var en integrert del av landbruket i over tre hundre år; fra 1600-tallet til tidlig 1900-tall. Antallet plasser økte i takt med befolkningsveksten, med en topp på midten av 1800-tallet. Husmannsplassene kunne ligge nær gården de tilhørte, men kunne også anlegges i en viss avstand, som i utmark eid av gården. Fra midten av 1800-tallet og framover åpnet andre muligheter seg, som arbeid i de fremvoksende byene og utvandring til Amerika. I første halvdel av 1900-tallet opphører husmannsvesenet. Bygningene rives, flyttes eller forfalles. Åker og beite innlemmes i bruksområdene til gårdene, beplantes med skog eller gror igjen. Flere plasser opparbeides til småbruk, og etter hvert til fritidshus eller bolighus uten tilknytning til landbruket. Sporene etter de marginale livsformene er fortsatt til stede i dagens landskap. I utmarka til gårdene i Vang og innenfor Hamar by er det hustufter, rydningsrøyser, steingjerder, fossil åkermark mm. Noen stående husmannsstuer er fremdeles bevart.

I vår egen tid legges gårder ned eller slås sammen til større enheter. Færre folk sysselsatt i landbruket har som konsekvens at identitet og historie går tapt. Kunnskap om eldre samfunnsforhold som har mistet sin praktiske betydning blir ikke innsamlet uten innsats fra folk i lokalsamfunnet.

Digital stedsnavnsdugnad

Hvordan kan slike historier formidles og synliggjøres utover det lokale nivået? Digitale metoder er en løsning i vår tid. I en database med kartfesting av stedsnavn og husmannsplasser i Vang legges inn tilleggsinformasjon i form av tekst og bilder.
Arbeidet er utført på dugnad. Alle med tilgang kan legge inn materiale i basen, mens NIKU er administrator. Systemet kan kombineres med ulike kartløsninger, som historiske kart og flyfoto.

Det digitale prosjektet i Vang viser at historielag og forskere har nytte og glede av samarbeid. Kunnskap er overført fra muntlige historier og papirformat til en åpen digital kartportal. Metoden gjør det mulig å synliggjøre en usynlig kulturarv, som i dette tilfelle er historiske stedsnavn, med navn på forlatte husmannsplasser og andre betegnelser som var viktig i det gamle bondesamfunnet.

Med digitale kart illustreres historiske tidsbilder, og kan inkludere mange tema og favne store områder. Via kartene er et materiale tilrettelagt for bruk i forskning og formidling, og metodikken kan videreutvikles. Digital kartlegging gir grunnlag for fremtidig forvaltning av kulturarven, spesielt hvordan fortidens tapte minner kan visualiseres med åpen tilgang for alle.

Prosjektet finner du i linken: https://arcg.is/jyiXv

Andre linker

Vang historielag: https://vang-historielag.no/

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU): https://www.niku.no/

Universitetsbiblioteket i Bergen: https://www.uib.no/ub

Referanser

Amundsen, Hilde R. 2012. Husmannsplasser på Hedemarken – glemte sorger, glemte minner? I Kulturarv, kulturminner og kulturmiljø. Presentasjoner fra NIKUs strategiske instituttprogrammer 2006 – 2010. NIKU Tema 39: 292-298. Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo.

Eriksen, Gunnar 2005. Klugebakken. Minner ifrå Vang 2005:121-126. Utgitt av Vang historielag, Vang, Hamar.

Sween, Borger O. 2004. Stavskogsameiet i Furnes og Vang. Minner fra Furnes 2004: 51-75. Utgitt av Furnes historielag, Furnes, Ringsaker.

Sætervadet, Steinar 2016. Solvang – fra husmannsgrend til villaby. Minner ifrå Vang 2016: 148-166. Utgitt av Vang historielag, Vang, Hamar.