Effektene fra klimaendringene og den økende turismen på Svalbard bryter ned de sårbare kulturminnene på øygruppa i et økende tempo. Det er store kunnskapshull om de faktiske effektene og dessuten hvordan menneskeskapt og naturlig nedbrytning påvirker og forsterker hverandre.

Kulturminneforvaltningen ønsker å utøve kunnskapsbasert forvaltning, og har stort behov for oppdatert kunnskap. FNs bærekraftsmål (UN SDGs) fremhever også viktigheten av å styrke innsatsen for bevaring av verdens kultur- og naturarv.

Forsker på kulturminneslitasje i arktiske miljøer

Forskningsprosjektet Arctic Alpine Decay fokuserer nettopp på disse problemstillingene og forsøker å komme frem til hvordan kulturminner i arktiske og alpine miljøer brytes ned og hvordan de best bør bevares.

I sommer har prosjektet hatt feltarbeid på Svalbard. Deler av dette feltarbeidet foregikk i Ny-Ålesund og London på Blomstrandhalvøya.

De langt fleste kulturminnene på Svalbard er i treverk, og i feltarbeidet inngikk både tilstands-, risiko- og sårbarhetsvurderinger av bygninger og kulturmiljøer, detaljerte undersøkelser av treverk i bygninger og konstruksjoner samt intervjuer og observasjon av turister.

Betydningen av bærekraftig bruk for å beskytte, bevare og forvalte truet kulturarv

Menneskelig aktivitet og atferd, klimaeksponering og type og hastighet av biologisk forringelse skal avklares for å etablere et basisscenario og tjene som en kunnskapsplattform for fremtidige strategiske beslutninger og prioriteringer. I denne sammenhengen skal bevisstheten om viktigheten av vår trekulturarv og tilnærminger for bærekraftig bruk kombineres for å beskytte, bevare og forvalte kulturarven i fare i arktiske og alpine områder i Norge.

Kings Bay og Riksantikvaren hadde på forhånd gitt tillatelser til å undersøke bygninger i Ny-Ålesund. Dataene innhentet fra Ny-Ålesund og Londons kulturminner skal sammenstilles med data fra resten av feltarbeidet i Longyearbyen, i Hiorthamn og på Isfjord Radio.

Intervjuer og observerer turister

Mange turister var svært positive til å snakke med oss, og intervjuene og observasjonene ga oss store mengder data som skal analyseres videre.

Gjennom å observere hvordan de besøkende forholder seg til kulturminnene kan vi blant annet studere hvordan de helt konkret beveger seg i og rundt kulturminnene, hvilke hensyn de til tar og dessuten utlede hva som gjør de enkelte delene sårbare.

I våre samtaler fokuserte vi blant annet på betydningen av kulturminner- og miljøer, og hvordan de oppleves av de besøkende. Dette rører ved noe av det innerste i oss mennesker, og er ikke så lett å sette ord på. Men mange deltok aktivt i intervjuene, og vi fikk gode diskusjoner.

Fra Svalbard til Hardangervidda

Oppholdet i Ny-Ålesund var avgjørende for å gi prosjektet et mer nyansert bilde av turismen på Svalbard og forholdet til kulturminner. Uten Kings Bay og Polarinstituttets tilrettelegging og åpning for forskning på arktiske problemstillinger fra et kulturminnefaglig perspektiv, ville ikke dette feltarbeidet vært mulig å gjennomføre. Takk!

Feltarbeidet er utført av forskere fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Sommeren 2023 skal det gjennomføres et lignende feltarbeid på Hardangervidda ved Finse.