Dette benet som ble funnet i Oslogate 6 har en litt spesiell melding, som du kan lese lenger ned. Foto: Eirik Irgens Johnsen
Dette benet som ble funnet i Oslogate 6 har en litt spesiell melding, som du kan lese lenger ned. Foto: Eirik Irgens Johnsen

Snuskete runer selger

Publisert

Runeinnskrifter skaper mye engasjement. Når flere hundre år gamle skriblerier gjenfinnes på en kirkevegg eller dras opp av jorda på en utgravning, er det som om tiden har stått stille, der de gjerne proklamerer et høyst dagsaktuelt innsyn i dagliglivet.

Runeinnskrifter ligner ofte på muntlige overleveringer. De har evnen til å presentere et stillbilde av sin samtid som for mange virker mer virkelighetsnært enn en hvilken som helst annen arkeologisk levning. I mediene behandles runeinnskrifter nesten som clickbait; det nærmest konkurreres i å formidle hvor sjokkerende intimt innholdet i en innskrift kan være.

Når nye innskrifter dukker opp, hopper mediene på muligheten til å formidle det lille innsynet i fortidens dagligliv, tro, og spesielt folks kjønnsliv.

Overskrifter som «Griseprat i tusen år», «Kyss meg på norrønt», «800 år gammel homse-graffiti på Nidarosdomen», og «Thorni pulte. Helgi skrev» skaper et noe merkverdig, men også nært og umiddelbart, bånd til fortiden.

Kjærlighetsliv i middelalderbyen

Det kan virke som om journalistene tar litt hardt i, men sant nok er det funnet mange runeinnskrifter med innhold som er litt på kanten. Hvis vi tar utgangspunkt i Oslo, er det gravd fram et lite knippe innskrifter som skiller seg fra de vanligere eierinnskriftene.

Vi begynner pent.

På et lite, flatt dyrebein er kys mik («kyss meg») ristet inn. Denne er veldig søt! Tenk deg hvor koselig det må ha vært å være i mottaksenden av dette beinet. En annen innskrift navngir de involverte i kjærlighetserklæringen. På et spinnehjul av tre står det skrevet nikulos an kono þeiri uæl er gyriþ heiter stiufdoter pitasrahnu («Nikolai elsker kvinnen som heter Gyrid, stedatteren til Pitas-Ragna»). Dette var sikkert hyggelig å tenke på mens man satt og spant tråd. På enda et bein lyder det med stor selvtillit at an sa þer es risti runa þesar þortis þora ek kan kilia («Han som ristet disse runer elsker deg, Tordis! Tora! Jeg kan forføre [alle kvinner]»).

Middelalder-Oslos Don Juan der, altså.

Det stod skrevet i Korskirken

Og så strammer vi til.

huæsso : for · mal · þet : erþu · reist · ikroskirkiu

fælerþa

oleeroskǫyntraukstroþenirazen þor : uæl : for : þet

Dette er premieeksempelet på en runeinnskrift med et innhold som er litt på kanten. Innskriften ble ristet på et ribbein av storfe, og ble funnet ved utgravningen av Oslogate 6 i Oslo. Og uten å legge noe videre imellom, står det rett og slett skrevet:

«Hvordan lød det utsagnet som du ristet i Korskirken?

Ole er uskjoldet bak og pult i ræva. Godt lød det.»

Korskirken i Oslo er i dag en ruin i Minneparken, og utgravningen beinet ble funnet på, lå rett i nærheten.

FUÞ

Det er altså ingen tvil om at runeinnskriftene er som en gullgruve å regne for formidlingen av norsk middelalder, og heldigvis blir nye runeinnskrifter funnet med jevne mellomrom. Det er spesielt de arkeologiske undersøkelsene i middelalderbyene som bidrar med disse nye funnene, og også i Oslo dukker en ny innskrift opp nå og da. De siste årenes utgravninger i forbindelse med Bane NORs Follobaneprosjekt har så vidt også bidratt til korpuset av runeinnskrifter, og fikk til og med en avisoverskrift om runefunn som åpenbart skulle trekke til seg folks oppmerksomhet: «Tvil om middelalderfunn: Trusehumor eller ABC-bok?».

Skjermbilde fra Aftenposten 22. oktober 2014.
Skjermbilde fra Aftenposten 22. oktober 2014.

Innskriften som ble omtalt som enten trusehumor eller ABC-bok er en type innskrift som er ganske vanlig å finne fra norsk middelalder. ABC-elementet kommer av at de første runene i fuþorken, som tilsvarer de første bokstavene i alfabetet, ble ristet på en pinne, et bein eller en hvilken som helst gjenstand man måtte ha for hånden. Vanligvis ristet man da de seks første runetegnene: fuþork. Disse seks tegnene var den første tredelen av runealfabetet. Når vi finner disse seks runene i denne rekkefølgen på en gjenstand, regner vi med at runeristeren har øvd seg på alfabetet, at vedkommende har demonstrert sine runekunnskaper, eller at innskriften skulle fungere dekorativt eller beskyttende. Men selv om alfabetet oftest ble representert ved de seks første runene, kunne det også bli representert ved flere eller færre tegn, og ofte ser vi innskrifter hvor det står bare fuþ. Ved første øyekast kan jo dette se ut som en klassisk ABC-innskrift, men dersom man velger å se på de tre runene som et enkelt ord, fuð, skrifter perspektivet brått. Det er nemlig det norrøne ordet for det kvinnelige kjønnsorgan. Sannsynligvis var runeristerne veldig klar over denne sammenhengen, og moret seg over den doble betydningen.

Smørkam med fuþ fra Follobaneprosjektet. Illustrasjon: Kristine Ødeby/NIKU.
Smørkam med fuþ fra Follobaneprosjektet. Illustrasjon: Kristine Ødeby/NIKU.

Andre gjenstander med runeinnskrifter som har blitt funnet på Follobaneprosjektet inkluderer blant annet en blyamulett med Guds hellige navn, og et mystisk lite bryne.

Artiklene med de artige overskriftene finner du her: