Fordeler og ulemper ved bruk av hormoner i overgangsalderen har vært − og er fremdeles − omdiskutert. På 1990-tallet ble hormonterapi sett på som en vidundermedisin som ville holde deg ung, redusere faren for hjertesykdom og benskjørhet − og selvfølgelig lindre symptomer på overgangsalder.

Tidlig på 2000-tallet forandret plutselig alt seg. Det begynte å komme ut studier som viste at hormonbruk ikke bare økte risikoen for hjertesykdom, men gav også en høyere risiko for å utvikle brystkreft.

Studiene skapte naturlig nok mye frykt og innen få år var bruken av hormonterapi i overgangsalderen omtrent halvert. I dag er frykten der fremdeles, selv om den har minsket noe.

Mange leger og forskere mener nå at det er trygt å bruke hormoner i en kort periode, ofte begrenset til under fem år.

Andre argumenterer for at hormoner har fått et urettferdig dårlig rykte: Selv om bruken øker faren for brystkreft, så har hormonterapi også en mengde fordeler. For eksempel at det reduserer faren for tarmkreft, i tillegg til å lindre fysiske og psykiske symptomer på overgangsalder. Argumentet er altså at fordelene kan veie opp for ulempene. Se for eksempel dette blogginnlegget her på Kvinnelhelsebloggen.

Men hva sier den samlede forskningen om dette i 2019? Det gir en ny studie publisert i The Lancet svaret på.

Tydelige funn om brystkreftrisiko

I kjølvannet av de første studiene tidlig på 2000-tallet har det nemlig kommet mangfoldige studier som har undersøkt forskjellige sider av hormonbruk og brystkreftrisiko.

Studien i The Lancet kombinerer informasjon fra 58 tidligere studier i en sammenstilt analyse. Det betyr at de har med individuell informasjon fra nesten 570 000 kvinner som har vært gjennom overgangsalderen.

Dette er en viktig studie ikke bare på grunn av den imponerende størrelsen, men også fordi forskerne skiller mellom hvor lenge kvinnene brukte hormonbehandling, hvilken alder de hadde da de begynte med behandlingen og hvilken type hormonbehandling de brukte.

De to hovedtypene hormonbehandling som forskerne skilte mellom er ren østrogen og en kombinasjon av gestagen og østrogen.

Dette slår den nye studien fast:

Kombinasjonen av østrogen og gestagen øker risikoen for brystkreft mer enn ren østrogen.

Det er viktig å gjøre dette skillet fordi kvinnene som bruker de to forskjellige typene er ulike.

Ren østrogen blir generelt kun gitt til kvinner som har fjernet livmoren

Grunnen til dette er at østrogen øker faren for livmorkreft. Gestagen motvirker denne effekten og blir derfor gitt sammen med østrogen til kvinner med intakt livmor.

Men det ser altså ut til at hormonet som skal beskytte mot livmorkreft, øker risikoen for brystkreft.

Lenger bruk øker risikoen for brystkreft

Studien viser en klar økende risiko for brystkreft ved økende varighet av behandlingen. For rene østrogen-brukere går risikoen fra ingen økning for kortere enn ett års bruk til en 50 prosent økt risiko for 15 år eller lenger bruk når vi sammenligner med kvinner som aldri har brukt østrogen.

For de som bruker en kombinasjon av østrogen og gestagen er tallene enda mer slående. De har en økt brystkreftrisiko på 20 prosent selv ved under ett års bruk. Dette tallet øker dramatisk med varighet og kvinner som har brukt hormonterapi i mer enn 15 år har en to-og-en-halv gang høyere risiko for brystkreft enn kvinner som aldri har brukt hormonterapi.

Tidligere brukere har også økt risiko for brystkreft

Et annet slående resultat er at den økte faren for brystkreft vedvarer selv etter at behandlingen er avsluttet. Størrelsen på denne økte risikoen ser ut til å hovedsakelig være bestemt av hvor lenge kvinnene brukte hormonbehandling før de sluttet.

For eksempel: Den økte risikoen for langtidsbrukere (≥ 10 år) av kombinasjonen av østrogen og gestagen er 34 prosent hos kvinner som sluttet for mindre enn 5 år siden. For kvinner som sluttet for 5−9 år siden og for 10 år eller mer siden er risikoen fortsatt 28 prosent høyere enn for kvinner som aldri har brukt hormonbehandling. Selv kvinner som brukte østrogen og gestagen i bare 1−4 år, har fremdeles en økt risiko for brystkreft mer enn 10 år etter at de avsluttet behandlingen.

De som begynte sent har mindre risiko for brystkreft enn de som startet tidlig

Kvinner som starter hormonbehandling tidlig har en høyere økt risiko for brystkreft enn de som starter senere i livet når vi sammenligner begge grupper med kvinner som aldri har brukt hormonbehandling. Dette skyldes i hovedsak at kvinner som starter tidlig generelt bruker hormonbehandling lenger enn kvinner som starter sent. Studien påpeker at innenfor forholdsvis like grupper av varighet er den økte risikoen for brystkreft relativt lik ved forskjellige aldre ved start.

Vaginal østrogen er tryggere

Dosen av østrogen i vaginal østrogenbehandling er lav. Det har derfor blitt antatt at det er trygt å bruke denne formen for ren østrogen selv for kvinner med intakt livmor. Denne studien støtter denne antagelsen.

Hva betyr det i praksis?

Det er ikke så lett for den enkelte å tolke hva disse risikoene betyr for dem, men forfatterne gir noen eksempler. De skriver at hvis de antar at hormonterapi faktisk fører til brystkreft (les: at det er en årsakssammenheng), så betyr tallene at:

Blant kvinner med gjennomsnittsvekt i industrielle land som begynner med hormonterapi når de er 50 år gamle og avslutter bruken etter 5 år vil:

• 1 av 50 av de som tok daglige doser med østrogen pluss gestagen og fikk brystkreft i alderen 50–69, ville ikke fått det hvis de aldri hadde brukt hormonterapi.
• 1 av 200 av de som tok ren østrogenbehandling og fikk brystkreft i alderen 50–69, ville ikke fått det hvis de aldri hadde brukt hormonterapi.

Hormonbruk og brystkreftdødelighet

Brystkreft er en av de krefttypene som har høy overlevelse. Det er derfor viktig å også se på hvordan hormonbruk påvirker dødelighet av brystkreft.

Samme dag som den sammenstilte studien ble publisert kom det en viktig kommentar i the Lancet som rapporterte resultater fra Million Women Study på sammenheng mellom hormonbruk og dødelighet av brystkreft.

I samsvar med den sammenstilte analysen rapporterte de at både kvinner som hadde vært nåværende brukere av ren østrogen og kombinasjon av østrogen og gestagen hadde en høyere brystkreftdødelighet enn ikke-brukere, og at denne økte med varighet av bruk.

Også tidligere brukere med en varighet på mer enn 5 år hadde en høyere brystkreftdødelighet de neste 20 årene sammenlignet med ikke-brukere.

Mange reaksjoner på studien

Ikke uventet var det mange reaksjoner på den store sammenstilte studien. I ukene etter studien kom ut ble det publisert flere kommentarer og leserbrev.

En kommentar publisert i British Medical Journal fokuserte på at funnene i den sammenstilte analysen støtter råd fra organisasjoner som godkjenner medisiner som for eksempel US Food and Drug Administration (FDA) i at «den laveste effektive dosen skal bli brukt i kortest mulig tid».

I den samme kommentaren gjengir også forfatteren ordene til nestlederen i Royal College of General Practitioners: «[…] det er viktig at kliniske retningslinjer er evidensbaserte og at denne studien blir tatt hensyn til når kliniske retningslinjer blir oppdatert og utviklet».

Videre ble også ordene til Stephen Evans, professor i farmakoepidemiologi ved London School of Hygiene and Tropical Medicine gjengitt «[…] hormonbehandling tilbyr reelle fordeler for symptomer i forbindelse med overgangsalder, men bruk lenger enn ett år virker som at fører til en jevnt økende risiko for økende år med bruk».

To andre kommentar, én i British Medical Journal og én i The Lancet Diabetes & Endocrinology legger frem en litt annen fortolkning. Forskerne bak disse kommentarene mener at funnene i den sammenstilte studien fortjener å bli satt inn i en større kontekst og at vi må forhindre tilbakeslag i kvinners helse og en økende allmenn frykt.

Isolert sett tilbyr en slik studie et endimensjonalt perspektiv på et flerdimensjonalt spørsmål, mener de. Altså at studien bare fokuserer på brystkreft og ser bort fra de dyptgripende skadelige effektene synkende østrogennivåer har for mange kvinner, de negative konsekvensene for ben- og hjertehelse og de forskjellige gunstige effektene hormonterapi har.

Vår tolkning av funnene

Vi mener at studien i The Lancet representerer en utrolig sterk og verdifull bekreftelse på linken mellom bruk av hormoner og risiko for brystkreft som bør bli tatt i betraktning når bruk av hormoner blir anbefalt.

Samtidig mener vi at sikkerhetsprofilen til hormonterapi er mangedimensjonal og at denne studien ikke må skape allmenn frykt.

Vi er enige med Susan R. Davis, som konkluderer i kommentaren sin med at: «Kunsten i medisin ligger i å lytte til hver kvinnes historie og gi behandling tilpasset symptomenes alvorlighetsgrad og effekt, og hver enkelt persons samlede fordel-til-risiko-profil».