− De nordiske landene er kjent for veldig gode ordninger under svangerskap samt gode sosiale beskyttelsesmekanismer. Kanskje kommer dette barnet i mors liv til gode, skriver bloggforfatteren.
− De nordiske landene er kjent for veldig gode ordninger under svangerskap samt gode sosiale beskyttelsesmekanismer. Kanskje kommer dette barnet i mors liv til gode, skriver bloggforfatteren.

Innvandrere fra Pakistan føder større barn i Norge enn i Spania

Publisert

Når nyfødte babyer veier mye − i gjennomsnitt − er det et tegn på god folkehelse. Vi vet at mors helse og sosiale kår betyr noe for svangerskapet. Det betyr ikke at det er om å gjøre å føde størst mulig babyer, men at fødselsvekten er et godt mål på om befolkningen i et land har god helse eller ikke.

Norske kvinner føder i gjennomsnitt noen av de største babyene i verden, mens kvinner i Asia føder i gjennomsnitt noen av de minste babyene.

Men hva skjer når de som bor i Asia, flytter på seg?

Vår nye studie viser at innvandrere som kommer fra samme geografiske område, føder større barn hvis de flytter til Norden enn hvis de flytter til Sør-Europa.

For eksempel: Selv om pakistanske kvinner i Norge fødte barn som var cirka 300 gram lettere enn resten av befolkningen, fødte de større barn enn de pakistanske kvinnene som hadde flyttet til Spania. I gjennomsnitt, selvfølgelig.

Alle de åtte innvandrergruppene vi undersøkte, fra ulike deler av verden, fødte de største barna i de nordiske landene, med Sverige og Finland på topp. De minste barna ble født i Japan, Spania og Belgia.

Hvorfor er det slik?

Følger sitt nye lands fødselsvekt

Det synes altså å bety noe til hvilket land man innvandrer til. Dette sammenlignet vi for samme gruppe innvandrerkvinner, det vil si kvinner som selv er født i et annet land enn der de bor.

Vi delte innvandrerkvinnene i åtte grupper, alt etter hvilken verdensdel de selv var født i: Vest-Europa, Øst-Europa, Nord-Afrika/Midtøsten, Afrika sør for Sahara, Sør-Asia, Øst-Asia, Nord-Amerika/Oseania og Latin-Amerika/Karibia.

Deretter undersøkte vi hvor store barna de fødte var etter at de hadde flyttet til ett av ti rike land: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Belgia, Skottland, Spania, Canada, Australia og Japan.

Vi undersøkte om disse forskjellene kunne forklares av hvor «innvandrer-vennlig» landet som man flytter til er. Man har sett at i land rammet av finanskrisen fra 2008, hadde flere nyfødte blant innvandrerkvinner lav fødselsvekt sammenlignet med tiden før. Samtidig hadde myndighetene i flere land innskjerpet innvandreres rett til blant annet helsehjelp.

I vår studie fant vi ikke at dette kunne forklare forskjellene mellom innvandrere fra samme område.

Men et annet mønster fremkom. Når vi sammenlignet innvandrere med resten av befolkningen, fant vi at land med en innvandrervennlig politikk hadde høyeste fødselsvekten i den generelle befolkningen. Det vil si at alle kvinner føder større barn i land med gode kår for innvandrere og mindre barn i land med dårligere kår for innvandrere.

Integreringspolitikk ga ikke utslag

Vi fant altså ingen direkte sammenheng mellom integreringspolitikk og størrelsen på babyene til innvandrerne.

Integreringspolitikk målte vi ved hjelp av en score som kalles MIPEX. I vår studie scoret Japan lavest og Sverige høyest. MIPEX scoren måler hvor innvandringsvennlig politikken er i et land når det gjelder blant annet tilgang til helsetjenester, utdanning og arbeid; regler for familiegjenforening og bosetting, og tiltak mot diskriminering.

MIPEX har i andre studier vist en sammenheng med helse og sykdom, på den måten at innvandrere som bor i land med høy score (innvandringsvennlig politikk) har bedre helse enn de som bor i land med lavere score.

Men fødselsvekt er altså mer komplisert og påvirkes av en rekke ting. Og en enkel score som den vi brukte klarer ikke å fange opp godt nok alle de tingene som kan påvirke vekten.

31 millioner fødsler

I denne studien samarbeidet vi med forskere fra ni andre land.

Vi brukte data fra mer enn 31 millioner fødsler, hvorav omtrent 3,4 millioner fødsler blant innvandrerkvinner. Fødslene skjedde i tidsrommet 1990 til 2014.

Selv om det er strenge regler for å dele slik informasjon på tvers av land, på grunn av personvernet, klarte vi her å bruke en spesiell analysemetode der vi delte resultatene på gruppenivå.

Sosialpolitikk, kosthold eller kultur?

I vår studie fødte befolkningen i Norge, Sverige og Finland de største barna. Landene lå også på topp når det gjaldt innvandringsvennlig politikk.

Vi tror at noe av forklaringen kan være at land med politikk som fremmer integrering og god helse for innvandrere også har god helse- og livsstils-politikk for alle som bor i landet. De nordiske landene er jo nettopp kjent for veldig gode ordninger under svangerskap samt gode sosiale beskyttelsesmekanismer. Og at dette kanskje kommer barnet i mors liv til gode.

Noen land skilte seg litt ut. Vi fant blant annet at Danmark skilte seg litt ut fra resten av Norden. Danmark lå like bak resten av Norden når det gjaldt fødselsvekt, men mye lenger ned på listen når det gjaldt god integreringspolitikk. Danmarks integreringsscore har falt de siste årene, blant annet som et resultat av strenge regler for innvandring og dårligere tilgang til helsetjenester og tolkehjelp.

Men dette må altså testes videre i nye modeller.

Små babyer i Japan, selv om landet er velstående

Befolkningen i Japan fødte de minste babyene i vår studie. Innvandrere til Japan fikk også de minste babyene sammenlignet med innvandrere som har bosatt seg i andre rike land. Landet scoret også lavest med tanke på innvandrervennlig politikk. Japan har hatt lite innvandring og bare to prosent av alle fødslene var blant innvandrerkvinner.

Men Japan er på mange måter et unntaksland. Selv om Japan har lav gjennomsnittlig fødselsvekt, lever nemlig japanere lenge og har mindre problemer med overvekt sammenlignet med andre rike land, også blant gravide.

Hvorfor er forskningssamarbeid nødvendig?

Når man skal undersøke små befolkningsgrupper, er det nyttig å bruke data fra flere land.

Mange land har betydelig flere innvandrere enn Norge. Australia hadde flest innvandrermødre. Der hadde 28 prosent av kvinnene som fødte innvandrerbakgrunn. Canada lå hakk i hæl med 26 prosent mødre med innvandrerbakgrunn, mens i Norge var det 19 prosent.

Denne studien kunne dessuten ikke blitt utført bare med norske data fordi vi nettopp ønsket å sammenligne innvandrere som flytter til ulike land. Da trenger man store tall!

Vi må slutte å ekskludere innvandrere fra helsestudier

Verden er altså ikke så enkel. Fødselsvekt påvirkes av veldig mange ting. Dessverre er det slik at mange forskningsprosjekter i Norge, slik som den store Mor-Barn studien, ikke har inkludert innvandrerkvinner hvis de ikke kan norsk.

Desto viktigere at vi har studier som inkluderer bredere. Det gjør vi i vår neste forskningsstudie MiPreg, som er et samarbeid mellom flere fødeavdelinger og helsestasjoner i Oslo. Her intervjuer vi 400 innvandrerkvinner på deres eget språk om hvordan de møtes av svangerskapsomsorgen − og hva som kunne vært bedre.

Vi trenger nemlig mer kunnskap om hvilke faktorer som fremmer mors helse og hvilke sosiale beskyttelsesfaktorer som «virker». Vi ønsker sunne, fornøyde mødre og friske barn.

Store eller små.

Referanse:

Ingvil K. Sørbye med flere: Birthweight of babies born to migrant mothers - What role do integration policies play? SSM - Population Health 2019, doi.org/10.1016/j.ssmph.2019.100503