− Barn med høyere nivåer av «det dårlige» kolesterolet veier ikke nødvendigvis mer enn andre, og vi kan derfor ikke se på barnet at det har høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, skriver bloggforfatteren.
− Barn med høyere nivåer av «det dårlige» kolesterolet veier ikke nødvendigvis mer enn andre, og vi kan derfor ikke se på barnet at det har høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, skriver bloggforfatteren.

Morsarven − Påvirker du ditt barns helse allerede før unnfangelsen?

Fettstoffenes reise gjennom blodet kan legge ut usynlige feller for deg og barnet ditt.

Publisert

Året er 1984. Turid er gravid og er i fin form. Det er viktig å få i seg nok fett, sier svigermor – min farmor. Så hun kan få nok melk til den lille.

Hun spiser godt, smør og helmelk er en selvfølge, fløte i kaffen. Flesk til fisk og poteter med saus. Mamma legger på seg nesten 20 kilo og føder en frisk og tilsynelatende velskapt jente på 4400 gram. Mission accomplished.

Men tidene har forandret seg. Litt. Det finnes gode gjennomarbeidede retningslinjer for fettanbefaling i befolkningen, og disse er faktisk like for spedbarn fra seks måneder og livet ut.

Hverken gravide eller de små trenger mer mettet fett, som fra helmelk og smør, enn voksne.

Og farmor hadde litt rett. Fett er fint. Fettstoffene i blodet har helt avgjørende funksjoner, som å transportere fettløselige vitaminer, beskytte organene, regulere nivåene av hormoner og proteiner – i tillegg til at det er en viktig energikilde. Når man blir gravid, har fettstoffer også en viktig rolle i å sørge for at fosteret utvikler seg og vokser som det skal.

En «gave» fra mor

Som du sikkert vet, er det ikke alt fett som er bra fett, og her er det balansen som teller.

Kolesterol er et godt eksempel. Vi skiller mellom «det gode» kolesterolet, HDL, og «det dårlige» kolesterolet, LDL. De som har høye nivåer av «det dårlige» kolesterolet i blodet får oftere hjerte- og karsykdommer. Og starten på denne prosessen ser ut til å være lenge før du kanskje trodde.

For selv om hjerte-kar-sykdom forbindes med eldre mennesker, er det på sett og vis en stille sykdom som kan begynne allerede i mors liv.

Såkalt åreforkalkning skyldes en opphopning av kolesterol som igjen skaper en slags fettavleiring på innsiden av veggen i blodårene. Det setter i gang en betennelse som igjen gjør årene trange og etter hvert skjøre. Til slutt vil blodkaret kunne sprekke slik at det dannes en blodpropp.

At man kan gå rundt i mange år uten symptomer, gjør det vanskelig å vite at man trenger å endre livsstil. Og dette gjelder ikke bare for de som har overvekt eller fedme.

Fettbalansen tidlig i svangerskapet

Så hvordan tror du mors fettbalanse påvirker den lille i magen?

Kolesterolet øker i svangerskapet, men vi vet faktisk ikke hva som er et sunt nivå av kolesterol for gravide. Men det vi vet, er at høye nivåer hos mor også påvirker nivåene hos barnet. Høy andel av «det dårlige kolesterolet» tidlig i svangerskapet gir også barnet høyere nivåer av dette kolesterolet når det er målt i barneskolealder.

Mors kosthold i svangerskapet påvirker hva som overføres til barnet. Dette betyr med andre ord at ubalanse i fettstoffene hos mor, vil kunne øke barnets fare for å få hjerte- og karsykdom senere i livet.

Barn med høyere nivåer av «det dårlige» kolesterolet veier ikke nødvendigvis mer enn andre, og vi kan derfor ikke se på barnet at det har høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom.

En ny graviditet i neste ledd

Året er 2011. Jeg er gravid med mitt første barn. Svangerskapet utvikler seg normalt, og det skjer en rekke fysiologiske forandringer i kroppen. Morkaken er helt essensiell for at sønnen min skal overleve, og jeg trenger at den hele tiden tilpasser seg etter de endrende behovene hans.

Næringsstoffer og oksygen overføres tilsynelatende som det skal, og jeg føder en sprell levende frisk gutt. Kroppen min besto stresstesten et svangerskap er, men jeg vet foreløpig lite om hvordan min kolesterolbyrde har påvirket hjertet mitt. Og heller ikke hva jeg har gitt videre til det mest dyrebare jeg har.

Jeg utviklet IKKE svangerskapsforgiftning. Noe som var heldig for min egen hjertehelse, men også for sønnen min. Både barn av mødre med svangerskapsforgiftning og kvinnene selv har nemlig høyere risiko for hjerte -og karsykdom senere i livet. Men alle er dessverre ikke like heldige som jeg.

Biologien er urettferdig

Ved svangerskapsforgiftning er det også en ubalanse i fettsyrene, og morkaken fungerer ikke som den skal. Sier jeg at svangerskapsforgiftning er selvpåført ved dårlig kosthold og usunn livsstil? Nei, som med alt i biologien er det mer nyansert.

Noen kvinner er genetisk, epigenetisk eller miljøpåvirket på en måte som gjør dem mer «utsatt» fordi de tåler forandringer dårligere enn andre. Biologien er urettferdig sånn.

Men svangerskapsforgiftning er relatert til overvekt og svangerskapsdiabetes, og det er derfor et uttrykk for en metabolsk forstyrrelse.

I mitt doktorgradsprosjekt vil vi derfor forsøke å finne ut mer om hvilken rolle fettstoffene (lipidene) spiller i denne sammenhengen. Og da er det ikke bare snakk om kolesterol. For det er mange andre viktige fettstoffer i blodet, som triglyserider, fosfolipider og frie fettsyrer.

Vi bør derfor forsøke (fra i dag) å gi oss selv og barna våre de beste vilkår for å unngå dårlig hjertehelse med å påvirke det vi kan.

Et bevisst forhold til kosthold, mosjon og de andre livsstilsfaktorene er derfor ikke noe man kan vente med å bry seg med til man blir voksen. Alle barn og unge voksne må få gode livsstilsvilkår for å få en så lav risikobyrde som mulig, og for at deres barn igjen skal få et så godt utgangspunkt som mulig.

Litt sunnere livsstil kan gi stor effekt

Det gis kostholdsråd til gravide, men aller helst bør man tenke at man skal gå inn i svangerskapet med en rimelig grei balanse i fettstoffene. Høyt kolesterol kan være arvelig (genetisk), men er i de fleste tilfeller relatert til livsstil.

Mye mettet fett i maten vi spiser, lite mosjon, røyking og overvekt øker «det dårlige» kolesterolet. Fiber fra grove kornprodukter og grønnsaker er med på å senke det. Man kan ikke gjøre så mye med genene sine, men man kan heldigvis påvirke den totale kolesterolbyrden betydelig gjennom de andre faktorene. Og her er det slik at en liten forbedring av alle faktorene vil gi større positiv effekt enn ved å endre på én faktor.

Det vil si at hvis du er overvektig, bør du gå ned litt før du blir gravid. Hvis du er normalvektig, kan du også ha mye å vinne på gode kostholdsvaner, og dermed legge til rette for at det nye barnet får et best mulig ernæringsmessig utgangspunkt før dere setter i gang.

Ernæringsforskning er vanskelig

Men hva med nyhetene om at mettet fett er sunt som stadig dukker opp i media? Disse medieoppslagene er ofte basert på enkeltstudier, men man får inntrykk av at budskapet er godt vitenskapelig dokumentert. Og når forskere ikke finner noen sammenheng mellom inntak av mettet fett og utvikling av sykdom, tolker ofte media det som bevis mot gjeldende kostholdsråd med overskriften «Mettet fett er ikke så usunt som tidligere antatt».

Nasjonalt råd for ernæring, som ligger under Helsedirektoratet, ser på den samlede forskningen når de utarbeider nasjonale kostholdsråd. Det er generelt strenge krav til dokumentasjon.

Verdens helseorganisasjon, helsemyndighetene i de fleste land og majoriteten av forskerne innen forskningsfeltet er enige om at vi kan redusere risikoen for flesteparten av de store, kroniske folkesykdommene som hjerte og

karsykdommer, kreft, type 2-diabetes og fedme ved å følge kostholdsråd basert på samme prinsipper som de norske, være mer i fysisk aktivitet og stumpe røyken.

Får jeg hjerteinfarkt?

Året er 2040. Jeg er forhåpentligvis fremdeles her. Jeg har litt vondt i ryggen, nakken og føler meg sliten. Forskning tar på. I tillegg har jeg kanskje blitt mer tungpustet? Siden kvinner ofte har et helt annet, og mer uspesifikt bilde ved akutt hjerteinfarkt er det vanskeligere å identifisere tilstanden.

Jeg håper det går bra med meg. Jeg får komme tilbake med et oppdatert blogginnlegg om 20 år. Hvis det blir tyst, får jeg skylde på mora mi.

Inntil da får vi, enten vi har fått de barna vi skal ha eller ikke, prøve å påvirke vår egen helse så godt vi kan. Både for oss selv og for å gi det beste utgangspunktet til den neste generasjonen.

Siden det er januar, er det selvfølgelig kjedelig med enda en helseoppfordring. Men vi kan prøve å fokusere på de små tingene. Mer grønnsaker, mindre mettet fett og gå eller sykle til jobben, så kan vi bli med på å redde kloden i samme slengen.