LNG-anlegget på Melkøya sett fra Hurtigruta (Foto: Privat).
LNG-anlegget på Melkøya sett fra Hurtigruta (Foto: Privat).

Bærekrafts-dilemmaer

Blogg BlueTrans Hammerfest, 14.03.2019

Av: Per Fauchald, Norsk institutt for naturforskning

Prosjektet BlueTrans er finansiert av MARINFORSK i Forskningsrådet. Prosjektet setter sammen statistikk til et kystbarometer som måler 9 bærekraftsmål i 81 kystkommuner i Nord-Norge. For å få lokale innspill og perspektiver til barometeret, besøker vi 6 kommuner i Nord-Norge. I dag er vi i Hammerfest.

Når man kommer inn til Hammerfest med Hurtigruta, ligger Melkøya med LNG anlegget på babord side, og ute i fjorden ligger de røde gasstankskipene som skal frakte naturgassen fra Snøhvit ut på verdensmarkedet på rekke og rad. I strålende solskinn og en isende vind forteller guiden på Hurtigruta begeistret om dette ingeniørkunststykket.

Fra brønnene i Barentshavet strømmer ubehandlet gass og lettolje gjennom en 140 km lang rørledning til Melkøya. Naturgass blir skilt ut og kjølt ned til -163C, og den iskalde flytende gassen blir lagret i store tanker før den blir skipet ut til markedet. Lettolje, vann og CO2 blir også skilt ut fra gasstrømmen. Vann blir renset og sendt ut igjen, lettoljen blir tatt vare på, mens CO2 blir pumpet tilbake til havbunnen. For å kjøle ned gassen trengs store mengder energi. Energien får man fra et eget energianlegg drevet av nettopp gass, og dette anlegget sender alene ut ca. 1 million tonn CO2 i året. Dette tilsvarer rundt 2% av Norges samlede CO2 utslipp. Samtidig som utslippene er store, er det også store inntekter fra gassalget: I løpet av 10 år har anlegget eksportert gass for 100 milliarder kroner.

Hammerfest er en moderne og trivelig by, og det er lite som minner om de slitne murbyggene som ble reist i all hast etter krigen. Fiskeindustrien har vært en bærebjelke for samfunnet. Industrien vokste raskt på 1960-tallet, og Findus-anlegget som tok imot fisk fra trålere i Barentshavet, hadde på det meste mer enn 1200 ansatte. Senere ble anlegget og trålerrettigheter solgt og skilt fra hverandre, leveransene stoppet opp, og i dag er det kun rundt 80 ansatte igjen i Norway Seafood sitt anlegg på Forsøl. Den gamle Findus-fabrikken er revet, og på den gamle tomta har det reist seg et gnistrende kulturhus.

Hammerfest «skyline» med det nye kulturhuset –«Arktisk kultursenter» i forgrunnen (Foto: Privat).
Hammerfest «skyline» med det nye kulturhuset –«Arktisk kultursenter» i forgrunnen (Foto: Privat).

Vi hadde møte med kommuneadministrasjonen. Hva kan de fortelle oss om bærekraftsutfordringer i Hammerfest, og hvordan kan bærekraftsindikatorer fra Kystbarometeret være nyttig i kommunal planlegging? Plan- og bygningssjefen forteller at LNG anlegget gir rundt 600 arbeidsplasser, og at skatteinntektene fra petroleumsindustrien er på rundt 200 millioner i året. Paradokset er at inntektene fra en industri som er nært knyttet til global oppvarming, har gitt rom for å investere i lokal bærekraft. Det handler om skole og barnehager, kultur og friluftsliv, naturvern og verneområder. Vi har altså et dilemma mellom lokal og global bærekraft. «Er dere ikke redde for at inntektene fra gassindustrien plutselig skal ta slutt?» spør vi. Nei, så lenge vi investerer pengene i å skape et bærekraftig lokalsamfunn hvor folk trives, vil vi være mer motstandsdyktige for de endringene og utfordringene som kommer, forklarer plan- og bygningssjefen. Ikke alle småsamfunn i Arktis, hvor gruveselskaper og oljeselskaper etablerer seg, kan vise til samme suksesshistorie. Det handler om å ha tilstrekkelig lokal kapasitet og ta aktivt del i styringen av utviklingen, mener han.

Livlig diskusjon på arbeidsmøte med interessenter i Hammerfest (Foto: Privat).
Livlig diskusjon på arbeidsmøte med interessenter i Hammerfest (Foto: Privat).

Senere hadde vi møte med representanter fra naturvern, friluftsliv, jakt og fiske, oppdrettsnæringen, oljeindustrien og Kystverket. Det ble en livlig diskusjon om bærekraftig utvikling og alle dilemmaene som er knyttet til de ulike bærekraftsmålene. Slett ikke alle var enige i at petroleumsindustrien er en ubetinget velsignelse, spesielt ikke med tanke på utslippene av klimagasser. Flere var dypt bekymret for forurensing og plastavfall, utslipp av gruveavfall i Repparfjord, at mange marine arter er truet. De var bekymret for kokfiskplasser, lever, måsegg og for opprettholdelse av en levende kystkultur der unge deltar aktivt. De mente at fisk må landes og bearbeides lokalt, at lokalt eierskap er viktig. Forskning og innovasjon ble trukket fram som viktig for å løse bærekraftsutfordringer, både for å sikre bærekraftig bruk av marine ressurser, men også for å finne nye måter å benytte seg av havets ressurser for å dekke verdens voksende matbehov.

Takk til dere alle for at dere ville dele deres erfaring og kunnskap med oss, slik at vi kan bygge et mest mulig relevant Kystbarometer! Nå går turen til Skjervøy.

Og ønsker dere å følge ekstra godt med på reisen, diskusjoner og erfaringer sjekk vår Facebook side!