Av: Ann Eileen Lennert, Norges Arktiske Universitet

Lukten av fisk og tare, saltvand som størkner på vårt kinn, vinden som blåser eller stilheten ved havblikk, bølger som herjer og skvulper eller måsen som skriker, bringer minner, stolthet, ro og glede. Vi er knyttet til havet og dette havet har skapt kultur, samfunn og stedstilhørighet.

Vi er kommet til Skjervøy og gjennom vår reise langst kysten kommer vi ofter inn på det med kultur, stedstilhørighet og et samfunn i forandring. Men hvorfor er stedstilhørighet viktig? Hva er det som gjør det vanskelig å oprettholde denne tilhørighet? Og hvordan kan denpne overhovedet kobles til bærekraft?

Stedstilhørighet er en unik samling av kvaliteter og egenskaper – visuelle, kulturelle, sosiale og miljømessige – som gir mening til et sted og skaper rammene for et samfunns identitet. En identitet der også legger til økonomisk og sosial verdi.

«Kystkulturen er viktig. Det er folks identitet og stolthet av å være herfra. Vi kan bevare denne gjennom den tradisjonelle fiske- kystfiske. Men for dette trenger man kvoter og et sted å levere fangsten (Vardø)»

Likevel er det vanskelig for forvaltere, beslutningstakere, stakeholdere, forsknings- og bærekrafts vitenskaper, å forstå dynamikken i hvor viktig menneskes tilhørighet til kysten og havet, kultur, historie, samfunns verdier, ønsker til fremtida og dens reelle økonomiske verdi.

«Ungdommen har mistet den tradisjonelle kunnskapen -de kan ikke engang lave fiskekaker (Vardø)»

Det gjør heller ikke tingene lettere når verden er i konstant forandring. Globalisering påvirker også kystsamfunnene gjennom utdanning, internett, sosiale medier, kulturell og økonomisk differensiering, og ved bruk av ny teknologi som påvirker både bruk av havet og dets ressurser, samt samfunnsforhold og oppfatninger av de omgivelsene man lever i og av.

«Plattformen mot verden har endret seg. Før var det ved kaien hvor skipet kom inn -nu er det gjennom mobilen og internett (Skjervøy)»

Innbyggene i de mange kystsamfunn lever en mer urban livsstil, der tradisjonelle livsstil og kulturelle normer er i konflikt med de nye sosiale rammer som kommer på grunn av globaliseringen. Der er utfordringer i verdier, normer og ressursforvaltning viktige for hvordan vi definerer økosystemtjenester og deres forhold.

«Ungdommen er vekk fra lokalsamfunnet fordi vi foreldre rådde dem ikke å bli fiskere (Skjervøy)»

Men hvordan kan man bevare eller skape en ny stedstilhørighet og kultur, der på en bærekraftig måte kan tilpasse seg både fremtiden og forandring, og hvordan tilpasser man de andre indikatorer som lokale fiskerier, matproduksjon, rent hav, turisme, biodiversitet således at vi får en sund stedstilhørighets indeks? Dette krever forståelse av kunnskap, både forskning og lokalkunnskapen. Det krever dialog samt en forståelse av hinannen, om man er fisker, næringa, forsker, politiker, kommune, eller bare bor der.

«For os er den lokale tilhørighet viktig. Det er viktig at ungdommen har stedstilhørighet til byen, derfor prøver vi å skape gode minner, opplevelser og muligheter gjennom naturen, fritidsaktiviteter og utdanning. Vi ønsker å skape en stolthet av å være fra Skjervøy (Skjervøy)»

Det er ingen hemmelighet at diskurser, oppfatninger og utfall er mange når det gjelder bærekraft, muligheter, økonomi og sysselsetning samt samfunnsstruktur og kultur. Endringer som ses i fremtiden er ikke bare forårsaket av klimaendringer, men gjennom menneskeskapte forstyrrelser, politikk, økonomi og global etterspørsel etter given ressurser – alt dette flettet sammen i interaksjoner og påvirkninger av ikke minst havets helse, men også den kystkultur som ligger så dypt i dem der har levet hele livet ved havet.

En kultur og samfunn hvis stedstilhørighet er knyttet til kysten og havet, og forbundet med minner, identitet, unik kunnskap og innovativ tankegang. En kultur og samfunn der kanskje kan skape løsningsmodeller og bærekraftig utvikling både i forhold til indikatorer men også samfunn.

«Det er viktig å mikse kompetanser å kunnskap; Utdanning, det tradisjonelle fiske og næringa (Skjervøy)»

Derfor er de menneskelige dimensjoner også viktige for å diskutere og identifisere gode mål på bærekraft av kysten, havet og dets ressurser. Det er også derfor det er viktig med dem der deler deres kunnskap, holdninger og erfaringer slik at vi kan bygge et mest mulig relevant Kystbarometer for fremtida.