Sommerferien er over og dagen etter at jeg begynte igjen ble doktorgraden min godkjent. HURRA! Som tidligere nevnt er det denne evalueringen som er det viktigste for å bli doktor, og nå gleder jeg meg til disputas 5. oktober.

Dette innlegget skal ikke handle om fiskeøgler, men om prosess: Å kombinere doktorgrad og barn. Jeg har fått to barn mens jeg har skrevet doktorgrad og hatt de fineste årene i mitt liv, og stadig spør folk om hvordan det egentlig funker. Det har definitivt inkludert blod, svette og tårer i tillegg til all lykken, men det har ført til at jeg har samlet noen erfaringer. Her kommer noen tips til deg som er forelder og stipendiat (eller vurderer å bli det), og noen tips til de andre på jobben:

Råd til deg som er stipendiat

• Omfavn og utnytt fordelene. Hvilke andre småbarnsforeldre kan komme og gå som de vil på jobben og i stor grad velge hvor mange ekstra reiser og arbeidstimer de vil legge inn? Fleksibilitet er gull (men krever kontroll for at man skal kunne bli ferdig).
• Si ja. Ta sjansen på å si ja til prosjekter, reiser, artikler, feltarbeid, formidlingsoppdrag og skriving som du har lyst til å gjøre, eller som er veldig karrieresmart. For å få tid må du finne ut hva du kan kutte ut, eller bruke en arbeidsoppgave til flere formål. Eller hva med å ta med deg familien?
• Si nei. Skal man være både forelder og forsker er man nødt til å prioritere, og det er sunt å øve seg på å si nei. Velg bort oppgaver som ikke gir deg resultater eller glede, det som rett og slett blir for mye og ting du kun gjør av plikt.
• Krev din rett. Dessverre forekommer det dårlig behandling og diskriminering av gravide og småbarnsforeldre, og du må kjenne dine rettigheter. Siden vi er sterkere sammen anbefaler jeg fagforening.
• Dette er en klisje, men ikke uten grunn: Nyt å være forelder, ungene er bare små en gang. Ta permisjon. Ta ammefri. Spis middag hjemme. Ikke jobb i helga. Ikke oppfyll alle veileders drømmer.
• Velg hvordan du vil bruke den tiden som er igjen etter at arbeidsdagen er over og ungene er i seng. Den kan brukes 100% på husarbeid eller mer jobb, men jeg foreslår å også gjøre noe du liker: Les en roman, se en film, ha kjæreste- og vennetid.
• Våg å bruke tid på planlegging. De mest hektiske dagene er det lett å bare kjøre på, men å ta en times tid med en kaffekopp og planlegge og prioritere for de neste ukene er mer effektivt enn å kave rundt og gjøre litt av alt.
• Spis og sov. Det kan virkelig ikke sies ofte nok. Spis og sov.
• Ikke unikt for foreldre, men kanskje ekstra viktig å huske på etter netter med lite søvn: Husk at du må stå inne for hele doktorgraden din. Ikke la noen andre bestemme noe du ikke etterpå kan forsvare på disputasen.
• Her kommer et skikkelig pro tip: Pass på å alltid (hver eneste dag) ha noe arbeid du kan gjøre hjemmefra. Unger blir sjuke hele tida, men hvis du har noen artikler å lese i sekken kan du i hvert fall få gjort noe mens de sover ut feberen.

Råd til de rundt deg

• Småbarnsforeldre er gode arbeidstakere, særlig hvis man viser forståelse for et par spesifikke forhold med det å ha barn: Mange småbarn må ammes, alle må hentes i barnehagen før den stenger og de fleste er mye sjuke. I tillegg er alt som skjer på kort varsel en utfordring. Å varsle i lunsjen om en kvelds-arbeidsoppgave eller lønningspils samme dag vil sjelden gjøre at du får ja fra småbarnsforelderen.
• Ikke si kjipe ting om det å ha barn, det å være gravid eller liknende. Behold de tankene på innsiden av hodet.
• Vær raus på å si ja til hjemmekontor, videomøter og på å ta over oppgaver som brenner.
• Til veiledere: Hjelp forelderen å prioritere, særlig når det gjelder reise. Hvilke reiser er virkelig nyttige og givende, og hvilke kan faktisk kuttes ut eller utsettes?
• Særlig for deg som ber om foredrag, mediebidrag eller annet: Spør en gang til hvis du får nei første gang. Jeg sa konsekvent nei mens jeg var i permisjon, men ville gjerne sagt ja hvis jeg fikk sjansen en gang til etter at jeg var tilbake i jobb.

Det er virkelig fint å være forelder og stipendiat på en gang. Håper tipsene hjelper – og lykke til!

Alt godt,

Lene