Jeg har levert. Rett etterpå tenkte jeg å ikke fortelle det, men innser at det å ha en blogg om doktorgraden forplikter. Helt siden første innlegg i mars 2013 har målet vært å levere, så det skulle jo bare mangle at jeg innrømmer at jobben er gjort. Jeg er skikkelig stolt og fornøyd over å ha sendt fra meg 354 sider om fiskeøgler fra Svalbard. Men er jeg doktor nå? Nei, det avgjøres de neste månedene.

Avhandlingen består av fem deler: en introduksjon og fire vitenskapelige artikler. Introduksjonen gir bakgrunnen for spørsmålene jeg har stilt og hvorfor svarene er interessante. Her har jeg skrevet om evolusjonen til fiskeøglene, hvor i verden de levde og mye om kroppen deres og tilpasningene til livet som havlevende rovdyr. En viktig side ved introduksjonen er at den skal vise at det er en rød tråd gjennom doktorgraden. I mitt tilfelle er det ikke så vanskelig siden prosjektet hele tiden har vært så definert: En beskrivelse av fiskeøglene fra Slottsmøya-leddet.

Den første artikkelen er samarbeidsartikkelen m Slottsmøya fra 2016, der forskningsgruppa vår satt sammen data om de store marine reptilene (fiskeøgler og svaneøgler) med det vi vet om sedimenter på havbunnen, organisk innhold og mengden smådyr i økosystemet. Som dere kanskje husker fant vi noen interessante variasjoner gjennom tiden, det er tross alt en 12 millioner år lang historie vi har bevart. Artikkel nummer to er fra i fjor og der vi beskriver en ny art, Keilhauia nui . I den fordypet jeg meg i fiskeøglenes hofteevolusjon og beskrev tre hofter i tillegg til den fra Keilhauia nui. Publiseringen av denne artikkelen er på en måte det jeg er aller mest stolt av, siden det var så vanvittig mye jobb og i så stor grad mine egne ideer som faktisk kom på trykk.

Det tredje arbeidet handler om fiskeøglene Virgin, Butterfly og Fiske1. Virgin er den morsomste fiskeøgla jeg har beskrevet, for den har en uvanlig komplett hodeskalle som jeg lærte innmari mye av. Artikkelen ble sendt til et tidsskrift i slutten av mai (det har jeg glemt å skryte av!) og siste nytt er at jeg har fått tilbake review (fagfellevurdering) på den, som ser veldig grundig og nyttig ut. Å få levert et andreutkast på den blir sensommerens prosjekt. Det er supert å få tilbakemelding på den nå sånn at jeg har mange kritiske kommentarer som jeg kan jobbe med å finne gode svar på fram mot disputasen. Når den blir publisert vet jeg ikke, men jeg krysser fingrene for at det blir i år. Det siste kapitlet i doktorgraden er levert som «upublisert manus» som betyr at det er et helhetlig utkast på en vitenskapelig artikkel som ikke er sendt til et tidsskrift enda og planen er gjøre det i løpet av høsten. Her beskriver jeg de siste to fiskeøglene «mine»: Nillefanten og Geirus . Dermed er ringen sluttet, for Nillefanten var den første fiskeøgla jeg startet med i 2013.

Nå er det oppnevnt en komite som skal vurdere hele arbeidet. Den består av to utenlandske professorer som kalles opponenter og en professor fra Naturhistorisk Museum. I løpet av de neste ukene skal de lese alt sammen og gi en skriftlig tilbakemelding. Enten kan de si at dette bør kastes rett i søpla, men jeg satser på at det ikke skjer. Alternativt kan de si at noe er bra, men at det trengs mer arbeid før doktorgraden er ferdig. Det er ikke helt uvanlig, og jeg skal bite tenna sammen og skrive videre hvis det blir utfallet. Tredje mulighet er at de sier at dette kan forsvares i høst. Da blir det disputas, der jeg forteller om forskningen og opponentene stiller kritiske og vanskelige spørsmål. Hvis man ikke blir tatt i juks eller blir stum blir de fleste i Norge doktorer etter gjennomført disputas og kan sprette champagnebrusen. Foreløpig er jeg veldig fornøyd med å ha levert og venter spent på neste skritt.

God sommer! Lene