Barnehager og skoler over hele landet er nå i gang med Språkløyper. Språkløyper har vekt på faglig lagbygging blant ansatte og lærere i barnehage og skole.

Skrevet av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

I høst har over 60 000 norske seksåringer begynt på skolen. Om ti år går de ut av ungdomsskolen. Da skal de kunne lese, skrive og regne godt nok til å greie seg i videre utdanning og jobb. er vårt ansvar – som politikere, lærere, foreldre og andre ansatte i skoler og barnehager – å gi alle barn som begynner på skolen et best mulig utgangspunkt. Nettopp dette store ansvaret var det statsminister Erna Solberg snakket om, da hun nylig møtte 120 spente førsteklassinger på Løren skole i Oslo første skoledag.

Dessverre er det i dag slik at for mange barn begynner på skolen uten å kunne godt nok norsk, og altfor mange elever har leseferdigheter under kritisk grense. På nasjonale prøver i lesing høsten 2015 var 21 prosent av jentene og hele 27 prosent av guttene på 5. trinn på det laveste mestringsnivået i lesing. Skal vi få flere elever til å lese bedre, må vi satse lokalt - og vi må starte allerede i barnehagen.

Språkkommuner over hele landet

27 kommuner over hele landet har nå fått status som språkkommuner. Språkkommuner er del av regjeringens satsing Språkløyper - den nasjonale strategien for språk, lesing og skriving

2016-2019. Målet er å styrke barnehagens språkmiljø, og gjøre barn og unge bedre til å lese og skrive. Utdanningsdirektoratet har lagt vekt på at språkkommunene har en helhetlig satsing på språk, lesing og skriving i barnehager, skoler og videregående skoler. Om lag 30 millioner kroner er satt av til satsingen i 2016.

Ny stortingsmelding om barnehage

Tidligere i år la regjeringen frem en ny stortingsmelding om barnehage. I stortingsmeldingen er bedre språkarbeid i barnehagene en av hovedsatsingene. Arbeidet med språk i barnehagen er viktig. Språket har avgjørende betydning for barns trivsel og mestring i hverdagen. Et godt utviklet språk er inngangsporten til vennskap, lek og sosiale relasjoner, og det gjør overgangen til skole lettere.

Språkkommunene får tilskudd som skal brukes til å etablere og drifte lokale faglige nettverk. Lærere og barnehagelærere skal delta i disse faglige nettverkene for å utvikle nye måter å jobbe lokalt med språk, lesing og skriving i barnehage og skole. Kommunene og fylkeskommunene får tilskudd til delvis frikjøp av ressurslærere. De får også faglig støtte underveis fra Lesesenteret og Skrivesenteret.

Språkløyper baserer seg på skole- og barnehagebasert kompetanseutvikling. Forskning viser at skoler med sterke profesjonsfellesskap har bedre forutsetninger for å skape en god opplæring for elevene enn skoler der lærerne jobber mer individuelt. I Språkløyper  har vi derfor vekt på faglig lagbygging i barnehage og skole.  Til skolestart i høst har det kommet flere nye «kompetanseutviklingspakker» innenfor Leseløyper, og det vil kommer enda flere utover høsten.

Ressursene til skoler og barnehager består av fagtekster, eksempelfilmer, videoforelesninger og spørsmål til refleksjon. I tillegg inneholder kompetansepakkene gode eksempler på hvordan foreldre kan involveres mer i utviklingen av barnas språk og lesing.

(Forsidefoto: Colourbox)