Fantastisk, utrolig, herlig, eventyrlig, briljant, fabelaktig, fenomenalt, storartet, ypperlig, eksemplarisk, utmerket, vidunderlig, glimrende, nydelig, konge, alle tiders, superb, praktfullt – hjelpemidler kan beskrives med mange ord, skriver leder Marianne Kufaas Sæterhaug i Dysleksi Ungdom.

En ting er sikkert: Hjelpemidler er definitivt en av de viktigste motivasjonskildene, og en helt nødvendig faktor for mestring, for elever med lese–-og skrivevansker og språkvansker. Hjelpemidler gjør oss mer selvstendige.  Med disse kan vi blant annet lytte til tekster og finne ut om hvordan ord skrives. Det er vanskelig å beskrive med ord hvor viktig denne mestringsfølelsen er. Men jeg vet at uten mestringsfølelsen jeg fikk gjennom aktiv bruk av datahjelpemidler ville jeg ikke fullført videregående skole. 

I Norge er vi svært heldige – vi har mange gode hjelpemidler. Det finnes flere ulike programmer med både talesyntese og stavekontroll, samt mange andre gode duppedingser.

Det er imidlertid ikke nok at hjelpemidlene finnes. Opplæring i bruk av hjelpemidler er derfor helt essensielt for å få det enorme utbyttet de kan gi. Dette er jo hjelpemidler vi skal bruke resten av livet. Først og fremst er det viktig å finne det programmet som passer den enkelte elev best. I utgangspunktet er talesyntesene og stavekontrollene ganske like, men de små forskjellene kan være avgjørende for om eleven liker å bruke programmet eller ikke. Forskjellene ligger i alt fra oppbygningen av programmet til design og funksjonaliteter. De fleste leverandørene har nedlastbare demoversjoner av sine programmer det er mulig å laste ned gratis.

Det finnes forskjellige typer hjelpemidler:
· En talesyntese leser opp en hvilken som helst tekst, både det man skriver selv og den som andre har skrevet på internett eller andre plattformer. Dette er en syntetisk stemme som hjelper oss til å lese tekster, og også til å høre skrivefeil. Ulike programmer har ulike stemmer.

· En stavekontroll kan beskrives som den som allerede er i Word, men mye bedre. Den kommer blant annet med forslag til alternative ord, man kan høre på ord, slå dem opp og ha egne brukerinnstillinger som er tilpasset ens egne utfordringer.

· Scannere er duppedingser som får tekst fra en bok eller et ark inn på datamaskinen. Deretter kan man bruke en talesyntese til å lese den opp.

For å kunne dra nytte av de mange hjelpemidlene som finnes av må man ha datamaskin eller et nettbrett. Det er dessverre en begrensning på at bare de med spesifikke lese- og skrivevansker får stønad til det. Det ekskluderer mange som også har et behov, f.eks. de med spesifikke språkvansker og lese- og skrivevansker, dårlig syn, ADHD, konsentrasjonsvansker m.m. Tilgang til hjelpemidler burde styres av behov og ikke diagnose.

Når eleven har fått en datamaskin med et stavekontroll og talesyntese, er ikke prosessen ferdig. Nå gjenstår det viktigste, nemlig opplæring og bruk!

Uten dette vil ikke hjelpemidlene være verken kompenserende eller en kilde til mestring. De kan da bli det motsatte og skape mer frustrasjon i en allerede utfordrende skolehverdag. Derfor er det viktig at opplæringen begynner tidlig. Det er ikke bare eleven som skal kunne programmet, også foreldre og lærere. Slik at de kan både bistå og gi eleven støtte. Det skal være enkelt å bruke programmene og det er mye bedre å spørre læreren hvis en utfordring oppstår, enn å gå hele veien til IKT-kontoret. En løsning er også å integrere datahjelpemidlene i undervisningen. På den måten kan terskelen for å bruke de være mindre.  Ofte ønsker ikke elever med utfordringer å skille seg ut. Å ta opp og bruke datamaskinen blir et stort hinder når man egentlig bare ønsker å være som alle andre. Opplæring er i denne sammenhengen også essensielt. Da får eleven se hvilke muligheter programmene har og alle fordelene med de.

Med hjelpemidler kompenserer vi for de utfordringene vi har. Det er viktig å huske at utfordringene aldri vil forsvinne selv om man har en datamaskin med programmer, men det gir oss en mulighet til å oppleve mestring i noe vi opplever som vanskelig. De gir oss mulighet til å tilegne oss pensum – og delta og henge med på skolen. Aktiv bruk av datahjelpemidler har positive følger, som å:

• bruke mindre tid på lekser
• få mindre hjelp fra voksne
• få til ting som tidligere var utfordrende og vanskelig
• gjøre det bedre på skolen
• være mer motiverte
• skape følelsen av å mestre

Det er mangel på kunnskap om datahjelpemidler. Dysleksi Norge tilbyr webinar med info om bl.a. hjelpemidler. Webinar er en 45 minutters live forelesning med mulighet til å stille spørsmål i etterkant. Dere får også opptakene, og har tilgang når og hvor dere vil.

(Forsidefoto: Colourbox)