Intensivt lesekurs: Hvem, hvordan og hvorfor (og hvorfor ikke)

Intensivt lesekurs må vel være det mest vanlige tiltaket for elever med lesevansker. Det som kanskje ikke er like mye vektlagt er hva vi vet fra forskning om dette tiltaket, skriver professor Monica Melby-Lervåg.

Monica Melby-Lervåg er professor ved Institutt for Spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Dette innlegget ble først publisert på Læringsbloggen.

Intensivt lesekurs må vel være det mest vanlige tiltaket for elever med lesevansker. Det anbefales ofte av PP-tjenesten og på «smørbrødlister» over hva læreren kan gjøre for elever med lesevansker.

Det som kanskje ikke er like mye vektlagt er hva vi vet fra forskning om dette tiltaket. Hvem skal med? Hvorfor skal det være intensivt, er det bedre enn å trekke det ut over tid? Hvor lenge skal det vare? Hva skal det inneholde? Intensive lesekurs kan være utrolig viktig for barn som strever med lesing.

Hva er egentlig lesing?

Å forstå innholdet i en tekst er målet for all lesing. En mengde forskning viser leseforståelse hovedsakelig er basert på to ting: 1) at barnet automatisk og med god flyt kan avkode ord  og 2) at barnet kan forstå betydningen av ordene som hun møter i teksten. For å kunne utvikle god leseforståelse må begge disse tingene være på plass.

De første årene på barnetrinnet vil mye av fokuset i opplæringen dreise seg om å automatisere avkodingsferdighetene slik at eleven blir trygge på sammenhengen mellom lyd og bokstav og utvikler god leseflyt. Senere, når elevene har lært seg denne ferdigheten vil den videre leseutviklingen for det meste handle om å utvikle en god begrepsforståelse for å forstå innholdet i teksten.

For hvilke elever passer intensive lesekurs?

Det er spesielt for de yngre barna som arbeider med avkoding at intensive lesekurs er nyttig. Tilbudet om intensive lesekurs bør starte tidlig i skoleløpet. Kanskje bør dette starte allerede i slutten av førsteklassen.  For eksempel kan man dersom man på slutten av førsteklasse merker at 6-7 elever på førstetrinn fortsatt ikke har knekket lesekoden eller er mer usikre lesere enn de andre, gi disse elevene tilbud om et intensivt lesekurs. På den måten kan man se om elevene har effekt av lesekurset, og undersøke dette på et tidlig tidspunkt.

Dersom man gir tilbud om intensive lesekurs så tidlig kan man dersom det er elever som har liten eller ingen effekt av lesekurset henvise til PPT for videre utredning. Fordelen med å gi intensivt lesekurs tidlig er altså at man oppdager barn som trenger ekstra oppfølging på et tidlig tidspunkt. Det kan hinder at vanskene sprer seg og at elevene blir sittende i flere år med manglende mestringsopplevelser.

(Foto: Colourbox)

Hva så med eldre elever (for eksempel fra 4-5 klasse og oppover)?
Har de ingen nytte av intensive lesekurs? 

Elever som strever med lesing etter at den første intensive opplæringen i ordavkoding er tilbakelagt kan deles i to grupper:

1) En gruppe er de som fortsatt strever med avkoding og leseflyt. Disse eleven vil sannsynligvis også streve med leseforståelse fordi fokuset de må ha på avkoding vil gjøre at mindre ressurser og fokus kan brukes på å forstå innholdet i teksten. De som strever med avkodingsrelaterte problemer etter å ha fått god opplæring og ett eller flere intensive lesekurs kan ha dyslektiske vansker, og bør utredes hos PPT. De vil trolig ha mer nytte av individuelt tilpasset spesialundervisning enn å bare gjennomgå flere intensive lesekurs.

2) En annen gruppe som strever med lesing etter at begynneropplæringen er tilbakelagt er de som strever med begrepsforståelse. Dårlig begrepsforståelse vil skape «huller» når man leser og gjøre at man får problemer med å fange opp innholdet i teksten.

Det kan minne om det en del av oss opplever når vi leser litteratur på engelsk. Dersom det bare er noen ord jeg ikke forstår kan jeg gjette meg til resten ut fra sammenhengen, men dersom det er mange ord vil jeg miste sammenhengen og oversikten i teksten og tilslutt i boken.

For gruppen som strever med leseforståelse på grunn av dårlig begrepsforståelse vil nok ikke et intensivkurs være et «quick fix». Å bygge opp begrepsforståelse tar tid, siden begrepsforståelse er et komplisert og stort læringsområde. I kontrast til ordavkoding som omfatter sammenhengen mellom ca 30 lyder og bokstaver, innebærer det å utvikle begrepsforståelse å lære seg mange tusen ord. Det er estimert at en 17 åring trenger å mestre ca 70 000 ord for å forstå innholdet i vanlige lærebøker, og denne læringen av begreper pågår nærmest livet ut.

Elever som strever med begrepsforståelse  vil derfor sannsynligvis ha behov for  tiltak over tid. En randomisert kontrollert undersøkelse (hvorfor randomisering er viktig, se her) av Clarke, Snowling, Truelove og Hulme (2010) sammenlignet tre ulike intervensjoner for 160 barn i 4. klasse som hadde dårlig leseforståelse (valgt ut etter en screening av 1120 barn med tester av leseforståelse og lytteforståelse). De satte opp følgende tiltak:

Tiltaket som hadde best effekt på leseforståelse for gruppen som strevde med leseforståelse primært på grunn av svakt vokabular, var tiltak 1. Å arbeide med begrepsforståelse på denne måten forbedret ikke bare elevene språk og begrepsforståelse, men hadde også overføringseffekter til leseforståelse.

Tiltaket var imidlertid omfattende, og besto av 3 30 minutters økter pr uke (to av øktene med to elever, og en økt individuelt) i 20 uker. Effekten av tiltaket vedvarte 6 måneder etter.

Altså, elever med problemer i lesing etter begynneropplæringen er tilbakelagt kan også ha nytte av «kurs», men kursene må da trolig ha lenger varighet og et høyere timetall for å være effektive enn rene avkodingskurs.  Det bør også sies at det er behov for flere undersøkelser av denne typen over for å sammenligne resultater fra flere settinger. Det er ingen norske slike undersøkelser.

Hvorfor intensivt og hvor lenge?

For tiltak rettet mot avkoding er det undersøkelser som viser at kort og intensivt kan være like effektivt som lengre tiltak. En randomisert kontrollert undersøkelse som har sett på dette er Hatcher, Hulme og Kolleger (2006). De ga et tiltak til elever som strevde med begynnerlesingen. Tiltaket besto av arbeid med fonologisk bevissthet og bokstavkunnskap.

De sammenlignet to grupper, en fikk intervensjonen intensivt i 10 uker, en annen i 20 uker. Begge gruppene fikk det samme totale antall timer, 25 × 20-minute gruppesesjoner og 25 × 20-minutter individuelle sesjoner.

Gruppen som fikk tiltaket i 10 uker hadde en raskere forbedring og forbedret seg mer totalt på blant annet lesing og fonologisk bevissthet  enn de som fikk tiltaket over 20 uker. Tiltaket hadde også gode effekter ett år etter at det var avsluttet.

I begge grupper var det imidlertid ca 20 som ikke responderte på tiltaket og som hadde behov for mer omfattende tilrettelegging for å avhjelpe lesevanskene.

Kan intensive lesekurs erstatte spesialundervisning for elever med lesevansker?

Jeg har jo bakgrunn fra arbeid i diverse PP-tjenester, og jeg husker at det der ofte kunne være slik at vi ble oppmuntret til anbefale intensive lesekurs til barn med dysleksi fremfor spesialundervisning. Tankegangen bak dette var vel egentlig å begrense spesialundervisningen og heller gi tilpasset opplæring.

I ettertid har jeg tenkt at det ikke nødvendigvis er riktig. Vi vet blant annet fra undersøkelsen ovenfor at en del elever med større fonologiske vansker ikke responderer så godt på intensive lesekurs. Selv om man da anbefaler intensive lesekurs vil de derfor sannsynligvis ende opp med å ha behov for spesialundervisning senere, for eksempel på ungdomsskolen. For elevene som for eksempel får ett intensivt lesekurs og responderer dårlig på dette, er det sannsynligvis bedre å få spesialundervisning på et tidlig tidspunkt slik at man kan jobbe målrettet for å avhjelpe vanskene med individuell tilrettelegging, heller enn å vente til ungdomsskolen når vanskene trolig har forverret seg.

Hva bør intensive lesekurs inneholde?

I intensive lesekurs som fokuserer på avkoding og begynneropplæring er det to tiltak som har solid empirisk støtte:

1. Arbeid med øvelser for å automatisere sammenhengen mellom  lyd og bokstav og å trekke sammen lyder.

Dette har god effekt og resultatene er blant annet oppsummert i denne rapporten. Her kan man bruke ulike øvelser som har til hensikt å automatisere sammenhengen mellom lyd og bokstav. Det finnes mye tilgjengelig materiell på dette, blant annet her på «Arbeid med ord». I et intensivt lesekurs setter man da sammen et tiltak hvor man bruker slike øvelser intensivt for å arbeide med å automatisere sammenhengen mellom lyd og bokstav og å trekke sammen lyder.

2. Repetert lesing

Dersom elevene er over den første fasen i leseopplæringen og kan trekke sammen og har sammenhengen mellom lyd og bokstav rimelig klart, men har problemer med å lese tekst flytende,  er repetert lesing et tiltak som har god effekt. Det er oppsummert blant annet i denne undersøkelsen. Også når det gjelder repetert lesing har «arbeid med ord» gode ressurser.

Repetert lesing innebærer at eleven leser ord eller sammenhengende tekst gjentatte ganger fram til lesingen blir relativt uanstrengt og flytende. Man bør selvsagt velge en vanskegrad på teksten so m er tilpasset nivået til eleven, men metoden har best effekt dersom eleven må «strekke seg litt» når det gjelder vanskegrad. Voksenstøtte er viktig for god effekt. At eleven på egenhånd repeterer en tekst om og om igjen, gir langt mindre entydige positive effekter. Repetert lesing kan ikke erstatte vanlig leseopplæring, men kommer etter at eleven har lært å avkode for å fremme leseflyt.

Oppsummering

Altså, intensive lesekurs kan være et godt tiltak for elever med vansker i lesing, spesielt dersom vanskene bunner i avkodingsproblemene. Dersom lesevanskene skyldes vansker med språkforståelse må det andre og mer langvarige tiltak til enn 8-10 ukers intensivt arbeid. Det er også viktig å merke seg at ca 20% med avkodingsvansker profitterer lite på intensivt lesekurs. For disse barna bør man henvise til videre utredning slik at de kan få spesialundervisning og individuell tilpasning til vanskene så tidlig som mulig.

Monica Melby-Lervåg er professor ved Institutt for Spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Dette innlegget ble først publisert på Læringsbloggen.

(Forsidefoto: Colourbox)

Powered by Labrador CMS