Blant fjærstjerner og korallrev i dypet på Storneset

Av Pål Buhl-Mortensen (toktleder)

Havbunnen på Storneset utenfor Møre er rik på arter. Vi har sett enger med fjærstjerner, tette forekomster av dypvannsjøfjæren Umbellula, korall- og svampskoger, korallrev og mudderbunn gjennomhullet av amfipoden Neohela.

Noen steder i dypet er bunnen gjennomhullet av amfipoden Neohela. Ellers i bildet ser vi sylindersjørosen Cerianthus vogti og sneglen Buccinum hydrophanum. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
Noen steder i dypet er bunnen gjennomhullet av amfipoden Neohela. Ellers i bildet ser vi sylindersjørosen Cerianthus vogti og sneglen Buccinum hydrophanum. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
Fjærstjerner på rundt 800 m dyp på Storneset. Dette er sannsynligvis Heliometra. På fremspring av leire står de stedvis tett i tett. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
Fjærstjerner på rundt 800 m dyp på Storneset. Dette er sannsynligvis Heliometra. På fremspring av leire står de stedvis tett i tett. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
Skjellbrosme og fjærstjerner på rundt 800 m dyp på Storneset. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
Skjellbrosme og fjærstjerner på rundt 800 m dyp på Storneset. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)

Vanligst er likevel bunn hvor det er vanskelig å peke på bestemte arter som dominerer.


Flere av dyresamfunnene og biotopene vi har observert karakteriseres av arter som vi kan se på video. For å finne likheter og forskjeller mellom steder med slik ”vanlig” bunn må videoene analyseres mer detaljert med statistiske analyser av resultatene, dette blir gjort etter at toktet er ferdig.

Kartet over video- og bunnstasjoner. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
Kartet over video- og bunnstasjoner. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)

Mandag ettermiddag har vi tatt 23 av de 27 planlagte stasjonene, så tidsplanen holder godt selv om det gjenstår to stasjoner med prøvetaking med alle redskap. I tillegg gjenstår tre stasjoner der det kun skal filmes.

På de dype stasjonene tar det sin tid å ta prøver, men uten disse bunnprøvene kan vi si lite om biomangfoldet på havbunnen. Når vi tar en grabbprøve fra 900 meters dyp, tar det litt over en halvtime bare å senke grabben ned til bunnen og hale den opp igjen.

For å ta prøver med slede og bomtrål må det settes ut dobbelt wire-lengde i forhold til dypet, dermed tar det enda lenger tid å gjøre disse undersøkelsene.

I enkelte prøver kommer det også opp sjeldne eller nye arter. Innholdet av dyr i prøvene brukes også til å bestemme den biologiske produksjonen

Nærbilde av Lophelia pertusa som også er vanlig på korallrevene på Storneset. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
Nærbilde av Lophelia pertusa som også er vanlig på korallrevene på Storneset. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)

Korallrevene forekommer fra rundt kanten av kontinentalsokkelen og et stykke innover. De dypeste revene som vi har funnet på dette toktet sto på 450 meters dyp. Disse er uvanlige i forhold til de andre revene som er undersøkt gjennom MAREANO.

De er nemlig dominert av sikksakk-korallen Madrepora oculata og ikke Lophelia pertusa.

De dype korallrevene på Storneset er dominert av sikksakk-korallen (Madrepora oculata), her med både hvit og rød variant. I tillegg ser vi ulike svamper i bildet. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
De dype korallrevene på Storneset er dominert av sikksakk-korallen (Madrepora oculata), her med både hvit og rød variant. I tillegg ser vi ulike svamper i bildet. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)

Lophelia forekom også på disse revene, men dominerte ikke slik de ellers gjør. Dette er antageligvis styrt av miljøbetingelsene på dette dypet som er nær grensen til det kalde vannet i dypet.

Vi har ikke observert store tydelige skader på revene, men det ble funnet tapte fiskegarn og liner flere steder.

Knuste koraller i nærheten av et tapt garn. Når garnene setter seg fast kan de knuse korallene når fiskerne forsøker å hale de inn. Det er kjent fra før at det er mye tapte garn på Storneset. Når disse dregges opp i forsøk på å hindre at de står på bunnen og fortsetter å fange fisk, skades korallene like mye. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
Knuste koraller i nærheten av et tapt garn. Når garnene setter seg fast kan de knuse korallene når fiskerne forsøker å hale de inn. Det er kjent fra før at det er mye tapte garn på Storneset. Når disse dregges opp i forsøk på å hindre at de står på bunnen og fortsetter å fange fisk, skades korallene like mye. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)

Ett sted var det også tydelig at garnet hadde gjort skade på korallene. En eventuell opprydding av slike garn med å dregge de opp, kan gjøre stor skade på disse revene.

De neste dagene vil kartleggingen foregå oppe på sokkelen i den nordlige delen av kartleggingsområdet.

En brosme utenfor korallrevene på Storneset. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)
En brosme utenfor korallrevene på Storneset. (Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet)

Så sant været holder, vil vi være ferdig med alle de planlagte stasjonene før fredag da vi skal legge kursen mot Bergen hvor toktet avsluttes.