Blogg tag

Annonser på forskning.no Nyhetsbrev Stillingsmarked

FF «G.O. Sars»: Der det er hjerterom, er det husrom

Toktlivet har mange hyggelige opplevelser å by på og noen utfordringer, men for det meste består dagene av arbeid der man følger bestemte rutiner og standarder. Mens vi er på tokt er FF «G.O. Sars» vår lille verden, der vi jobber, spiser, sover, trener og slapper av. Slik lever vi her.

Kongsfjorden – fra isbre-slam og trålfelt ned i dyphavet

Som nevnt i tidligere nyhetssaker, så måtte G.O. Sars «rømme» fra Kvitøyrenna, på østsida av Svalbard over til Kongsfjorden, på vestsida. Her har vi gått fri for drivis og storm, og arbeidet går som på skinner. Dvs, i dag, mandag har vi måtte gi tapt for vinden fra nord som har gitt oss for store bølger til å kunne håndtere utstyret. Denne vinden var heldigvis kortvarig, og etter 12 timer var arbeidet i gang igjen.

Halloween på havbunnen: knask, knep og kule kryp

Har du noen gang lurt på hva slags skumle skapninger som egentlig skjuler seg i mørket nede på havets bunn? Alle har hørt om sjømonstre, men det er få som har sett de med egne øyne. Vi har underspøkt havbunnen med et videokamera – og veldig sterke lys! Bli med og se hva vi har funnet.

Tokt i Kvitøyrenna «lagt på is»

Da er vårt arbeid i Kvitøyrenna over for i år. Et polart lavtrykk meldte sin ankomst og isen var på rask fremmarsj sørover – i retning oss.

Mellom bakkar og berg under havet

Etter noen dagers lek som katt og mus i Kvitøyrenna, der drivisen var katten og FF «G.O. Sars» var musen, var havet fortsatt overraskende stille og arbeidsforholdene gode. Men gradvis begynte drivisen å bli mer listig, nå kom den snikende med et horn på hver side av Kvitøya for å stenge oss inne. Det ble derfor bestemt at det var nødvendig å sikre seg så mange stasjoner som mulig sørøst for Kvitøya før drivisen kunne lukke sitt grep.

I fjærstjernas rike

Toktdagbok: Som en del av Svalbard, langt i nord, ligger Kvitøya. Dette er også den østligste øya i Norge. På den isfrie vestlige pynten av øya ble levningene etter den svenske ekspedisjonen ledet av ingeniøren Salomon August Andrée funnet i 1930, 33 år etter at de omkom i et mislykket forsøk på å nå Nordpolen med luftballongen «Ørnen». Men det er en annen historie.

Den lunefulle iskanten: Lovende fremstøt og rask retrett

Skipet danset frem og tilbake langs iskanten. Isen snek seg stadig nærmere – nesten uansett hvor vi dro. Det var nesten som den kjente vårt nærvær og sendte ut lange, smale følere i all hast for å «ta oss»

Første dag i isbjørnens rike – en litt småkald hilsen fra Kvitøyrenna

Toktdagbok: Vi var alle spente da vi forlot Tromsø den 10. Nå bar det så sannelig langt mot nord – helt nord til Nordaustlandet og Kvitøya skulle vi, og der skulle vi være de neste fire ukene.

Toktdagbok: MAREANO drar på tokt til Kvitøyrenna

Toktdagbok: På torsdag ettermiddag, i forrige uke la forskningsskipet G.O. Sars fra kai i Tromsø. Strålende høstvær og stille hav. Det er langt til Kvitøya, og turen opp dit skulle i utgangspunktet ta to og ett halvt døgn. Imidlertid tok turen litt lengre tid da det midtveis begynte å blåse opp med vind fra nord.

Markerte MAREANO-stasjon nr. 2000

Toktdagbok: Tidlig langfredag ankom G.O. Sars Tromsø etter 14 vellykkede toktdøgn ved Bjørnøya. Området som er kartlagt på årets første kombinerte geologi-biologi-kjemi-tokt dekker Kveithola nordvest for Bjørnøya, samt nærliggende kontinentalsokkel og skråning.

Skred på kontinentalskråningen vest for Kveithola

Toktdagbok: Under siste del av årets MAREANO-tokt nordvest for Bjørnøya ble det tatt videoopptak og bunnprøver i et stort skred på kontinentalskråningen. Skredet, som er ca. 30 km langt, har gått en eller annen gang etter siste istid, muligens samtidig med ett av de store skredene utenfor Midt-Norge.

En aggressiv huleboer i Kveithola

Toktdagbok: Halvveis i toktet har vi seilt gjennom Polarfronten og så vidt kommet ned i høyarktiske vannmasser på om lag 800 meters dyp. Bunnterrenget og faunaen har så langt vært varierende, fra stein, fjell og grus på relativt grunt vann nær Bjørnøya, til mer finkornete sedimenter på dypere vann i Kveithola. Og vi har også sett dramatiske scener fra en aggressiv huleboer.

Fant 275 millioner år gammelt fossil på havbunnen

Toktdagbok: Et merkelig avtrykk ble oppdaget i en steinblokk under det pågående MARENO-toktet nord for Bjørnøya. Nå er påskemysteriet oppklart.

Sandstorm på havbunnen ved Bjørnøya

Havstrømmene rundt Bjørnøya er sterke, og sanden på havbunnen fyker av gårde som om det skulle være sandstorm i en ørken.

Drømmestart på bachelor-oppgaven

MAREANO kartlegger mikroplast i havet rundt Svalbard

Nordaustlandet – Skoddefulle kystar & lystige toktdeltakarar

Vårt første møte med Nordaustlandet søndag 26. august 2018 var kanskje litt mindre spektakulært enn vi hadde håpa. Skyene hang nesten heile vegen ned til fjæresteinane og einast ei lita stripe av dei yste øyer og holmar var synlege, sjølv om vi gjekk ganske nært land.

Rijpfjorden – vår siste høyarktiske fjord?

Etter ett døgns seilas fra Kongsfjorden nærmer vi oss den første av om lag 60 lokaliteter (stasjoner) som skal video-filmes og prøvetas i Rijpfjorden.

Blant kalvende isbreer i Kongsfjorden

Havblikk, breslam og store mengder tanglopper foran videokamera kan være en passende beskrivelse av Mareano-hverdagen i Kongsfjorden på Svalbard. Men bunnmudderet skjuler likevel et variert arktisk dyreliv og sedimenter som gjennom årtusener er transportert fra kalvende isbreer rundt Kongsfjorden.

Finner kråkeboller og frodig tareskog på Svalbard

MAREANO kurser mot Svalbard

Både mikroplast, nye kjemikalier og DNA er inkludert i prøvetaking og analyser på Mareano-toktet som nå er godt i gang i Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard. På toppen av det hele har Mareano-forskerne gjennomgått isbjørnkurs, og er nå kvalifiserte isbjørnvakter.