Tag: mareano-toktdagbok

Livet på grunnen

Toktdagbok: Sørlige Nordsjø II er et havområde helt sør i den norske delen av Nordsjøen som ble utlyst for havvindutbygging av regjeringen for ganske nøyaktig ett år siden. Det dekker et fascinerende marint landskap som ligger mellom Ekofiskfeltet og Norskerenna.

Blant mammut og steinalderfolk ved Doggerland

Toktdagbok: Siste del av årets første Mareano-tokt kartlegger mulige havvindområder i området kalt Sørlige Nordsjø II. Dette er et grunt havområde med vanndyp på 50-70 meter. Etter siste istid var dette tørt land og leveområde for både mammut og mennesker.

På jakt etter vinden – vi kartlegger fremtidens havvindområder

Toktdagbok: I nydelig solskinn og med bergensvår i luften gikk mobiliseringen av FF «Kronprins Haakon» for årets første Mareano-tokt knirkefritt, som velsmurte dørhengsler.

Troll i Norskerenna

Toktdagbok: Starten av årets første Mareano-tokt har hatt fokus på områdene rundt Troll-feltet i Nordsjøen. Her kartlegger vi bunnforhold og naturmiljø i området Vestavind B, med tanke på mulig framtidig vindkraftutbygging.

Oase i et tapt land

Toktdagbok: På Mareano-toktet til Nordsjøen har vi senket videokameraet ned til havbunnen, og sett mange flate landskap med sandbunn hvor vi bare så sjøstjerner og flyndrer. Men noen ganger kommer vi til andre landskap som får oss alle til å sette oss opp og si «wow»!

Spennende naturtyper i Nordsjøen – fra sandbølger til steinurer

Toktdagbok: Alle vet at det er mye olje og gass under havbunnen i Nordsjøen, og at det er mye fisk over havbunnen, men hvordan ser selve havbunnen ut? «Sand og mudder» vil kanskje mange si. Det er helt riktig, men på siste tokt i Nordsjøen fant vi også helt andre – og spennende – naturtyper!

Nordsjødykkeren Munin

Toktdagbok (skrevet i påsken): På årets første Mareano-tokt er vår nyanskaffede ubemannede vitenskapstorpedo, Munin+, en selvskreven toktdeltaker; en fem meter lang sylindrisk ubåt fullstappet med utstyr og sensorer som hjelper oss med å kartlegge havbunnen.

Påskemysteriet om den gule anemonen

Toktdagbok (skrevet i påsken): Følg forskerne i jakten på sannheten om den gule anemonen.

Sekkedyr på variert bunnsubstrat

Sekkedyr er fasinerende skapninger på mange måter. Noen trives best sammenvokst i koloni med andre av samme art, andre trives best alene og atter andre synes at å klumpe seg sammen er en god løsning. Men hvorfor er sekkedyrene nært beslektet med ryggstrengdyr som deg og meg? Det må vi først fortelle litt om...

Norskerenna samler slam fra hele Nordsjøen

Norskerenna er et opptil 600 meter dypt sokkeltrau som er gravd ut av isbreer. Det dypeste området er i Skagerrak, der trauet i dag virker som et naturlig avsetningsområde for sedimenter fra hele Nordsjøen.

Et kravlende krepseliv

Etter noen dager med omfattende undersøkelser på de gjørmete sandslettene utenfor Utsira, kom vi til en stasjon med synlig stein.

Graveganger og huler i havbunnen

Det rike dyrelivet utenfor Utsira i Nordsjøen har satt sine tydelige spor på havbunnen. Vi ser blant annet at ulike organismer gjemmer seg i huler i bunnsedimentene.

På besøk i sjøfjærland

Vi har vært her ute i noen dager nå, og det er klart: vi er langt nedi sjøfjærland!

I Nordsjøen for første gang

For første gang samler vi inn data for Mareano i Nordsjøen og Skagerrak-områdene. Akkurat nå er vi på Utsira Nord, dette området skal kartlegges som følge av økende interesse for havvind.

Bobler i dypet

Vi nærmer oss stasjon P131 – lokalisert nordvest av Svalbard. Vår NGU-kollega Valérie Bellec har nøye valgt ut denne videolinjen. I planleggingsloggen før toktet hadde hun notert «gass nært overflaten», basert på observasjoner i vannsøylen på akustisk multistråleekkolodd (i). Denne stasjonen har vi alle ventet på – vi er spente!

Finner svamphager og korallskoger i nord

Toktet nord for Svalbard er godt i gang, og spennende ting dukker stadig opp på skjermene som viser direkte fra havbunnen.

Godt i gang med nytt Svalbard-tokt

Årets andre Mareano-tokt til de polare havområdene rundt Svalbard startet fra Tromsø, som glitret i et (realtivt) strålende sensommervær for anledningen. Ved kai 25 lå selveste bautaen i den irske forskningsflåten, Celtic Explorer, fortøyd og ønsket toktdeltakerne velkommen.

Har lastet båten med informasjon fra havbunnen

Etter å ha filmet 120 lokaliteter og tatt bunnprøver fra ni av dem, er toktet fullført og forskningsfartøyet fylt opp av nye prøver som vi skal analysere når vi kommer på land.

Finner arktiske korallskoger

Etter å ha undersøkt havbunnen på 103 lokaliteter med video, og samlet inn bunnprøver fra åtte, begynner vi å danne oss et bilde av den dype arktiske bunnfaunaen. Fordelingen av arter endres med dyp, temperatur, bunntype og strømhastighet som styrende faktorer.

Over og under overflaten

Når vi ankommer nord med FF Kronprins Haakon blir vi møtt av en hvit verden av isfjell og havis. Ved første øyekast ser denne polare ørkenen livløs ut, men det viser seg å være motsatt. Vi er omgitt av levende skapninger – både over og under havet.

Slik lever vi her

Flere av oss er på vårt første tokt med FF «Kronprins Haakon», det fire år gamle skipet som er et av verdens mest avanserte og isgående forskningsfartøy. Det er nytt og spennende. Vi arbeider nå nord og øst av Svalbard.

Spennende dyreliv utenfor Svalbard

Den arktiske faunaen er for de fleste kanskje best kjent fra bilder og filmer av isbjørn, sel og hvalross. Økosystemet i grenselandet mellom is og hav er fascinerende og skjørt. Mindre kjent er livet på havbunnen i de polare strøkene av Arktis.

Med is i sikte – og i magen!

Nå er det er høy aktivitet og spennende å være på dekk på forskningsfartøyet Kronprins Haakon. Vi er godt i gang med kartleggingen av havbunnen utenfor Svalbard. En nysgjerrig isbjørn haiket med et isfjell for å se på hva vi holder på med.

Sommertoktet er i gang

Planen for dette toktet er å kartlegge havbunnen i utvalgte områder som vist på kartet nedenfor: Kvitøyrenna og nord for Nordaustlandet.

Høye topper og dype daler

Toktdagbok: Etter et vellykket testdykk med den nye AUV’en Munin+ utenfor Tromsø satte G.O. Sars kursen mot Norskehavet for å kartlegge havbunnen ned mot 1500 meters dyp. På veien sørover gjorde vi oseanografiske undersøkelser i nydelig førsommervær og målte blant annet havstrømmene langs sokkelkanten.

Med Munin på metodetokt

Toktdagbok: Mens vanlige Mareano-prøvetakingstokt samler inn biologi-, geologi-, og kjemidata med video og fysisk prøvetaking, er dette toktet dedikert til å utforske hvordan Mareano kan få ekstra utbytte av å benytte autonome undervannsfarkoster (AUV) til prøvetaking.

En førstereisgutts betraktninger II

Toktdagbok, forsettelse av En førstereisgutts betraktninger: Etter at den første videolinjen var registrert fulgte de neste tett i tett. Mareano er det mest omfattende kartleggingsprogrammet i verden av sitt slag, og da holder det ikke med en enkel sondering her og der.

Mareano-toktet ved veis ende

Toktdagbok: Klokka er 18:25 søndag ettermiddag, og vi er på nesten 500 meters dyp. Videoriggen vår svever dovent over bunnen. De siste meterne av til sammen 33,4 kilometer med videolinjer på Spitsbergenbanken legges nå bak oss før ‘G.O. Sars’ setter kursen mot Tromsø.

En førstereisgutts betraktninger

Toktdagbok: Da jeg for flere dager siden spankulerte opp landgangen til den prektige G.O. Sars for første gang, var det med en smak av både ærefrykt og stolthet. Men med knappe fire uker som ansatt på HI var det også en del spenning knyttet til arbeidet som lå framfor oss, og ikke minst i hvilken grad jeg kunne gjøre nytte for meg som annet enn kortspiller og ballast.

I Polarfrontens grenseland

Toktdagbok: Etter to uker til sjøs har vi sett hvordan bunnsamfunnene endres med bunnsubstrat, og bunnvannets temperatur fra øst til vest på Spitsbergenbanken. Fra forholdsvis dype mudderflater i sørøst, opp steinsatte skråninger mot nord, og videre vestover mot Bjørnøya finner vi store mengder døde muslingskall og skjellfragmenter, samt enkelte høyarktiske bunndyr. Vi befinner oss i Polarfrontens grenseland.

Bergarter med yrende dyreliv på Spitsbergenbanken

Mareano fortsetter kartleggingen av Spitsbergenbanken. Ved hjelp av multistråleekkolodd, sedimentekkolodd og avansert videoutstyr kan vi nå se hvor berggrunnen stikker opp gjennom løsmassene på sjøbunnen, og studere bunnsamfunnene som lever på fast fjellgrunn.

Sommerfuggel i vinterland

Toktdagbok: Nei, det har ikke gått helt i surr for oss her om bord; vi ser faktisk mange av «havets sommerfugler», nakensneglene, når vi tar videotransekter av havbunnen. Vi har omkring 120 arter av dem i Norge, og det oppdages stadig flere.

Tokt på havbunnen: Møt innbyggerne på Kirkegården!

Toktdagbok: Mareano ankommer Kirkegården, sørøst for Svalbard og Spitsbergenbanken. Vi senker en svær kamerarigg ned på havbunnen for å ta en titt. Mudder og sand blir virvlet opp når vi lander og i begynnelsen ser vi ikke noen ting. Ved første øyekast kan Kirkegårdens havbunn virke øde, men til tross for områdets dystre navn er denne Kirkegården full av liv! Her skal du få møte noen av dens mange innbyggere.

Vel bevarte spor etter istiden på Spitsbergenbanken

Mareano fortsetter kartleggingen av Spitsbergenbanken og tar en nærmere kikk på noen av landformene som ble dannet da banken var dekket av en tykk isbre.

Nå står Spitsbergenbanken for tur

Toktdagbok: Etter 33 timer seilas fra Tromsø nærmer vi oss selveste Spitsbergenbanken, som er kjent som et høyproduktivt havområde mellom Bjørnøya og Hopen. I tillegg skal et område kalt Kirkegården kartlegges, uten at noen om bord med sikkerhet kan si hvor navnet kommer fra.

Med miniubåt på dypt vann

Toktdagbok: Selv om Aktivneset som fiskebank ble oppdaget så tidlig som i 1885 er det lite liv å se rundt oss fra ‘G.O. Sars’ sitt rorhus. Ikke er det andre skip å se, og etter at vi forflyttet oss lenger øst til dyphavet utenfor Garsholbanken, bare en og annen enslig måke. På 1000 meters dyp derimot, er de tusener av år gamle bunnsamfunnene i full aktivitet.

Istidens flyttblokker – en suksessfaktor for fremvekst av blomkålkorallskog

Toktdagbok: På den nordøstlige kanten av Norskerenna, vest for Aktivneset har vi sett hvordan bl.a. istidens prosesser har lagt premisser for hvor man finner verdifulle og sårbare habitater i vår tid. Der, i et område med mange flyttblokker står myke blomkålkoraller tett i tett på hver stein og blokk, faktisk såpass tett at området defineres som en blomkålkorallskog (cauliflower garden).

Mareano-toktene fortsetter

Toktdagbok: Etter to dager ved kai i Bergen er forskningsskipet G.O. Sars klar for nytt Mareano-tokt i «vesterled». Etter 3-4 uker til sjøs på bankene utenfor Midt-Norge, og etter avløsning av forskere og mannskap, nye forsyninger og påfylling av drivstoff, startet det andre av årets Mareano-tokt fra Bergen 28. april. Toktet er todelt med skifte av Mareano-medarbeidere 12. mai.

Sårbare naturtyper på Garsholbanken

Toktdagbok: "G.O. Sars" har vært to uker på havet og kartleggingsområdet på Garsholbanken er undersøkt med video og bunnprøvetakingsredskap. Garsholbanken er et ganske flatt område på sokkelen vest av Vikna i Trøndelag, som ligger på et dyp mellom 250 og 400 m.

Slik tar vi prøver av havbunnen

«Vi geologer liker dette utstyret.»

Framme på Garsholbanken

Toktdagbok: Etter en uke på tokt, har vi hatt fire døgn med brukbart vær på Garsholbanken. Vi har nå unnagjort en tredel av de 84 lokalitetene som skal undersøkes i dette området.

Mareano sitt vårtokt er i gang

Toktdagbok: På ettermiddagen første påskedag la forskningsskipet G.O. Sars fra kai i Bergen. Om bord var syv forskere og syv teknikere foruten skipets faste mannskap. Været var stormfullt og grått. Ved Stad ble det meldt om 20 m høye bølger og sterk storm.

Vellykket Mareano-tokt er vel i havn

Toktdagbok: Etter 17 døgn til havs er det siste av Mareanos tokt vel i havn. Alle har gått som planlagt uten værhindringer på sokkelen utenfor Nordland og Trøndelag.

Fisk og korallrev på Sklinnabanken

Toktdagbok: MAREANO-toktet arbeider seg vestover fra Sklinnabanken. Bunner er mer variert enn det vi har sett tidligere i toktet, og med funn av uregistrerte korallrev.

Transitt fra Tromsø til Trænadjupet

Toktdagbok: Transitten fra Tromsø til Trænadjupet i Norskehavet tok cirka 24 timer. Når FF «G.O. Sars» går i transitt, starter geologene det kraftige ekkoloddet Topas for å se hva slags bunn vi passerer. Topas viser sedimentlagene under sjøbunnen.

På bunnen av Trænabanken og Hesteskoen

Toktdagbok: Bli med til den velkjente fiskebanken Trænabanken – og den pussige formasjonen Hesteskoen, dannet under siste istid, som har en 350 meter dyp grop.

Mareano kartlegger Trænabanken og sokkelen utenfor Sklinna

Toktdagbok: Det andre og årets siste Mareano-tokt er i gang. Første stopp er Trænabanken og Trænadjuet. Deretter går turen til områdene utenfor Sklinna i Nordland fylke, og videre mot vest

Vellykket tokt fullført

Toktdagbok: I dag klapper G.O. Sars til kai ved Nykirken i Bergen. Paller med utstyr skal losses, to konteinere med prøver skal i land og distribueres ut på laboratoriene våre for videre analyser. Videoriggen Chimaera, som er oppkalt etter det latinske navnet til havmus, skal på service slik at den er klar til nye dykk på neste tokt som går til Norskehavet i sommer.

Sularevet skuffer ikke

Toktdagbok: Etter nesten to uker på havet med store værutfordringer, er vi klare for å sette ut videoriggen «Chimera» på det første transektet på Sulabanken.

Furet, værbitt under vannet

Toktdagbok: Etter en rekke stormer, som gjorde arbeidet krevende i starten av toktet, har FF «G.O. Sars» og mannskapet fra HI og NGU igjen fått fart på kartleggingen ved Frøyabanken utenfor Trøndelagskysten. Se, så flott vær det ble!

Svampehager på fiskebankene

Toktdagbok: Etter en utfordrende start på toktet med mye dårlig vær er vi nå godt i gang med kartleggingen. Akkurat nå er vi på fiskebankene utenfor Trøndelag. Vi har alt sett mange store og små svamper, og forventer å finne enda flere på de neste stasjonene vi skal undersøke.

Mareano fortsetter kjemisk kartlegging av havbunnen

Toktdagbok: Mareano vil i år samle ny informasjon om miljøgifter på sokkelen i Norskehavet. Vi håper å dekke et stort område fra Frøyabanken i sør til Trænadjupet i nord med to tokt som går i år.

FF «G.O. Sars»: Der det er hjerterom, er det husrom

Toktlivet har mange hyggelige opplevelser å by på og noen utfordringer, men for det meste består dagene av arbeid der man følger bestemte rutiner og standarder. Mens vi er på tokt er FF «G.O. Sars» vår lille verden, der vi jobber, spiser, sover, trener og slapper av. Slik lever vi her.

Kongsfjorden – fra isbre-slam og trålfelt ned i dyphavet

Som nevnt i tidligere nyhetssaker, så måtte G.O. Sars «rømme» fra Kvitøyrenna, på østsida av Svalbard over til Kongsfjorden, på vestsida. Her har vi gått fri for drivis og storm, og arbeidet går som på skinner. Dvs, i dag, mandag har vi måtte gi tapt for vinden fra nord som har gitt oss for store bølger til å kunne håndtere utstyret. Denne vinden var heldigvis kortvarig, og etter 12 timer var arbeidet i gang igjen.

Halloween på havbunnen: knask, knep og kule kryp

Har du noen gang lurt på hva slags skumle skapninger som egentlig skjuler seg i mørket nede på havets bunn? Alle har hørt om sjømonstre, men det er få som har sett de med egne øyne. Vi har underspøkt havbunnen med et videokamera – og veldig sterke lys! Bli med og se hva vi har funnet.

Tokt i Kvitøyrenna «lagt på is»

Da er vårt arbeid i Kvitøyrenna over for i år. Et polart lavtrykk meldte sin ankomst og isen var på rask fremmarsj sørover – i retning oss.

Mellom bakkar og berg under havet

Etter noen dagers lek som katt og mus i Kvitøyrenna, der drivisen var katten og FF «G.O. Sars» var musen, var havet fortsatt overraskende stille og arbeidsforholdene gode. Men gradvis begynte drivisen å bli mer listig, nå kom den snikende med et horn på hver side av Kvitøya for å stenge oss inne. Det ble derfor bestemt at det var nødvendig å sikre seg så mange stasjoner som mulig sørøst for Kvitøya før drivisen kunne lukke sitt grep.

I fjærstjernas rike

Toktdagbok: Som en del av Svalbard, langt i nord, ligger Kvitøya. Dette er også den østligste øya i Norge. På den isfrie vestlige pynten av øya ble levningene etter den svenske ekspedisjonen ledet av ingeniøren Salomon August Andrée funnet i 1930, 33 år etter at de omkom i et mislykket forsøk på å nå Nordpolen med luftballongen «Ørnen». Men det er en annen historie.

Den lunefulle iskanten: Lovende fremstøt og rask retrett

Skipet danset frem og tilbake langs iskanten. Isen snek seg stadig nærmere – nesten uansett hvor vi dro. Det var nesten som den kjente vårt nærvær og sendte ut lange, smale følere i all hast for å «ta oss»

Første dag i isbjørnens rike – en litt småkald hilsen fra Kvitøyrenna

Toktdagbok: Vi var alle spente da vi forlot Tromsø den 10. Nå bar det så sannelig langt mot nord – helt nord til Nordaustlandet og Kvitøya skulle vi, og der skulle vi være de neste fire ukene.

Toktdagbok: MAREANO drar på tokt til Kvitøyrenna

Toktdagbok: På torsdag ettermiddag, i forrige uke la forskningsskipet G.O. Sars fra kai i Tromsø. Strålende høstvær og stille hav. Det er langt til Kvitøya, og turen opp dit skulle i utgangspunktet ta to og ett halvt døgn. Imidlertid tok turen litt lengre tid da det midtveis begynte å blåse opp med vind fra nord.

Markerte MAREANO-stasjon nr. 2000

Toktdagbok: Tidlig langfredag ankom G.O. Sars Tromsø etter 14 vellykkede toktdøgn ved Bjørnøya. Området som er kartlagt på årets første kombinerte geologi-biologi-kjemi-tokt dekker Kveithola nordvest for Bjørnøya, samt nærliggende kontinentalsokkel og skråning.

Skred på kontinentalskråningen vest for Kveithola

Toktdagbok: Under siste del av årets MAREANO-tokt nordvest for Bjørnøya ble det tatt videoopptak og bunnprøver i et stort skred på kontinentalskråningen. Skredet, som er ca. 30 km langt, har gått en eller annen gang etter siste istid, muligens samtidig med ett av de store skredene utenfor Midt-Norge.

En aggressiv huleboer i Kveithola

Toktdagbok: Halvveis i toktet har vi seilt gjennom Polarfronten og så vidt kommet ned i høyarktiske vannmasser på om lag 800 meters dyp. Bunnterrenget og faunaen har så langt vært varierende, fra stein, fjell og grus på relativt grunt vann nær Bjørnøya, til mer finkornete sedimenter på dypere vann i Kveithola. Og vi har også sett dramatiske scener fra en aggressiv huleboer.

Fant 275 millioner år gammelt fossil på havbunnen

Toktdagbok: Et merkelig avtrykk ble oppdaget i en steinblokk under det pågående MARENO-toktet nord for Bjørnøya. Nå er påskemysteriet oppklart.

Sandstorm på havbunnen ved Bjørnøya

Havstrømmene rundt Bjørnøya er sterke, og sanden på havbunnen fyker av gårde som om det skulle være sandstorm i en ørken.

Drømmestart på bachelor-oppgaven

MAREANO kartlegger mikroplast i havet rundt Svalbard

Nordaustlandet – Skoddefulle kystar & lystige toktdeltakarar

Vårt første møte med Nordaustlandet søndag 26. august 2018 var kanskje litt mindre spektakulært enn vi hadde håpa. Skyene hang nesten heile vegen ned til fjæresteinane og einast ei lita stripe av dei yste øyer og holmar var synlege, sjølv om vi gjekk ganske nært land.

Rijpfjorden – vår siste høyarktiske fjord?

Etter ett døgns seilas fra Kongsfjorden nærmer vi oss den første av om lag 60 lokaliteter (stasjoner) som skal video-filmes og prøvetas i Rijpfjorden.

Blant kalvende isbreer i Kongsfjorden

Havblikk, breslam og store mengder tanglopper foran videokamera kan være en passende beskrivelse av Mareano-hverdagen i Kongsfjorden på Svalbard. Men bunnmudderet skjuler likevel et variert arktisk dyreliv og sedimenter som gjennom årtusener er transportert fra kalvende isbreer rundt Kongsfjorden.

Finner kråkeboller og frodig tareskog på Svalbard

MAREANO kurser mot Svalbard

Både mikroplast, nye kjemikalier og DNA er inkludert i prøvetaking og analyser på Mareano-toktet som nå er godt i gang i Kongsfjorden og Rijpfjorden på Svalbard. På toppen av det hele har Mareano-forskerne gjennomgått isbjørnkurs, og er nå kvalifiserte isbjørnvakter.