Boks 7: Toktet er på 78°N

Skrevet av: Nicole Baeten, Henning Jensen, Valérie Bellec, Lilja Rún Bjarnadóttir, Dag Ottesen og Reidulv Bøe

Forskere, teknikere og mannskap om bord på forskningsfartøyet G.O. Sars er godt i gang med undersøkelsen av havbunnen på 78°N. De deltar på MAREANOs kombinerte geologi-/biologitokt, og skal undersøke sju områder (bokser) fra 74 til 78°N (se det første kartet).

Hver boks er ca. 30x30 km. I den nordligste boksen er det samlet inn TOPAS-data. TOPAS er en bunnpenetrende sonar som gir høyoppløselig informasjon om sedimentlagene i den øverste delen av havbunnen.

Figur 2: Detaljerte dybdedata i boks 7. TOPAS-linjer er vist med svart strek, mens hvite linjer viser TOPAS-profiler vist i figur 3-4. (Foto: (Kart: Mareano/Havforskningsinstituttet))
Figur 2: Detaljerte dybdedata i boks 7. TOPAS-linjer er vist med svart strek, mens hvite linjer viser TOPAS-profiler vist i figur 3-4. (Foto: (Kart: Mareano/Havforskningsinstituttet))
Oversiktskart for bio- og geokartlegging i sju bokser i Barentshavet. Dybdedata fra International Bathymetric Chart of the Arctic Ocean (Jakobsson et al. 2012). Den røde firkanten viser boks 7. (Foto: (Kart: Mareano/Havforskningsinstituttet))
Oversiktskart for bio- og geokartlegging i sju bokser i Barentshavet. Dybdedata fra International Bathymetric Chart of the Arctic Ocean (Jakobsson et al. 2012). Den røde firkanten viser boks 7. (Foto: (Kart: Mareano/Havforskningsinstituttet))

Spor etter istiden

Barentshavet var dekket av en stor isbre for om lag 20 000 år siden, og sporene etter isen kan sees tydelig på havbunnen. I midten av figur 2 ser man et komplisert mønster av parallelle rygger på havbunn. Disse ryggene er dannet ved at morenemateriale ble presset inn i sprekker i bresålen. I det sørvestlige hjørnet av figur 2 ser man også små morenerygger. På figur 4 ser vi glasiale lineasjoner (striper på havbunn) som viser hvordan breen har beveget seg over området. Til høyre på figur 4 ser vi også smeltevannskanaler og grusrygger (esker).

Verdifull informasjon fra sedimentekkolodd

Vi bruker TOPAS-data sammen med multistråledata for å undersøke havbunnen og landformene på havbunnen nærmere. TOPAS-profilet i figur 3 viser tydelig at de relativt tynne løsmassene dekker sedimentære bergarter.

Figur 4. A) Multistråledata med videolinjer i rødt, TOPAS-profiler i svart og TOPAS profilen i figur B i hvitt. Fargeskalen er den samme som på Figur 2. B) På TOPAS-profilen ser vi berggrunnsryggen i den nordvestlige delen av boks 7. (Foto: (Kilde: Mareano/Havforskningsinstituttet))
Figur 4. A) Multistråledata med videolinjer i rødt, TOPAS-profiler i svart og TOPAS profilen i figur B i hvitt. Fargeskalen er den samme som på Figur 2. B) På TOPAS-profilen ser vi berggrunnsryggen i den nordvestlige delen av boks 7. (Foto: (Kilde: Mareano/Havforskningsinstituttet))
Figur 3. TOPAS-profil som viser skråstilte lag av sedimentære bergarter. Over disse skrålagene ligger det et tynt dekke av løsmasser. (Foto: (Kilde: Mareano / Havforskningsinstituttet))
Figur 3. TOPAS-profil som viser skråstilte lag av sedimentære bergarter. Over disse skrålagene ligger det et tynt dekke av løsmasser. (Foto: (Kilde: Mareano / Havforskningsinstituttet))

Mulige prøvetakingslokaliteter

Ved hjelp av TOPAS har vi tatt ut lokaliteter for sedimentprøver til kjemiske analyser. I MAREANO skal det tas prøver av havbunnen for å kartlegge miljøtilstanden. Til dette formålet trenger vi finkornige sedimenter. Mens det generelt er hard bunn i store deler av boks 7, viser TOPAS-data at det finnes små bassenger med finkornige sedimenter, slik som bassenget vist i Figur 5.

Figur 5. Basseng sørvest for stasjon P84. Bassenget er tydelig over berggrunnen. Langs hele TOPAS-profilet ligger det et tynt, lyst lag over berggrunn og morene. Dette tynne laget kan være finkornede sedimenter godt egnet seg for prøvetaking til geokjemisk analyse. (Foto: (Kilde: Mareano / Havforskningsinstituttet))
Figur 5. Basseng sørvest for stasjon P84. Bassenget er tydelig over berggrunnen. Langs hele TOPAS-profilet ligger det et tynt, lyst lag over berggrunn og morene. Dette tynne laget kan være finkornede sedimenter godt egnet seg for prøvetaking til geokjemisk analyse. (Foto: (Kilde: Mareano / Havforskningsinstituttet))

Referanse:

Jakobsson, M., Mayer, L., Coakley, B., Dowdeswell, J.A., Forbes, S., Fridman, B., Hodnesdal, H., Noormets, R., Pedersen, R., Rebesco, M., Schenke, H.W., Zarayskaya, Y., Accettella, D., Armstrong, A., Anderson, R.M., Bienhoff, P., Camerlenghi, A., Church, I., Edwards, M., Gardner, J.V., Hall, J.K., Hell, B., Hestvik, O., Kristoffersen, Y., Marcussen, C., Mohammad, M., Mosher, D., Nghiem, S.V., Pedrosa, M.T., Travaglini, P.G., Weatherall, P., 2012. The International Bathymetric Chart of the Arctic Ocean (IBCAO) Version 3.0. Geophysical Research Letters 39, L12609, doi: 10.1029/2012GL052219.