Elvekanaler på bunnen av Barentshavet
Forskerne på "G.O. Sars" er nå i full gang med prøvetaking og videoinnsamling fra havbunnen i Barentshavet langs grensa mot Russland.
Av Frank W. Jakobsen, Liv Plassen og Francis Chantel Nixon, NGU
Hvis man studerer havbunnen nøye kan man her se en lang og svingete kanal. Kanalen er opp mot 200 meter bred og seks meter dyp. Utformingen minner raskt om en elvekanal. Men hvordan er dette mulig på 250 meters dyp, midt i Barentshavet?
Smeltevannskanal
En svingete, sju meter høy og 60 meter bred rygg, går ved siden av kanalen. Videoinspeksjon viser at den består av grus og store steiner. Ryggens form og plassering ved siden av elvekanalen gjør at vi tolker ryggen som en esker, også kalt geiterygg eller rullesteinsås på norsk. Eskere er rygger av sedimenter som er dannet under en isbre hvor elver av smeltevann har gravd kanaler opp i breen og avsatt sedimenter.
Midt under forrige istid var hele Skandinavia, Svalbard og Barentshavet dekket av store ismasser. Disse ismassene drenerte enorme mengder med smeltevann gjennom sprekker og smeltevannskanaler. Kanalen vi ser er altså ikke en vanlig elvekanal, men en smeltevannskanal fra istiden, godt bevart på havets bunn.
Framtidas klima
Dette er en viktig observasjon fordi slike spor etter fortidas isbreer kan bedre vår forståelse av framtidas breer og deres respons på klimaendringer. Det er en viktig brikke i å forstå og modellere endringene i dagens store ismasser i Antarktis og på Grønland.
Se også: Bjarnadóttir, L. R.; Winsborrow, M.; Andreassen, K. Large subglacial meltwater features in the central Barents Sea. Geology 2017; Volum 45 (2). ISSN 0091-7613.s 159 - 162.