Tekst: Lilja Rún Bjarnadóttir, Johan Faust og Henning Jensen, Norges geologiske undersøkelse, Anne Sveistrup, Havforskningsinstituttet
Den iøynefallende havbunnsstrukturen ”Hjelmen” fikk æren av å bli målet for årets første MAREANO-videostasjon.
Strukturen, som ligger ca. 300 km nord-nordøst for Vardø, ligner på en hjelm eller halvkule som stikker opp av havbunnen. Hjelmen er 30 meter høy og har en diameter på 800 meter.
Forklaringen på fenomenet “Hjelmen” finner man i undergrunnen. Saltavsetninger fra karbon- og perm-tiden (350-250 millioner år siden) avsatt i et forlengst fordampet hav stiger sakte men sikkert mot overflaten som seige søyleformede masser – såkalte saltstokker. Dette skjer fordi saltet har lavere tetthet enn de overliggende sedimentære bergartene, noe som gjør at det flyter sakte oppover gjennom andre tyngre bergarter.
Annonse
I området rundt Hjelmen finnes det mange saltstokker og stedvis kan de nå helt til overflaten. På veien opp løfter og deformerer saltet de overliggende berg- og sedimentlagene, og kan således bringe steinblokker fra gamle lag langt nede i dypet helt opp til overflaten. (Se også: “Kjempehjelm” på bunnen av Barentshavet)
Hjelmen fra øst til vest
Vi krysset hele Hjelmen med videoriggen i et 1,4 km langt transekt (et sammenhengende opptak i rett linje). Langs transektet observerte vi store variasjoner i bunntyper. Vi startet i øst og gikk mot vest, og i begynnelsen var bunnen mudderaktig og det var ikke så mye liv å se.
Men etter hvert som vi kom opp i høyden ble det mer og mer spennende geologi og biologi å spore. Bunnen gikk fra mudder til grus, først smågrus men etter hvert dukket grovere grus og steiner opp.