Venter på bedre vær i le i Sognefjorden.
Venter på bedre vær i le i Sognefjorden.

Mareano sitt vårtokt er i gang

Toktdagbok: På ettermiddagen første påskedag la forskningsskipet G.O. Sars fra kai i Bergen. Om bord var syv forskere og syv teknikere foruten skipets faste mannskap. Været var stormfullt og grått. Ved Stad ble det meldt om 20 m høye bølger og sterk storm.

Det var derfor uaktuelt å dra til de planlagte kartleggingsområdene på sokkelen utenfor Trøndelag og Nordland. I stedet søkte vi ly for været i Sognefjorden, hvor vi også kunne teste utstyret og gjøre alt klart for videofilming og prøvetaking av havbunnen så snart været ble godt nok til å dra nordover og ut på sokkelen.

Etter et kort besøk i Måløy onsdag formiddag for å få reparert en ventil går seilasen nå videre, først rundt Stad, så delvis innaskjærs nordover før vi legger kursen ut mot Garsholbanken. Der vil vi være på plass torsdag morgen.

Utstyr testes i snøstorm i ytre del av Sognefjorden.
Utstyr testes i snøstorm i ytre del av Sognefjorden.

Planen for dette toktet er å kartlegge havbunnen i tre områder som vist på kartet nedenfor:

  • Garsholbanken
  • NH01-B01 (et område i skråningen på kontinentalsokkelen sør-vest av Garsholbanken)
  • deler av området vest av Aktivneset
Kartet viser områder som skal undersøkes på dette toktet. Den grønne boksen er område med betegnelsen NH01-B01, et område i skråningen i nordlig del av Storegga. Havbunnsterrenget er farget i blåtoner og angir dyp. Slike detaljerte data er i stor grad fremskaffet ved Mareano sin dybdekartlegging. (Kart: Valerie Bellec, NGU)
Kartet viser områder som skal undersøkes på dette toktet. Den grønne boksen er område med betegnelsen NH01-B01, et område i skråningen i nordlig del av Storegga. Havbunnsterrenget er farget i blåtoner og angir dyp. Slike detaljerte data er i stor grad fremskaffet ved Mareano sin dybdekartlegging. (Kart: Valerie Bellec, NGU)

Garsholbanken er et bank-område ytterst på kontinentalsokkelen rett vest av Vikna. Dette er et viktig område for fiske, og har i tillegg mange olje- og gassfelt, blant annet Åsgardfeltet. Etter planen skal vi undersøke 83 lokaliteter på dyp mellom 250 og 450 m i dette området.

På skråningen sør-vest for Garsholsbanken skal vi undersøke 26 lokaliteter i et noe mindre område på dybder mellom 570 og 1200 m. Dette er i den nordligste delen av det undersjøiske rasområdet kalt Storegga. Området er og det første i en serie av tilsvarende bokser som er planlagt langs en linje utover i Norskehavet som del av kartlegging av de dypere deler av Norskehavet.

I den andre enden av Storegga finner vi Aktivneset. Også her er sokkelen brutt av det forhistoriske raset «Storeggaraset». Vest for Aktivneset munner Norskerennna ut i det dype Norskehavet. Dette er også et viktig område for fiskeriene, og det er del av SVO (særlig verdifullt og sårbart område) Eggakanten Sør, med stort biomangfold og høy biologisk produksjon. På de grunnere delene av området er det registrert mange korallrev, men de fleste er fremdeles kun registrert med ekkolodd (multistråle-ekkolodd). Det er planlagt 96 undersøkelseslokaliteter i et område mellom 360 og 770 m dyp, men på dette toktet skal vi dersom tiden tillater det, undersøke noen av lokalitetene. Resten vil bli filmet og prøvetatt på neste tokt senere i april/mai.

Videoriggen testes i Sognefjorden.
Videoriggen testes i Sognefjorden.

Alle de planlagte lokalitetene vil bli filmet med videoriggen Chimaera, men kun en tiendedel av disse vil bli prøvetatt med et utvalg av andre bunnredskaper. Fra grabbprøver og fra vannprøver nær bunnen vil det bli samlet inn materiale for e-DNA analyser (miljø-DNA) på en lokalitet på Garsholbanken. Dette er DNA-prøver som kan fortelle oss hvilke arter som kan finnes i nærheten. Disse resultatene vil bli sammenliknet med hvilke dyr som blir funnet i prøvene. Samarbeid med Universitetsmuseet i Bergen sørger for at DNA-profilene til stadig nye arter blir innlemmet i «DNA-biblioteket». På det viset vil e-DNA analyser gi mer og mer informasjon i fremtiden.

I tillegg vil det bli tatt kjerne- og overflateprøver av sedimenter som undersøkes for innhold av ulike miljøgifter, både de «klassiske», som tungmetaller, hydrokarboner, klorerte og bromerte miljøgifter og såkalte «nye miljøgifter» som omfatter bl.a. siloksaner (fra kosmetikk), fluor- og fosforholdige flammehemmere, klorerte parafiner og dekloraner, samt prøvetaking for mikroplast.

Powered by Labrador CMS