Det er funnet store områder med karbonatskorpe i et område med mange groper (pockmark) i havbunnen utenfor Midt-Norge. På enkelte av stedene vokser det bakteriematter.

Av Valérie Bellec, Leif Rise, Liv Plassen, Pål Buhl-Mortensen og Stepan Boitsov

Videoopptak like øst for Storeggaraset viser mange blokker med karbonatskorpe langs en 400 meter lang strekning. Karbonatskorpene finnes spesielt i områder med høy akustisk reflektivitet i data innsamlet med multistråleekkolodd, noe som viser hard bunn.

Karbonatskorper indikerer lekkasje av hydrokarbongasser (oftest metan) til havbunnen fra dypere lag. Studier av slike skorper bidrar til bedre forståelse av hvordan olje og gass beveger seg under havbunnen.

Karbonatskorper er harde blokker av utfelt karbonat og karbonatsementerte sedimenter. De er vanligvis lette å skille fra steiner og blokker transportert med isbreer, da de har en mer kantede eller flat form, og en mer ujevn overflatetekstur. De er også veldig ofte bebodd av dyr som koraller og svamper. Karbonatskorpene er enten dannet for lenge siden, eller fortsatt under aktiv utvikling.

Området vi undersøker nå er preget av mange sirkulære forsenkninger (pockmark). Disse har mest trolig blitt dannet ved lekkasje av gass eller porevann fra dypere lag. De finnes som oftest på bunn med myke sedimenter (sandig slam i dette området), som vanligvis har lav bunnreflektivitet.

I deler av pockmarkområdet er det imidlertid høy reflektivitet, og disse områdene sammenfaller godt med hvor det finnes karbonatskorpe (sammenlign B og C på figuren under). I pockmarkområdet fant vi også korallgrus, noe som viser at det harde karbonatsubstratet gir god grobunn for korallrev.

Observasjonene som vi har gjort av bakteriematter (hvite flekker på bildene under) tyder på at det pågår aktiv gasslekkasje.

Dette bekreftes av funn av børstemarken siboglinid. Dette er en dyregruppe hvor mange av artene er kjent for å ha symbiose med bakterier som lever av metan eller andre kjemiske forbindelser som lekker fra sjøbunnen.

MAREANO har tidligere funnet de samme organismene i et gjel vest for eggakanten utenfor Lofoten.

Blokker av karbonatskorpe finnes i ulike former og størrelser. Opprinnelig er karbonatskorpene dannet like under havbunnen. At vi nå finner dem som blokker på overflaten av omkringliggende sedimenter, viser at det må ha vært betydelig erosjon i området. Det er ikke registrert sterke bunnstrømmer, så vi tror at det meste av skorpene må ha blitt dannet før eller samtidig med gropene.

En TOPAS-linje ble kjørt tvers over et basseng med 10 meter bløte og finkornige sedimenter, der det er dannet pockmark. Karbonatskorpen på videoopptaket finnes i et område med spesielle signaler fra havbunnen i TOPAS-dataene (hyperbler).

Dette mønsteret kan vise at det finnes karbonatskorper på havbunnen. Langs TOPAS-profilet i figuren underkan det være minst et annet område med karbonatskorpe.