Vi har perfekte forhold med sol og lite vind og har foretatt 11 video-transekter mellom 95 og 168 meters dyp i sørkanten av Spitsbergenbanken ved Bjørnøya. Her er bunnvannet kaldt, mellom 1 og 2 °C, og bunnen består av mudder med tildeles stor tetthet av trålgrøfter.

Av Lene Buhl-Mortensen, Børge Holte og Andrey Voronkov

Når videoriggen Chimaera lander på bunnen med full belysning samles ofte krill rundt lampene, hvor de nærmest likner stjerneskudd eller kometer. Krillen følger oss over hele den 700 meter lange slepedistansen som kartlegges med en marsjfart på 0,7 knop.

Noen krill havner på bunnen der de hjelpeløst blir liggende og hurtig blir bytte for andre sultne krepsdyr. Selv om eremittkreps kan virke trege og tunge der de kryper rundt med det store huset sitt på bakkroppen, er de forbausende hurtige når de uventet får servert krill. Eremittkrepsen Pagurus bernhardus har et godt samarbeid med den kolonidannende anemonen Epizoanthus incrustatus. Anemonene får matrester som krepsen sprer når den finner noe spiselig. Som takk får krepsen beskyttelse av anemonen sine brennende nesleceller og et trygt hjem som den kan trekke seg inn i.

På bunnen ser vi ofte uer som ligger og tar seg en middagslur. Man kan få inntrykk av at en fisk som ligger på bunnen må være syk, men dette er vanlig atferd hos denne arten.

I det første område vi kom til dominerte mudderbunn. De vanligste organismene var en hormatid anemone sammen med den rørbyggende flerbørstemakken Nothria conchylega som ligger dekket av oppvirvlet mudder inne i selvbygde rør.

Området bar preg av stor tråleaktivitet, vi så mange trålspor og alt var dekket av et lag mudder fra oppvirvling av sediment ved tråling.

Nytt biotopfunn – Brunpølsebunn (Cucumaria-samfunn)
På Spitsbergenbankens platå kartlegger Mareano havbunnen på grunnere vann enn noen gang før. Her er bunnen 27-46 meter dyp og består i hovedsak av skjellsand. Vannet er opp mot 5 °C varmere enn på de dypere kantene av Spitsbergenbanken. Strømmen er meget sterk, 1,5 meter per sekund, og dyrene som lever her er konsentrert til øyer av stein hvor de kan holde seg fast. Brunpølsen Cucumaria frondosa dominerer sammen med en buskformet bryozo (mosdyr) og hydroider. Tilsvarende miljø er kjent fra trange sund på kysten, men langt til havs er slike forhold uvanlig. Dette miljøet og dyresamfunnet utgjør en særegen biotop som tidligere ikke har vært beskrevet. Utenom Svalbardbanken og områder i Pechorahavet lenger øst, har vi grunn til å tro at «Brunpølsebunn» utgjør et sjeldent habitat i Barentshavet. Biotopen er sårbar for bunntråling og behovet for vern bør vurderes.   

Her kommer busker av bryozoen (mosdyret) Eucratea jevnlig rullende forbi transportert av den sterke strømmen. Bryozoen som danner grålige busker kan transporteres med strømmen og minner om «tumble weed»-planter som i ørkenlandskap ruller av gårde som baller og slik kan etablere seg i nye områder.