Tekst og foto: toktleder Pål Buhl-Mortensen, Havforskningsinstituttet

På kvelden tirsdag 13. september la «G.O. Sars» fra kai i Tromsø i nydelig vær, med retning Kong Karls Land.

Det er langt fra Tromsø til den nordligste lokaliteten på dette toktet. Det tar to og et halvt døgn å komme oss til den nordligste kartleggingsboksen. På veien har vi passert Hopen, med sin langstrakte silhuett vest for oss.

Kartleggingen foregår innenfor syv bokser á ca. 30 x 30 kilometer, fordelt med noenlunde jevn avstand mellom seg, fra Kong Karls Land i nord og sør til midt i Bjørnøyrenna, sørøst for Bjørnøya, (altså fra rundt 78,5 til 73,7 ° nord). Med denne store spredningen i nord-sør retning spenner kartleggingen over en stor klimagradient og krysser polarfronten.

På dette toktet har vi også inkludert fem lokaliteter som tidligere har blitt undersøkt med tanke på bunnfauna. Disse ligger både innenfor og mellom kartleggingsboksene. På denne måten sikrer vi et materiale som er godt egnet for å beskrive mulige endringer i bunndyrsamfunn som kan skyldes klimaendringer. Materialet og resultatene fra analyser vil være et viktig grunnlagsmateriale for videre overvåking.

Barentshavet er et såkalt sokkelhav hvor havbunnen stort sett ligger på dyp mellom 200 og 400 meter. De dypeste delene ligger i Bjørnøyrenna som er en brei kanal formet av isen under siste istid.

Dette er det 23. Mareano-toktet, og områdene som skal kartlegges er de nordligste Mareano har dekket. Toktdeltagerne fra Havforskningsinstituttet og NGU, samt to gjester fra Ukraina, er spente på hva som avdekkes av biologi og geologi de neste dagene.

Kartet under viser de syv “boksene” som vi kartlegger på dette toktet:

(Forsidefoto: Pål Buhl-Mortensen, Havforskningsinstituttet)