Pockmark i Barentshavet
Tekst: Henning K. B. Jensen, Lilja R. Bjarnadóttir og Johan Faust (NGU)
I Barentshavet finnes det millioner av sirkulære groper i havbunnen. De er titalls meter i diameter og opptil flere meter dype.
Slike groper kalles pockmark. Pockmarks dannes av utsivende gass eller væsker fra havbunnen. De fleste ble trolig dannet i en periode ikke lenge etter at isen forsvant fra Barentshavet, for flere tusen år siden. På det pågående MAREANO-toktet i Barentshavet er det kartlagt mange pockmarks.
På toktet er det blitt gjort videoopptak over flere pockmarks. Bilder fra et av opptakene viser både bunnen og veggen i et slikt pockmark. Hva er det som kommer frem i opptakene? I det videoriggen går ned i pockmarket svever den “i løse lufta” og det blir mørkt en stund fordi kameraet ikke gjør opptak av havbunnen men i stedet ”ser” ut i det tomme rommet. Etter hvert som videoriggen går ned mot bunnen får vi øye på bunnen.
Sedimentene består av samme slags finkornige sedimenter som utenfor pockmarket på denne 700 meter lange videolinjen. Videoriggen kommer etter hvert til den motsatte siden av pockmarket og begynner å stige opp langs den steile siden. Veggen består av fast slam, trolig avsatt på slutten av siste istid eller rett etterpå.
Bilder fra videotransektet er vist i bildene under.
