Sammensatte pockmark på havbunnen øst for Hopen
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Skrevet av Valérie Bellec, Henning Jensen, Nicole Baeten, Reidulv Bøe, Lilja Rún Bjarnadottir
Under årets tokt i Barentshavet kartlegger MAREANO flere små områder (bokser) i en linje fra nord til sør. I den tredje nordligste boksen, boks 5, fant vi at havbunnen har mange pockmark (Figur 1). Disse opptrer enkelte steder i klynger, i såkalte sammensatte pockmark. Pockmark er kraterliknende fordypninger i havbunnen i områder med finkornige sedimenter. De er vanligvis dannet av gasser eller væsker som strømmer, eller har strømmet, ut av havbunnen.
Pockmark dannes i finkornige, myke sedimenter bestående av enten slam, sandig slam, eller slamholdig sand. Backscatter fra multistråleekkolodd viser høye verdier i noen pockmark i boks 5. Det indikerer hard bunn, eller at sedimentene er grove (grus og stein). På batymetridata (Figur 1 og Figur 2) ser man at områdene med høy backscatter representerer forhøyninger inne i pockmark.
Idet videoriggen passerte et av pockmarkene kom det en overraskelse: mens havbunnen stort sett består av sandig slam (figur 3), så ser forhøyningene i midten ut til å bestå av utstikkende berggrunn (figur 4 og 5). På Hopen, vest for kartleggingsområdet, består berggrunnen av sedimentære bergarter fra Trias-tiden, og er mellom 205 og 240 millioner år gamle. Bergartene vi ser på videolinjen er av omtrent samme alder, og består av lagdelt siltstein, leirstein og sandstein. TOPAS-linjen bekrefter at det er berggrunn som stikker opp fra bunnen (figur 6).
Det ser ut til at pockmark i dette området har blitt dannet i grensesonen mellom de triassiske sedimentære bergartene og overliggende løsmasser, der gass muligens lekker ut på havbunnen. En alternativ tolkning er at pockmarkene, i alle fall delvis, er dannet ved at bunnstrømmer rundt oppstikkende berggrunnstopper forårsaker strømhvirvler, som eroderer og forhindrer avsetning av sedimenter.
