Slik ser havbunnen ut sørøst for Svalbard

Skrevet av: Valérie Bellec, Nicole Baeten og Henning Jensen

En 700 meter lang videolinje i boks 7 krysset en berggrunnsrygg på havbunnen, som ble presentert i forrige blogg fra dette toktet. Berggrunnen og sedimentene varierer betydelig langs linjen. 

Fig. 2. Nordvest for ryggen ("A" på videolinjen), på 195 m vanndyp, består bunnen av slam og sand med grus og stein (Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet)
Fig. 2. Nordvest for ryggen ("A" på videolinjen), på 195 m vanndyp, består bunnen av slam og sand med grus og stein (Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet)
Fig. 1. Multistrålebatymetrien viser fjellryggen med sørvestlig - nordøstlig retning. Rødbrun farge viser de grunneste områdene på rundt 192 m vanndyp. (Foto: (Kart: Mareano / Havforskningsinstituttet))
Fig. 1. Multistrålebatymetrien viser fjellryggen med sørvestlig - nordøstlig retning. Rødbrun farge viser de grunneste områdene på rundt 192 m vanndyp. (Foto: (Kart: Mareano / Havforskningsinstituttet))

Berggrunnsryggen er tydelig på multistråledatakartet (Figur 1). Toppen av ryggen er på192 meters dyp og foten av ryggen er på 244 meters havdyp. Videolinjen (i rødt i figur 1) går over ryggen og ned skråningen på sørsiden av den. I dette blogginnlegget skal vise eksempler på bunntyper på forskjellige steder langs videolinjen.

Starten av videolinjen  (“A” i Figur 1) i nordvest viser grove sedimenter bestående av en blanding av sand og slam med stort innhold av grus, stein og blokk (Figur 2).  Disse sedimentene er mest sannsynligvis avsatt av isen under siste istid.

På toppen av ryggen filmet vi noen partier med eksponert berggrunn (Figur 3), punkt “B” på videolinjen. Berggrunnen med den lagdelte karakter består av sedimentære bergarter.

Lengre mot sørøst, nedenfor ryggen, består bunnen av grove sedimenter i punkt C og D (Figur 4 og 5). Sedimenter består av grusholdig og sandholdig slam med varierende forekomst av stein og blokk. Disse sedimentene er også mest sannsynligvis avsatt av isen under siste istid.

Lengst unna ryggen, i punkt “B” på 244 m vanndyp består sedimentene av sandholdig slam. Disse sedimentene er mest sannsynligvis avsatt etter siste istid.  

Figur 6. Lengst nede på flanken på 224 m vanndyp. Her består bunnen av sandig slam ("E" på videolinjen). Avstanden mellom de røde laserprikkene er 10 cm. (Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet)
Figur 6. Lengst nede på flanken på 224 m vanndyp. Her består bunnen av sandig slam ("E" på videolinjen). Avstanden mellom de røde laserprikkene er 10 cm. (Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet)
Figur 5. Et stykke nede på flanken sørøst for toppen av ryggen på 226 m vanndyp ("D" på videolinjen). Bunnen består av slam og sand med grus, stein og blokk. Avstanden mellom de røde laserprikkene er 10 cm. På bildet ses fjærstjernen Heliometra glacialis (se tidligere blogginnlegg om pigghuder). (Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet)
Figur 5. Et stykke nede på flanken sørøst for toppen av ryggen på 226 m vanndyp ("D" på videolinjen). Bunnen består av slam og sand med grus, stein og blokk. Avstanden mellom de røde laserprikkene er 10 cm. På bildet ses fjærstjernen Heliometra glacialis (se tidligere blogginnlegg om pigghuder). (Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet)
Figur 4. Litt nede på flanken sørøst for toppen av ryggen på 204 m vanndyp ("C" på videolinjen). Bunnen består av slam og sand med grus, stein og blokk. Avstand mellom de røde laserprikkene er 10 cm. På bildet ses fjærstjernen Heliometra glacialis (se tidligere nyhetssak om pigghuder). (Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet)
Figur 4. Litt nede på flanken sørøst for toppen av ryggen på 204 m vanndyp ("C" på videolinjen). Bunnen består av slam og sand med grus, stein og blokk. Avstand mellom de røde laserprikkene er 10 cm. På bildet ses fjærstjernen Heliometra glacialis (se tidligere nyhetssak om pigghuder). (Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet)
Fig. 3. Toppen av berggrunnsryggen på 192 m vanndyp ("B" på videolinjen). Bunnen består av utstikkende berggrunn. (Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet)
Fig. 3. Toppen av berggrunnsryggen på 192 m vanndyp ("B" på videolinjen). Bunnen består av utstikkende berggrunn. (Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet)