Nye og spektakulære actionsporter skal gjøre OL mer attraktivt for yngre målgrupper. Men at vi nå kan beundre actionsporter under vinterlekene i Peyongchang har hatt sin pris – spesielt for snowboarding.

Av: Anna-Maria Strittmatter, førsteamanuensis ved NIH 

De kommende dagene skal TV-skjermer i de tusen hjem lyse mot store og små med forhåpentligvis flotte TV-bilder fra Vinter-OL i Peyongchang. For actionsporten snowboard er lekene i 2018 ekstra stort, fordi det er første gang disiplinen Big Air er med på OL-programmet.
I de siste årene har flere og flere actionsporter og nye freestyleøvelser blitt OL-grener. Dette er ungdommelige idretter, som er spektakulære å se på, og vil gjøre OL mer attraktivt for yngre målgrupper. Som følge av et ønske om fornyelse har også surfing og skateboarding blitt del av OL- programmet for sommer OL i Tokyo 2020. Men at vi nå kan beundre actionsporter i OL har hatt sin pris.

IOC og FIS "stjal" olympisk snowboarding

På 1990-tallet, bestemte IOC at FIS skulle være ansvarlig for snowboard i OL, ikke det internasjonale snowboardforundet, som frem til da hadde vært ansvarlig for å arrangere konkurranser. Beslutningen ble møtt med mye motstand og hard kritikk i snowboardmiljøet. Mange opplevde at FIS, som til da ikke hadde gjennomført snowboard-konkurranser,"stjal sporten". Å ignorere en velfungerende World Cup utviklet av snowboarderne, og å gi rettigheter for internasjonal snowboarding til en organisasjon som overhodet ikke var kjent med snowboardkulturen, splittet miljøet. Det endte med at snowboard fikk to verdenscuper, to VM og et system som ikke setter utøveren først. Det hele toppet seg for noen år siden da X Games i Aspen i USA gikk parallelt med FIS sitt snowboard-VM.

Stor entusiasme for OL blant snowboarderne i dag

Men det har skjedd en holdningsendring i miljøet. I dag er det stor entusiasme og begeistring for OL- deltagelse blant de aller fleste utøverne. Også støtteapparat, forbund og bransjemedia er positive til OL-deltakelse. Mens konkurranser under FIS og OL ble kritisert på det sterkeste fra miljøet noen få år siden, er så godt som en samlet snowboard-verden gira på å kjøre konkurranse i OL-anleggene i Sør-Korea – og å vinne medaljer for hjemlandet. Målet for Norges Snowboardforbund i Peyongchang er to medaljer.

Hvor ble det av de kritiske røstene?

I den nylig lanserte dokumentarfilmen "Attunga" sier OL-kritiker Terje Håkonsen følgende:

"You know, a lot of people don't know the history of the 1990s how a ski federation just stole snowboarding from actually a snowboard federation that had stuff going. It's so easy for them because they have so much power in the sport politician world, big TV companies and sponsors so it was like pretty much stealing candy from kids. (...) You know like, why wouldn't everybody stick together and (...) develop their own sport instead of being dictated from another group that doesn't have anything to do with snowboarding or action sport" (Terje Håkonsen, Attunga – Volcom).

Forklaringen på at kritiske røster mot snowboarding i OL er nærmest fraværende, og at entusiasmen øker, ligger i hvordan OL har påvirket organiseringen av internasjonal, men også nasjonal snowboarding. Sammen med Sport-management forskere på NIH, Universitetet i Bayreuth og Høgskolen Innlandet har jeg forsket på konsekvensene for organisering og styringsformer i snowboarding skapt av IOC sin beslutning om å gi FIS det olympiske ansvaret (Strittmatter et al. 2018).

To ulike konkurransesystem skaper frustrasjon

Siden OL i Nagano i 1998 har snowboarding hatt to dominerende konkurransesystem på internasjonalt nivå: Kommersielle arrangører av snowboardkonkurranser på den ene siden (Burton US Open, X Games, Air & Style, o.fl.) og forbundsstyrte konkurranser (FIS World Cup, FIS World Championships, OL) under OL-systemet på den andre siden.
Flere forskjellige internasjonale ligaer, kompliserte kvalifikasjonssystemer, overlappende og ukoordinerte konkurransekalendere har det skapt frustrasjon og utfordringer for toppidrettsutøverne og støtteapparat, men også for arrangører.
Konsekvensen er at snowboard-kjørerne blir tvunget til å forholde seg til to verdener: Det kommersielt orienterte bransje-baserte systemet og det tradisjonelle organiserte forbundssystemet. Dette er to systemer som fram til i dag ikke har vært lett å forene pga. av kulturforskjeller, maktkamper og pengeflyt. I tillegg har finansiell ustabilitet i snowboardbransjen påvirket konkurransefeltet.

Brobygging mellom to styringsformer

Nasjonale og internasjonale snowboard- og idrettsorganisasjoner har derfor innsett at et samarbeid mellom de to systemene kan hjelpe med slike utfordringer som internasjonal snowboarding har stått, - og fortsatt står - ovenfor. En sterk drift til tradisjonell medlemsbaserte systemer er pågående og veldig tydelig å se nå rett foran OL i Peyongchang. En av den mest prestisjefulle kommersielle snowboardkonkurransene, Air & Style, ble i 2017 en del av FIS World Cup. Dermed ble det tidligere helt uavhengig Air & Style, i 2017 et kvalifikasjonsarrangement for OL. Mange andre store arrangører har fulgt denne trenden med støtte fra utøvere og deres støtteapparat.

Viktig lærdom for andre actionsporter

Andre actionsporter, som skateboarding og surfing, og deres styrende organer, kan lære av den vanskelige historien som snowboard har opplevd. Tokyo 2020 er bare to og et halvt år frem i tid. Det er viktig at de to idrettene organiserer seg på en måte som beskytter verdien og kulturen til idrettene, samt at de får et bra støttesystem for utøverne. En forståelse av viktigheten av kommersielle aktører i disse idrettene, ikke bare som sponsorer, men som utviklere av arrangement, utstyr og konkurranser, er nødvendig for å organisere actionsporter på en god måte og samtidig beholde deres kultur. Samtidig er det viktig at kravene og reglementet som følger av IOC-systemet forstås, for at konflikter kan unngås eller håndteres på en konstruktiv måte.

IOC har ansvar for å styrke strukturene til actionsport i OL

For mange actionsport-fans er det flott at sportene blir mer synlig på TV og får mer oppmerksomhet. Men ved å inkludere actionsporter i OL-programmet har IOC ansvaret for å styrke strukturer i de unge sportene i harmoni med deres ungdomsdrevne og kommersielt drevene kultur. I snowboard sitt tilfelle viste det seg at IOCs beslutning om å velge FIS som det ansvarlige internasjonale forbundet, som da var fjernt fra snowboardkulturen, kan skape store utfordringer for subkulturer og idretter.

Brettforbund i Norge som internasjonal forbilde?

I Norge må nå skateboarderne organisere seg under NIF for å kunne sende utøverne til OL. Da medlemmene i Norsk Organisasjon for Rollebrett (NORB) bestemte seg for å bli del av Snowboardforbundet gjorde de et riktig grep. Begge idretter er brettidretter, og deler mange likheter hva gjelder kultur. Samtidig er Snowboardforbundet godt etablert under NIF og IOC-systemet, og har et stor nettverk av kommersielle aktører de jobber sammen med for å bevare de verdiene som snowboarding står for: Frihet, lek og egenorganisering av aktivitet. De siste månedene har i tillegg surferne vært i kontakt med snowboardforbundet og ytret ønsker om å bytte fra Seilforbundet til Snowboardforbundet – og styret i snowboardforbundet ble enige om å jobbe mot å etablere et felles «Brettforbund» på årsmøte i juni 2018.
Selv om det ser ut at Norge finner en veldig bra løsning for å få actionsporter organisert i OL-systemet, er dette ikke tilfelle i andre land. Mange nasjoner sliter med å få skateboard og surfing etablert under den internasjonal komiteen uten frykt for å bli slukt av de store forbundene, som ikke deler den kulturen som brettidrettene har. Selv om Norge er foregangsland, er det viktig at man nå har fokus på hvordan en OL-deltakelse kan bidra til å styrke brettidrettene.

Så heia Norge, heia Brettforbundet!

Litteratur

Strittmatter, A.M., Kilvinger, B., Bodemar, A., Skille, E.Å. & Kurscheidt, M. (2018). Dual governance structures in action sports: Institutionalization processes of professional snowboarding revisited. Sport in Society, forthcoming special issue on 'the professionalization of action sports: The changing roles of athletes, industry and media'.