I forskningsprosjektet European Fans In Training (EuroFIT) lokker vi menn inn i et livsstilsprogram ved at fotballklubben de elsker ruller det ut. Er det veien å gå for å få menn til å ta et tak i egen helse?

Av: Eivind Andersen og Glyn Roberts på vegne av EuroFIT

For veldig mange forskere i Norge og ellers i Europa, vil jeg tro, henger forskningsmidler fra EU høyt. Får man penger fra EU spytter staten inn en god slump ekstra penger, helt automatisk. Mange opplever at de for en gangs skyld har et litt mer romslig forskningsbudsjett, kanskje for første og siste gang i sin karriere. Vi er stolte av å ha kommet gjennom nåløyet til EU for å «slanke fotballsupportere» - som noen aviser hadde i sin tittel da de skrev om prosjektet. Kanskje vil noen også si «penger av EU for å trimme Klanen??» lett irritert når de hører om prosjektet. Men EuroFIT handler om mye mer enn å lufte 1500 kjernesupportere i 15 europeiske eliteklubber i 12 uker.

Ingen stjernespillere i sikte

Når vi reiser rundt i Europa og møter de andre forskerne fra England, Nederland og Portugal møtes vi gjerne på stadion til noen av de involverte klubbene i EuroFIT (Rosenborg, Vålerenga, Strømsgodset, Arsenal, Manchester City, Porto, Benfica, PSV m.fl.), ikke for å diskutere fotballproffenes ve og vel, men hvordan deres dedikerte og lojale supportere som ønsker en sunnere livsstil skal hjelpes til nettopp å oppnå det. Vi har altså fått sett mange fine stadioner, men bortsett fra at jeg rotet meg inn i garderoben til RBK da de skulle ta lagbilde, har jeg ikke sett snurten av stjernespillerne. Bra at jeg er tidligere håndballspiller og ikke har fulgt så nøye med på fotballen siden jeg holdt med Liverpool og John Barnes på 80-tallet. – En skam at det er jeg som får reise rundt, mener en av mine kompiser, som har tatovert slagordet til Juventus på ryggen.

Selv om utholdenhetsutøvere fnyser av treningsmengden til fotballspillerne er det i hvert fall ingen tvil om at de er betraktelig mer fysisk aktive, bedre trent og slankere enn de som følger dem tettest. Noe som vel underbygger at fysisk aktive rollemodeller må ligne litt på deg selv på mange måter – jeg blir inspirert av folk rundt meg som er litt mer aktive enn meg, men jeg føler liten trang til å trene styrke etter å ha sett Ronaldo flerre av seg trøya etter et avgjørende mål. Så hvorfor skal vi forske og fokusere på noe som ved første øyekast virker som en relativt sær og liten gruppe som fotballsupportere?

Det handler om flere enn kjernesupporterne

La meg røpe med en gang at vi har større ambisjoner enn å få fart på noen få fotballsupportere i våre 15 europeiske eliteklubber - for dette handler egentlig om menn. Det handler om gutta boys, som plutselig innser at helsa ikke er helt som den var før og som innser at kretslagspokalen ikke lenger kan få tilbake glansen uansett hvor mye man pusser på den. Det handler egentlig om vanlige menn som opplever at det ikke er noen tilbud der ute for å få litt drahjelp til å endre litt på egen livsstil.

Kjærlighet til klubben som drivstoff

Om ikke aktivitetsnivået er som før, så har de i hvert fall bevart kjærligheten til klubben. EuroFIT-programmet forsøker å kanalisere noe av denne trofaste og lidenskapelige energien, inn mot å jobbe med sitt eget fysiske aktivitetsnivå. Det 12 uker lange programmet, utviklet av oss forskerne, har som mål at deltagerne skal øke antall skritt og redusere tiden de sitter stille. Små endringer vil ha store effekter på helsen.

Programmet er skreddersydd for menn og bruker mye fotballsjargong. Vi prøver altså å gjøre noe som i utgangspunktet for mange oppleves som litt feminint, å passe på egen helse, til noe kult, spennende, eksklusivt og ikke minst maskulint. Dette forsøker vi å gjøre på mange måter; programmet kjøres i grupper i klubbens lokaler, trenerne er ikke tørre forskere med rare sveiser, men trenere i klubben som har fått kursing og en tykk manual av oss, og programmet er spekket med referanser til fotballen. For eksempel får de en aktivitetsmåler av oss på den første økten, med denne kan de få feedback på hvor mange skritt de har tatt og hvor mange minutter de har vært oppe på bena. Det spesielle her er at den første gangen de prøver den ut, så går de sammen med trenerne rundt på stadion og blir fortalt «innsidehistorier» om nåværende og tidligere storheter i klubben. Med andre ord får de en eksklusiv tilgang til klubbens innside.

Atferdsteorier i backfireren + Nils Arne Eggen på topp = aktive menn

Atferdspsykologien vi har i bunnen er bygget på kjente prinsipper som feedback, sosial støtte, mestring, enkle treningslæreprinsipper, som det å sette seg SMARTE mål og velrennomerte teorier som selvbestemmelsesteorien og måloppnåelsesteorien. Men det lille ekstra som vi tror er avgjørende for å skape varig endring, er at de får oppfølging og støtte fra klubben sin. Det er kanskje mer motiverende og vanskeligere å gi opp når klubben følger deg opp, og ikke minst når klubben tror på deg. Et annet eksempel på hvordan vi knytter klubb og deltager tett sammen er at trenerne finner og inviterer gjester til noen av øktene, gjester som er enten spillere eller kjente klubbfjes. Klubbene ordner også med ambassadører - legender i klubben som kommer innom for å si noen oppmuntrende ord på et par av øktene. Hvor stas er det ikke for de 100 mennene i Rosenborg når selveste Nils Arne Eggen kommer for å si at skal dere lykkes, så må dere gjøre som "troillungan"; bevege dere, spise sunt, sette dere mål og jobbe sammen som en gruppe for å gjøre hverandre gode – og kanskje litt: «Nå må dåkker ta dåkk sammen» (forsøk på trøndersk).

Vi tror og håper at mennene, gjennom EuroFIT-programmet i klubben, ikke bare øker sitt aktivitetsnivå og bedrer sin helse rett etter at programmet er ferdig, men at de også har skapt varige endringer, der det å være fysisk aktiv føles naturlig og enkelt. Vi bygger EuroFIT på kjente adferdspsykologiske teorier, men X-faktoren er at det er Rosenborg, Vålerenga og Strømsgodset som kjører programmet og ikke NIH. Som en av trønderkarene sa til avisa: "Hadde det vært Brann som styrte det her ville jeg ikke vært med. Ikke noe sånt Grethe Roede heller. Det er ekstra kult at det er nettopp Rosenborg."

Fra proff-EuroFIT til amatør-EuroFIT

Og da er vi tilbake til at dette handler mer om noen fotballsupportere. Selv om vi bryr oss veldig om hvordan alle disse 1500 individene gjør det, hvorvidt de f.eks. får presset blodtrykket sitt under 140/90, så forsøker vi å finne ut om effekten av et livsstilsprogram er mer effektivt på kort og lang sikt enn lignende programmer, om målgruppen er mer interessert i å «ta i et tak» for å få varige endringer hvis programmet kommer fra noen du bryr deg veldig om (les klubben). Hvis vi lykkes (vi har allerede lykkes i å skape interesse - 100 menn i hver klubb er rekruttert og det på 1-3 dager!) så kan programmet, med små endringer, også rulles ut til andre supportere innen andre idretter. Vi har også ambisjoner om å justere og inkludere kvinner etter hvert - kvinnelige fans, i tillegg til konene og familiene til de vi nå jobber med.

Tidligere har det meste av livsstilsprogrammer typisk blitt kjørt av forskere/eksperter på universiteter og sykehus. Mange har lykkes i å skape kortvarige endringer, mens de langvarige endringene, de vi er aller mest interessert i, har vært noe skuffende. Når mange millioner mennesker er for lite aktive og veier for mye blir denne modellen kostnadskrevende.

Når programmet og oppskriften er ferdig slipt skal det ikke lenger være behov for assistanse fra oss forskere. Målet er at hvilken som helst klubb skal kunne plukke opp oppskriften, og sparke/slå/kaste det hele i gang.

Kanskje vi om noen år har samfunnsavdelinger i alle større fotballklubber, og i andre idretter i Norge, som alle jobber med folkehelse. Kanskje om noen år så er støtteapparatet til supporterne like stort og profesjonelt som hos spillerne?

Ha en strålende og aktiv pre-season!