Av Thomas Losnegard, Seksjon for fysisk prestasjonsevne ved Norges idrettshøgskole

Den gjennomsnittlige hastigheten i langrenn (World-cup) har økt med ca. 10 prosent de siste 15 årene. Det har medført at dagens løpere bruker mer av de såkalte «høyhastighetsteknikkene» som i klassisk langrenn er staking. Dette setter krav til at reglement følges og at juryen slår ned på såkalt «ureglementert retningsforandring» (skøytetak i sving eller hyppig sporbytte). Men problemet er i hovedsak ikke knyttet til eliten. Det er bredden jeg er mest bekymret for. Under angir jeg fem grunner for å avvikle klassisk langrenn (og tre for å beholde den).

1) Var det vinneren som vant?

Spenningen i åpningsrennet på Beitostølen var i hovedsak knyttet til om det var vinneren som vant. Martin J. Sundby var klart best, men hadde gjennomført en «ureglementert retningsforandring» i en sving og ble senere disket. Diskvalifikasjonen var grei nok, men for den vanlige seer blir slike innfløkte regler nærmest umulig å forstå.

Intervallstart er i utgangspunktet vanskelig å forstå for andre enn folk fra Norden (spør amerikanere). Når vi i tillegg skal forholde oss til en jury som bestemmer hvem som vinner, begynner det virkelig å bli utfordrende. I dagens verden vil interessen rundt langrenn forsvinne om man må vente 5-10 minutter ETTER rennet for å vite hvem som egentlig vant.

2) Håndtering av regelverk

Under internasjonale konkurranser som World-cup, OL eller VM vil man kunne håndheve reglementet. Her konkurrerer relativt få utøvere og det finnes økonomiske ressurser til å kontrollere «juks» ned til minste detalj. Derimot vil det være svært vanskelig (les umulig) under Norges-cup for juniorer der 600-700 utøvere konkurrerer. De som starter sist under slike dager har ofte ikke mulighet til å benytte spor i svinger. Jeg ser for meg foreldre i kamuflert uniform som filmer andre unger i håp om å kunne finne «ureglementert retningsforandring».

3) Utstyrshysteriet

Igjen ikke noe problem for eliten, de får utstyr. Men for barn/unge med foreldre med lav eller gjennomsnittlig inntekt, er langrenn en stor budsjettpost i husholdningen. Sko (skøyting, klassisk og kombi-sko), staver (opptil flere lengder?), samt bindinger koster kroner. I tillegg skal man ha ulike ski for ulikt føre, og ski i våre dager er dyrt. Det ryktes også om at rene «stake-ski» (klassisk ski uten «rubbesone») nå er et must. På listen finner vi også et betydelig antall smurningsalternativer. Ved å begrense til én stilart (friteknikk) vil kostnadene til utstyr reduseres, noe som igjen kan bedre rekruttering.

4) Preparering av ski

Skismurning er en egen vitenskap og er DYRT. Lettere blir det ikke om man skal kombinere feste og glid. Mange resultatlister opp gjennom historien kan i stor grad baseres på ferdigheter i smørebua. Dette setter store krav til foreldrene (som oftest smører), men ikke alle synes skismøring er verdens mest gøyale hobby. Ved å ha kun fristil vil trolig forutsetningene for å konkurrere på like vilkår bli bedre.

5) Ingen bekymring for mosjonister

Selv om man fjerner klassisk som konkurranseform på høyere nivå, betyr ikke dette at man behøver å fjerne klassisk langrenn. I store turrenn vil mange fortsatt sverge til klassisk (f.eks. Skarverennet). Som treningsform vil klassisk bestå (skiskyttere trener mye klassisk som alternativ bevegelsesform).

Tre argumenter for å beholde klassisk langrenn

1) Mangfoldet

Noe av det unike aspektet ved langrenn er de forskjellige teknikkene. Langrenn er i dag den eneste skiidretten som har klassisk som konkurranseform. Skiskyting og kombinert har begge konvertert til kun fristil. Ved å ta bort klassisk vil kanskje idretten bli «fattigere»? I skøyting har vi sett en utvikling i retning av mer bruk av dobbeldans. Kanskje vil langrenn kun bestå av dobbeldans?

2) Utviklingen av sporten

Staking i langrenn har utviklet sporten med tanke på hva som er mulig. Økt bruk av staking har også medført et betydelig fokus på å bedre utholdenhet i overkroppen. En forbedring av disse egenskapene kan også ha påvirket utviklingen i dobbeldans (skøyteteknikk) de senere år.

3) OL-programmet

Langrenn har i dag seks konkurranser i OL. Ved å kutte ut klassisk, kan det være utfordrende for toppene i det internasjonale skiforbundet å forsvare seks øvelser. Fellesstart med skibytte vil naturlig nok forsvinne.